Selvoppfyllende profeti

[DOLemannen]

En av de store oppdagelsene jeg har gjort her i livet, er at det er en selvoppfyllende profeti ved det å være paranoid... hvis man føler at andre vil en vondt, så viser det seg at de etterhvert faktisk vil det...

Hvordan kan det være sånn?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ikke sikkert det er sånn.

Men, ...... Det er over tid en enorm påkjenning å omgås paranoide. Det å hele tiden bli mistenkt for å ville den andre vondt, for løgn og bedrag osv. Det er som å ha en sykelig sjalu partner. Til slutt blir folk så lei at de ønsker den paranoide dit p.... gror.

[DOLemannen]

Det er ikke sikkert det er sånn.

Men, ...... Det er over tid en enorm påkjenning å omgås paranoide. Det å hele tiden bli mistenkt for å ville den andre vondt, for løgn og bedrag osv. Det er som å ha en sykelig sjalu partner. Til slutt blir folk så lei at de ønsker den paranoide dit p.... gror.

Jeg har opplevd dette i flere sammenhenger, og det som skjer er at sykdommen opprettholdes...

[DOLemannen]

Det er ikke sikkert det er sånn.

Men, ...... Det er over tid en enorm påkjenning å omgås paranoide. Det å hele tiden bli mistenkt for å ville den andre vondt, for løgn og bedrag osv. Det er som å ha en sykelig sjalu partner. Til slutt blir folk så lei at de ønsker den paranoide dit p.... gror.

Men med meg er det kanskje ikke paranoiaen som er problemet, men heller en slags umoden, ondsinnet personlighet...

Blir jo det samme, da.

Man høster som man sår.

[Gjest knutemor]

Det er ikke sikkert det er sånn.

Men, ...... Det er over tid en enorm påkjenning å omgås paranoide. Det å hele tiden bli mistenkt for å ville den andre vondt, for løgn og bedrag osv. Det er som å ha en sykelig sjalu partner. Til slutt blir folk så lei at de ønsker den paranoide dit p.... gror.

Men hva skjer hvis man faktisk bekrefter det de ikke ønsker å høre? Feks en som hele tiden spør: liker du meg? Tror du jeg er dum? Har du en annen? Hvis man da sier, ja jeg synes du er kjempedum. Jeg er utro, og du er en dust. Hvordan vil det gå med personen da?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men hva skjer hvis man faktisk bekrefter det de ikke ønsker å høre? Feks en som hele tiden spør: liker du meg? Tror du jeg er dum? Har du en annen? Hvis man da sier, ja jeg synes du er kjempedum. Jeg er utro, og du er en dust. Hvordan vil det gå med personen da?

Gamle Retterstøls forskning på (sjalusi)paranoide psykoser viste at falske "tilståelser" i den hensikt å få fred, gjorde de paranoide enda verre. Det er definitivt ikke veien å gå!

[AneM1365380603]

Ei i familien har alltid gått rundt og klaget over at ingen besøker henne, i tillegg til generell klaging på hvor ignorert hun blir. Nå viser det seg at hun fikk rett. Ingen besøker henne lenger.

[DOLemannen]

Ei i familien har alltid gått rundt og klaget over at ingen besøker henne, i tillegg til generell klaging på hvor ignorert hun blir. Nå viser det seg at hun fikk rett. Ingen besøker henne lenger.

Ja, det viser seg jo på flere områder.

[DOLemannen]

Ei i familien har alltid gått rundt og klaget over at ingen besøker henne, i tillegg til generell klaging på hvor ignorert hun blir. Nå viser det seg at hun fikk rett. Ingen besøker henne lenger.

Jeg klager jo hele tiden på at alle hater meg etc, og da blir jo folk lei.

[AneM1365380603]

Jeg klager jo hele tiden på at alle hater meg etc, og da blir jo folk lei.

Klaging hele tiden er så slitsomt. Prøv å finne noe kjekt å snakke om også En blir rett og slett grinete av å kun ta negative ord i sin munn, og det motsatte kjenner en ved positive ord

[hidi, the scorpion]

Jeg klager jo hele tiden på at alle hater meg etc, og da blir jo folk lei.

Ingen liker konstant klaging, men du har jo gode dager og har mye å bidra med;))

[Gjest Auroria]

Skjønner hva du mener. Jeg er også paranoid tror jeg. Men fortsatt ikke sikker på om jeg virkelig er paranoid eller om folk faktisk ikke liker meg. Jeg går jo ikke rundt og spør folk om de ikke liker meg. Har bare en sterk magefølelse om at de ikke gjør det og så får jeg det svært ofte bekreftet en stund senere, enten av dem selv (både direkte og indirekte) eller gjennom andre. Og da blir man jo ikke akkurat mindre paranoid og får et sterkere selvbilde..

Jeg har "slått meg til ro" med at ikke alle liker meg og at de som ikke liker meg er usikre fordi jeg er litt spesiel og kan virke litt arrogant av og til fordi jeg er sjenert og usikker.

Av de som ikke liker meg, er det faktisk få som virkelig kjenner meg. De fleste har faktisk bestemt seg for å ikke like meg før de har snakt med meg. Har ei venninne som har fortalt at hun ikke likte meg i starten, før hun kjente meg. Dette har hun forklart med at jeg var så pen og hun så på meg som en trussel.

Dette har jeg tenkt litt på i senere tid, når jenter jeg ikke kjenner ikke liker meg og det hjelper litt på..

Dette finnes så mange ubehagelige mennesker der ute, så det er all grunn til å bli litt småparanoid. Alt annet ville nesten vært naivt..