kjære menstruasjon...kom til meg

[Gjest nei-ikke-i-dag]

Ønsker mensen så snart som mulig.

De siste to-tre dagene har vært fæle.

Alle rundt meg irriterer vettet av meg. Alt det de andre sier tolkes i verste mening av meg. Alt jeg sier selv, kritiserer jeg like mye og blir sint på meg selv.

Heldigvis gjenkjenner jeg dette som PMS- og jeg vet at "roen senker seg" når mensen dukker opp.

Så please- mensen kom til meg.

[Gjest togli]

Har du født barn? Hvis ikke, så kjapp deg å produsere noen Jeg var som deg før jeg fikk barn (har tre), men ble bedre etter hver fødsel. Nå har jeg så og si ingen PMS-plager og det er deeeeilig )

Kjenner igjen følelsen når mensen endelig kommer - plutselig er man lykkelig igjen *hehe*

[Gjest nei-ikke-i-dag]

Har du født barn? Hvis ikke, så kjapp deg å produsere noen Jeg var som deg før jeg fikk barn (har tre), men ble bedre etter hver fødsel. Nå har jeg så og si ingen PMS-plager og det er deeeeilig )

Kjenner igjen følelsen når mensen endelig kommer - plutselig er man lykkelig igjen *hehe*

Jeg har barn. PMS har blitt verre med årene.

Heldigvis varer det ikke mange dager, men det er fælt mens det står på.

Det verste er at selvtillitten blir omtrent ikke-eksisterende og at alt tolkes feil (ja, du ser jeg skjønner jo at det er jeg selv som misforstår). Blir så sint og misfornøyd med meg selv- og alle andre rundt meg. Tror jeg kan beskrive disse 2-4 dagene som dager full av "negativ tankekjør" . Jeg mistolker de andre, og legger alt i eget disfavør. Blir mer og mer sint og lei meg. Tunge dager, kort sagt.

Vel- jeg må bare legge til at jeg er så glad for at jeg har 24-26 dager i måneden hvor jeg hovedsakelig er positiv og liker alle rundt meg. :-)

[Gjest togli]

Jeg har barn. PMS har blitt verre med årene.

Heldigvis varer det ikke mange dager, men det er fælt mens det står på.

Det verste er at selvtillitten blir omtrent ikke-eksisterende og at alt tolkes feil (ja, du ser jeg skjønner jo at det er jeg selv som misforstår). Blir så sint og misfornøyd med meg selv- og alle andre rundt meg. Tror jeg kan beskrive disse 2-4 dagene som dager full av "negativ tankekjør" . Jeg mistolker de andre, og legger alt i eget disfavør. Blir mer og mer sint og lei meg. Tunge dager, kort sagt.

Vel- jeg må bare legge til at jeg er så glad for at jeg har 24-26 dager i måneden hvor jeg hovedsakelig er positiv og liker alle rundt meg. :-)

Ok, rart hvor ulikt hormonene kan påvirke oss... For min del har jeg både fått kortere mensperioder, mindre PMS, samt mindre blødninger etter fødslene - men tror jeg er blant de heldige der...

[Gjest Elextra]

Når jeg leste overskriften din trodde jeg det var en som var uplanlagt gravid som skrev - så du får bare glede deg over at det ikke er så ille :-)

[AneM1365380603]

Jeg kjenner meg litt igjen, men etter jeg forsto hva humøret kom av, så har jeg faktisk greid å tenke klart slik at jeg ikke lar det gå ut over noen. Det hjelper også å informere partneren. Når jeg sier at jeg kjenner pms'en komme, så er han så søt at jeg ikke klarer å være sur

Det er jo i grunnen vårt problem, så det beste er om en klarer å finne tankemønstre som ikke lar det gå ut over andre

[Gjest nei-ikke-i-dag]

Jeg kjenner meg litt igjen, men etter jeg forsto hva humøret kom av, så har jeg faktisk greid å tenke klart slik at jeg ikke lar det gå ut over noen. Det hjelper også å informere partneren. Når jeg sier at jeg kjenner pms'en komme, så er han så søt at jeg ikke klarer å være sur

Det er jo i grunnen vårt problem, så det beste er om en klarer å finne tankemønstre som ikke lar det gå ut over andre

''Det er jo i grunnen vårt problem, så det beste er om en klarer å finne tankemønstre som ikke lar det gå ut over andre :)''

Enig.

Jeg er bevisst på tankemønstre, og er generelt positiv. Men de 2-4 dagene "mister jeg grepet", dessverre. "Beskytter" andre ved å ville holde meg for meg selv mens det står på. Det innvendige kaoset som oppstår under PMS er så vondt og fælt, og jeg kan bare prise meg lykkelig over at jeg ikke har det slik til hverdags. :-)