Sjalusi eller....

[Gjest 27TM]

Jeg er sammen med en fra latinamerika og det er en kjent ting at mannfolk derfra er mer sjalu enn andre steder. Men når kan man si at denne type adferd går for lang til noe annet enn sjalusi? Jeg har hatt en del oppsurde opplevelser med typen min som er i ferd med å bryte forholdet vårt. Første gangen var vi på ferie sammen å gikk rundt med guid i en gruppe som fortalte om historie osv. En av disse guidene var en utrolig dyktig forteller. Fra mitt stå sted så var det mer interessant å oppservere gruppedynamikken og hvordan guiden klarte å fange oppmerksomheten på den måten han gjorde, jeg er urdannet markedsfører så menneskelig adferd er på en måte det jeg jobber med og interessant for meg. Noe typen min la seg merke i. Det som undrer meg så veldig meg typen min er at i det øyeblikket han ble sint så var oppmerksomheten min på guiden og det han sa og ikke noe annet. Ikke hadde typen min sakt noe eller spurt meg om hva jeg dreiv med. Plutselig mens vi står i gruppen å hører på guiden så går typen min ut av gruppen å begynner å vandre rundt, først så trodde jeg han kanskje hadde fått en tlf som han tok. Og etter noen minutter vinket han på meg at jeg skulle komme, så jeg gikk da mot han for å høre hva det var. Når jeg kommer til han skriker han i annsiktet mitt «vil du at jeg skal introdusere deg for han», jeg skjønner ingenting unntatt at han er forbannet. Jeg spør om hva han mener, men det måtte jeg da vite og jeg spør om det er noen han kjenner som jeg skal hilse på, men får ikke noe svar på hva som plager han. Han ville gå vekk fra det området og jeg spør hvorfor det, det er jo mer å se som han ville. Da fikk jeg kommentarer som at jeg ville bli fordi jeg ville fortsette å flørte med han duden, jeg skjønner fortsatt ikke hva han prater om. Jeg ender opp med å si at vi går, jeg var ikke den som var interessert i å se det som var igjen og han duden skjønte jeg mindre av. Vi går ut fra området og et stykke unna. Han er fortsatt dritt forbanna, et temperamang som skremmer meg litt faktisk siden jeg ikke skjønner hvorfor han er så sint. Det eneste jeg skjønner er at han er forbanna fordi jeg har sett på en dud eller flørtet. Vi setter oss ned på en trapp å da får jeg endelig svar på hva som skjer. Det jeg hadde gjort som gjorde han forbanna var at jeg hadde sett på en av guttene som var i gruppen. Og da han gikk rundt skulle han bare sjekke omstendighetene om hva som kom til å skje hvis han gikk. For denne gutten sto rett bak meg å flørtet med meg å jeg tilbake til han. Da sa jeg til han at jeg vet ikke hvem som sto bak meg for jeg har ikke øyne i nakken, det jeg følgte med på var guiden. Nei det hadde jeg ikke gjort ut i fra typen min sitt stå sted for han hadde sett hva jeg hadde gjort. Da han gikk påsto han at jeg hadde smilt og flørtet til denne gutten som sto bak meg, men sanheten var at jeg lo av en vits guiden fortalte. Jeg spurte typen min om hvordan han kan være så sikker på det, han var jo ikke der, han sto jo mange meter unna. Man kan jo seriøst ikke bare annklage noen på den måten der når han ikke er der selv. Nei han hadde sett at jeg så på han å smilte han og det hadde jeg gjort fra første stund.. Igjen måtte jeg spørre hva som gjør han så sikker på det for jeg hadde solbriller på meg, så han har umulig sett hvor jeg så. Da svarer typen min meg med at han er ikke dum og han kan sanse det. Jeg forklarte at jeg synes det er interessant å oppservere spesielt når guiden er så dyktig forteller som denne og at gruppen og dynamikken er interessan for meg og at jeg så på alle, osv, osv.. Uansett hva jeg sa så hadde han bestemt hva sannheten var og slik var det å fredig med sak. Jeg sa til han at jeg finner meg ikke i at du bare bestemmer deg for hva jeg tenker å gjør på denne måten, det var faktisk han som overtolket eller hva man kan kalle det her..................................................................................................................................................................................................................................................................Nå er vi i hjemmlandet hans og det er mye som er annerledes her fra Norge. Vi skulle vaske bilen over og under. Vi går ut av bilen og er på vei inn for å betale for vasken. Jeg ser meg rundt mens vi går for det var en falleferdig plass der ansatte vasket bilen for deg. Mens jeg ser går han ca 2 skritt forran meg å jeg forteller hvordan det er i Norge. På vei bort til der man betaler var det to eller 3 andre mannfolk som sto å snakket som vi måtte gå forbi. Siden jeg gikk så sakte å bak han ble han forbanna igjen likt som sist, denne gangen gikk jeg sakte og bak han fordi jeg ville hvise meg frem for de mannfolkene som sto der. Denne gangen var jeg så oppgitt at jeg gikk bare å satte meg på benken utenfor butikken der. Han kjefter å står i, mens jeg er ganske så passiv. Jeg venter på at han skal roe seg ned. Da vi kommer hjem sitter vi i bilen å jeg gjør det veldig tydelig for han at det er helt uakseptabelt å annklage meg for slik. Hadde jeg villet sett på andre ville jeg da også ha vært singel, jeg er da virkelig ikke interessert i å drive på slik i de hele tatt. Å sa at denne atferden må ta slutt for jeg nekter å være i et forhold der typen min dikter opp historier på denne måten. Jeg nekter å bli behandlet slik og er det å bryte forholdet så får det være................................................................................................................................................................................................................................................................. Vi er fortsatt sammen inn til videre. Han sier at han forstår at han må forandre seg å at problemet ligger hos han. Skal jeg være ærlig har jeg ikke mye tro på han. Kanskje han skjerper seg for en stund, men denne type oppførsel synes jeg forteller mye om mentaliteten hans. Akkurat nå er han på jobb og jeg ser han ikke før om mange uker. Avstanden gjør at han ser hvor viktig jeg er for han osv osv og at han virkelig skal jobbe med seg selv. Jeg håper jo selfølgelig at det skal endres, men tror ikke på det, men nok til at jeg fortsatt er sammen med han. Ut i fra oppførselen hans opplever jeg en som har stort behov for kontroll og kanskje makt. Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger på hva dere andre tenker om dette. For meg virker det som om det er mer eller noe annet et sjalusi, nesten syklig.. Når kan man si at denne type adferd går for lang til noe annet enn sjalusi?

[Gjest prust]

Det opplegget der hadde jeg ikke orket. At typen din kritiserer deg for hvordan du går i forhold til ham, hvem du ser på og hva du ler av - nei, dette hadde ikke jeg orket :-(

Jeg mener han er veldig kontrollerende og sjalu, ut fra det du forteller her. At noe av dette kan skyldes kulturforskjeller er klart, men det er DU som evt skal leve sammen med ham og DU må finne ut om du orker å ha det slik resten av livet.

[Gjest Nickløsheletiden]

Dump han !

[hidi, the scorpion]

Slike mannfolk holder man seg laaangt borte fra! De blir aldri bedre, snarere tvert i mot, de blir mye verre, dessverre;(

Du har overhodet ikke et lykkelig samliv å se frem til, kun til et helvete....

Lykke til;)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er sjalusi av alvorlig grad, og han kommer ikke til å forandre seg.

[Avarian]

Dette er sjalusi av alvorlig grad, og han kommer ikke til å forandre seg.

Jeg har sett at personer med alvorlig sjalusi faktisk har blitt kvitt denne sjalusien, så det må jo gå an. Hvor mange som faktisk blir kvitt alvorlig sjaulusi kan jeg ikke si noe om, men nekter å tro at de tilfeller jeg har sett er unike.

[PieLill]

Han har ingen ting å tape på og love gull og grønne skoger. Han skjønner jo at han er i ferd med å miste deg.

Du har derimot en hel framtid å tape på å tro ham. Sjansen for at han forandrer seg er tilnærmet lik null. Det er slike holdninger og handlinger som i sin ytterste konsekvens leder til voll, trusler, forfølgelse og i noen tilfeller også drap.

Ikke utenkelig at han er ekspert på spille angrende synder. Sannsynligvis er lei seg for å miste (makten over) deg, ikke for hvordan han oppfører seg eller hvilke holdninger han har. Tilgivelse vil ikke øke hans respekt for deg, men hans følelse av makt og hans idé om hva han tross alt kan komme unna med.

mvh

[PieLill]

Jeg har sett at personer med alvorlig sjalusi faktisk har blitt kvitt denne sjalusien, så det må jo gå an. Hvor mange som faktisk blir kvitt alvorlig sjaulusi kan jeg ikke si noe om, men nekter å tro at de tilfeller jeg har sett er unike.

Dette er sjalusi med et sterkt islett av makt- og kontrollbehov. Det er også en sjalusi blottet for selvinnsikt.

Skal man bli i forholdet for å se om dette er et av de 0,0001 promille unntakene, er det med livet som innsats.

Jeg påstår ikke at man vet med sikkerhet at denne mannen kommer til å bli voldelig og livsfarlig. Men jeg hadde _aldri_ blitt værende for å se hva som kom til å skje.

All statistikk taler mot dette forholdet.

mvh

[Avarian]

Dette er sjalusi med et sterkt islett av makt- og kontrollbehov. Det er også en sjalusi blottet for selvinnsikt.

Skal man bli i forholdet for å se om dette er et av de 0,0001 promille unntakene, er det med livet som innsats.

Jeg påstår ikke at man vet med sikkerhet at denne mannen kommer til å bli voldelig og livsfarlig. Men jeg hadde _aldri_ blitt værende for å se hva som kom til å skje.

All statistikk taler mot dette forholdet.

mvh

Om sannsynlighet er det du beskriver, har de tilfellene jeg kjenner til med familie, vunnet i lotto. Jeg kjenner bare personlig til tilfeller der dette har gått bra, til tross for at trusler også har vært involvert i noen av dem.

Såvidt jeg kan se, har ikke mannen i dette tilfellet truet kjæresten. Jeg mener derfor at du overdriver faren. Lurer også på hvor du tar promilletallene fra.

[PieLill]

Om sannsynlighet er det du beskriver, har de tilfellene jeg kjenner til med familie, vunnet i lotto. Jeg kjenner bare personlig til tilfeller der dette har gått bra, til tross for at trusler også har vært involvert i noen av dem.

Såvidt jeg kan se, har ikke mannen i dette tilfellet truet kjæresten. Jeg mener derfor at du overdriver faren. Lurer også på hvor du tar promilletallene fra.

''Han er fortsatt dritt forbanna, et temperamang som skremmer meg litt faktisk siden jeg ikke skjønner hvorfor han er så sint.

Ut i fra oppførselen hans opplever jeg en som har stort behov for kontroll og kanskje makt.''

Når man blir redd tyder det på en adferd som er så voldsom at det oppleves truende. De første truslene kommer ofte ikke i rene ord, men med handlinger.

Promilletallet er tatt ut av løse lufta og er ikke ment bokstavelig. Det er kun en måte å si at sjansen for at dette går bra er så forsvinnende liten at det ikke er verdt å satse på. Hun har så utrolig mye mer å tape enn å vinne.

I skjerpende rettning kommer at mannen er av en kultur som sannsynligvis viser større aksept for at en mann turer fram på denne måten. Det hjelper heller ikke at han vil kunne stikke av med eventuelle barn til hjemlandet.

Man trenger ikke så fryktelig mange runder med å plukke opp bitene sammen med kvinner som har innlatt seg med menn av dette kaliberet, til å bli ganske overbevist om at slike holder man seg langt unna.

Herskesyke, sykelig sjalusi og aggressivitet får man kvitte seg med før man går inn i et forhold. Ellers er man ikke moden for det.

Det finnes mange menn som kommer fiks ferdig med hodet skrudd på riktig vei. Hvorfor skal man da satse på en som _i_verste_fall_ kan være livsfarlig.

Sjansen for å ende opp i et forhold med psykisk og/eller fysisk vold blir så stor og de potensielle skadene så katastrofale. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du ønsker å bagatellisere dette.

mvh