Tips om depresjonsnettsted

[tjohei]

Jeg kom over denne siden på interenett da jeg søkte på depresjon. Den er dansk, men blir brukt flittig av brukerne. Ville bare tipse om den. Noen som vet om en tilsvarende side på norsk. Det som er fint med denne siden er at det er chat der. Hyggelig om det blir noen flere norske der etterhvert. Jeg tror jeg er den eneste. http://www.depnet.dk/

[serenity777]

www.deppa.com

Jeg bruker det ikke selv.

[100%ull]

Vil anbefale deg å ikke bruke slike arenaer...

En kan bli lett for å sulle seg inn i for mye depresjoner...og bli mer psyk...depresjoner smitter...

Kom deg ut blant de som ikke er deppa..munterhet smitter også =)

[lealaus]

www.deppa.com

Jeg bruker det ikke selv.

Jeg har vært på deppa.com noen år og ble nesten avhengig. I starten var det fint å "treffe" likesinnede, men relativt kjapt ble det hele ei depressiv suppe, og jeg ble bare dratt med i malstrømmen. Kan si med hånden på hjertet at det er godt å være ute av det og heller treffe folk i RL - enten de er såkalte "optimister" eller "pessimister" er RL langt å foretrekke. Jeg treffer både folk som sliter og såkalte "normale" - vi er egentlig ikke så ulike når det kommer til stykket..

[serenity777]

Jeg har vært på deppa.com noen år og ble nesten avhengig. I starten var det fint å "treffe" likesinnede, men relativt kjapt ble det hele ei depressiv suppe, og jeg ble bare dratt med i malstrømmen. Kan si med hånden på hjertet at det er godt å være ute av det og heller treffe folk i RL - enten de er såkalte "optimister" eller "pessimister" er RL langt å foretrekke. Jeg treffer både folk som sliter og såkalte "normale" - vi er egentlig ikke så ulike når det kommer til stykket..

Jepp, enig med deg. Dette er det eneste psyk. stedet jeg surfer på. Men skal slutte her og, etter i kveld. Får jo aldri svar fra NHD alikevel.

[tjohei]

Vil anbefale deg å ikke bruke slike arenaer...

En kan bli lett for å sulle seg inn i for mye depresjoner...og bli mer psyk...depresjoner smitter...

Kom deg ut blant de som ikke er deppa..munterhet smitter også =)

Føler at jeg ikke greier å være så glad som de andre. Er enig at man ikke skal omgås mennesker som trekker en ned, men har ikke fått inntrykk av at det er deppesteming på chatten, heller omvendt, men at de er åpen for å snakke om problemer også.

[tjohei]

Jeg har vært på deppa.com noen år og ble nesten avhengig. I starten var det fint å "treffe" likesinnede, men relativt kjapt ble det hele ei depressiv suppe, og jeg ble bare dratt med i malstrømmen. Kan si med hånden på hjertet at det er godt å være ute av det og heller treffe folk i RL - enten de er såkalte "optimister" eller "pessimister" er RL langt å foretrekke. Jeg treffer både folk som sliter og såkalte "normale" - vi er egentlig ikke så ulike når det kommer til stykket..

På hvilke steder møter du folk i RL?

[lealaus]

På hvilke steder møter du folk i RL?

Det er litt forskjellig. Noen er gamle venner jeg har tatt opp kontakten igjen med. Noen er nye venner jeg har blitt kjent med gjennom kor eller litteraturgruppe eller folk jeg bare rett og slett har kommet i prat med ett eller annet sted og blitt kjent med. Noen veldig få er folk jeg har holdt kontakten med etter innleggelser. Og selvfølgelig gjennom jobben, både kolleger og andre folk jeg treffer der (For ti år siden var jeg forøvrig i ferd med å forsone meg med et liv som 100% ufør - nå har jeg jobba på samme sted i 7 år - 50%).

[tjohei]

Det er litt forskjellig. Noen er gamle venner jeg har tatt opp kontakten igjen med. Noen er nye venner jeg har blitt kjent med gjennom kor eller litteraturgruppe eller folk jeg bare rett og slett har kommet i prat med ett eller annet sted og blitt kjent med. Noen veldig få er folk jeg har holdt kontakten med etter innleggelser. Og selvfølgelig gjennom jobben, både kolleger og andre folk jeg treffer der (For ti år siden var jeg forøvrig i ferd med å forsone meg med et liv som 100% ufør - nå har jeg jobba på samme sted i 7 år - 50%).

Bra jobbet!

[lealaus]

Bra jobbet!

Takk!

Det kommer ikke rekandes på ei fjøl - jeg har måttet jobbe for det (ikke minst en oppjustering av selvtilliten og troen på meg selv, takke for komplimenter og ta dem til meg, faktisk tro på folk når de har gode tilbakemeldinger, tørre å blottstille meg, kanskje til og med be om tilbakemeldinger hvis jeg er usikker...).

Men etterhvert som jeg har turt stole på suksesser, blir det stadig lettere.