Usosial med megasosial kollega

[Gjest Angst av sosial]

Jeg er ikke særlig sosial av meg. Liker best å jobbe selvstendig og være for meg selv, men kan være sosial hvis jeg vil og da er jeg veldig på. Derfor er det ikke alle som får en opplevelse av at jeg egentlig er usosial av meg.

Der jeg jobber nå, er det et ganske lite og tett arbeidsmiljø og det er heller ikke så veldig travelt for tiden, dermed blir det mye rom får prat mellom kollegene. Jeg er god på "tørrprat", men ikke så åpen av meg og hater sladder. Er heller ikke så interessert i å høre på andres sladder eller innerste følelser og problemer. men prøver så godt jeg kan å være en god lytter og jatte med.

I det siste har det derimot blitt litt mye fra en kollega. Hun er oppi en livskrise for øyeblikket og nå gruer jeg meg rett og slett til å gå på jobb for å høre på hennes frustrasjoner. Jeg vil jo ikke være avvisende når hun har det vondt, men hvorfor kommer hun til MEG? Jeg vil jo bare være i fred, men det kan jeg jo ikke si. Hvordan kan jeg få være i fred uten å være uhøflig og ufølsom kollega?

Har vurdert andre arbeidsplasser, men det er det samme overalt og ønsker heller ikke å jobbe i større og mer travelt arbeidsmiljø, der det er større grobunn for konflikter. Konflikter i arbeidsmiljøet er verst av alt!

[Gjest khjkh]

Du kan avvise henne litt uten å være frekk. Ved å være en veldig god lytter er det lett for henne å bruke deg til å snakke med. Du kan si at du må jobbe med noe (men det er vel vanskelig når dere har lite å gjøre...du kan ha et ekstra prosjekt på gang). Du kan svare lett og kortfattet at dette ordner seg etc og begynne å snakke om noe annet. Du kan være tilgjengelig av og til, men vise at det ikke er bestandig du orker snakke om så personlige ting (vær opptatt med noe annet som datamaskinen mens hun snakker med deg). Du kan legge litt føringer selv. Du kan vise interesse for henne uten at du lar henne overrumple deg. Tar hun ingen hint er det mulig hun mangler sosiale antenner.