Hvorfor jeg er deppa?

[DOLemannen]

Jeg lurer på hvorfor jeg er deppa?

DET har jeg vel ikke spurt om tidligere...? Eller...?

Kanskje det har noe med at jeg stiller så store krav til meg selv at jeg ikke makter å oppnå målene og drømmene mine... og dermed ender opp med å ha perioder med total inativitet...

Jeg vet ikke. Men det gir mening. Hva tror dere?

[Gjest betraktninger]

Det er jo et paradoks at vi som bor i et av verdens beste land, på alle måter, også har så mange som sliter med depresjon. Jeg tror det for noen kan skyldes, som du er inne på, for høye krav til seg selv.

-Vi skal prestere og yte og gjøre karriere samtidig som vi har et flott hus, stor bil, pen og velstelt familie og gjerne hund. På toppen skal vi være i god form, og gjerne både løpe, sykle og gå Birkebeineren på ski. For ikke å snakke om Vasaloppet, Trondheim-Oslo osv....

I andre steder av verden prøver fok å overleve på en neve ris om dagen, selger kroppen sin på gata og leter etter brukbare ting på søpledynga. men for de virkelig deprimerte hjelper dog ikke dette perspektivet særlig mye.

[DOLemannen]

Det er jo et paradoks at vi som bor i et av verdens beste land, på alle måter, også har så mange som sliter med depresjon. Jeg tror det for noen kan skyldes, som du er inne på, for høye krav til seg selv.

-Vi skal prestere og yte og gjøre karriere samtidig som vi har et flott hus, stor bil, pen og velstelt familie og gjerne hund. På toppen skal vi være i god form, og gjerne både løpe, sykle og gå Birkebeineren på ski. For ikke å snakke om Vasaloppet, Trondheim-Oslo osv....

I andre steder av verden prøver fok å overleve på en neve ris om dagen, selger kroppen sin på gata og leter etter brukbare ting på søpledynga. men for de virkelig deprimerte hjelper dog ikke dette perspektivet særlig mye.

Det føles ganske feil å føle at en ikke har det "bra nok", når det visselig er slik, ja... så det å tenke på at andre har det verre får en vel bare til å føle seg enda verre; altså fordi man føler seg umoralsk i tillegg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er i de fleste tilfeller umulig å si noe fornuftig om årsaken til en persons depresjon uten å gå særdeles nøyaktig inn i livshistorien og sykehistorien.

[DOLemannen]

Det er i de fleste tilfeller umulig å si noe fornuftig om årsaken til en persons depresjon uten å gå særdeles nøyaktig inn i livshistorien og sykehistorien.

Da blir det kanskje opp til hva man selv føler...

Jeg føler veldig at jeg blir deprimert etter å ha gått løs på vanskelige oppgaver, som jeg selvsagt ikke alltid mestrer, i og med at de er vanselige for meg. Klarer jeg det er det derimot veldig bra for meg, men likevel blir det aldri nok, og før eller senere vil det jo være noe jeg ikke klarer. (Disse "oppgavene" jeg snakker om er ofte ting som er helt uavhengige av studiesituasjon, det kan fint være ting jeg har lyst til å bli flink innen uten at jeg oppnår noe uminnelbart.)

[Gjest betraktninger]

Det føles ganske feil å føle at en ikke har det "bra nok", når det visselig er slik, ja... så det å tenke på at andre har det verre får en vel bare til å føle seg enda verre; altså fordi man føler seg umoralsk i tillegg.

''så det å tenke på at andre har det verre får en vel bare til å føle seg enda verre; altså fordi man føler seg umoralsk i tillegg.''

Sant nok.

[tjohei]

Tror det kan være en sammenheng mellom egne mål og ambisjoner og det man ikke greier å oppnå. Da er det lett å bli deprimert. Jeg er f.eks. deprimert på grunn av livet mitt som har blitt så skjevt. Vanskelig å være fornøyd med en praksisplass gjennom nav.

[DOLemannen]

Tror det kan være en sammenheng mellom egne mål og ambisjoner og det man ikke greier å oppnå. Da er det lett å bli deprimert. Jeg er f.eks. deprimert på grunn av livet mitt som har blitt så skjevt. Vanskelig å være fornøyd med en praksisplass gjennom nav.

Ja. Akkurat. =(

[tjohei]

Det føles ganske feil å føle at en ikke har det "bra nok", når det visselig er slik, ja... så det å tenke på at andre har det verre får en vel bare til å føle seg enda verre; altså fordi man føler seg umoralsk i tillegg.

Jeg føler at i vårt samfunn danner man sin identitet gjennom hva man jobber med. Har man brukt mye krefter på en utdanning man ikke får bruk for på grunn av begrensninger er det en naturlig reaksjon å bli deprimert. Men hvis man ser mer nøkternt og realistisk på virkeligheten er den ikke så ille likevel. Vi er heldige som bor i Norge og får støtte fra nav. I andre land blir man vel mer eller mindre satt på gata.

[DOLemannen]

Jeg føler at i vårt samfunn danner man sin identitet gjennom hva man jobber med. Har man brukt mye krefter på en utdanning man ikke får bruk for på grunn av begrensninger er det en naturlig reaksjon å bli deprimert. Men hvis man ser mer nøkternt og realistisk på virkeligheten er den ikke så ille likevel. Vi er heldige som bor i Norge og får støtte fra nav. I andre land blir man vel mer eller mindre satt på gata.

Ja, klart vi er heldige.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da blir det kanskje opp til hva man selv føler...

Jeg føler veldig at jeg blir deprimert etter å ha gått løs på vanskelige oppgaver, som jeg selvsagt ikke alltid mestrer, i og med at de er vanselige for meg. Klarer jeg det er det derimot veldig bra for meg, men likevel blir det aldri nok, og før eller senere vil det jo være noe jeg ikke klarer. (Disse "oppgavene" jeg snakker om er ofte ting som er helt uavhengige av studiesituasjon, det kan fint være ting jeg har lyst til å bli flink innen uten at jeg oppnår noe uminnelbart.)

Jeg tror vi snakker forbi hverandre. Jeg snakker om sykdommen depresjon.

Jeg tror du snakker om noe slikt som å bli lei seg/trist. Det er noe alle blir av og til, og er ikke en sykdom.

[DOLemannen]

Jeg tror vi snakker forbi hverandre. Jeg snakker om sykdommen depresjon.

Jeg tror du snakker om noe slikt som å bli lei seg/trist. Det er noe alle blir av og til, og er ikke en sykdom.

Sant nok.

[DOLemannen]

Jeg tror vi snakker forbi hverandre. Jeg snakker om sykdommen depresjon.

Jeg tror du snakker om noe slikt som å bli lei seg/trist. Det er noe alle blir av og til, og er ikke en sykdom.

Mener du jeg ikke trenger antidepressiva?

Føler at de har hjulpet meg... ikke like mye AP, men litt...

[Gjest Zyprexus]

Jeg tror vi snakker forbi hverandre. Jeg snakker om sykdommen depresjon.

Jeg tror du snakker om noe slikt som å bli lei seg/trist. Det er noe alle blir av og til, og er ikke en sykdom.

Så om jeg har en reell grunn til å være trist/lei meg så kalles det ikke depresjon? Om jeg f.eks er ensom, ikke har noen å være sammen med, og er lei meg for det så er ikke det å være deprimert?