Fedme, idealer og ansvar

[Gjest eget ansvar]

http://www.dagbladet.no/2010/10/08/kultur/debatt/kronikk/13732372/

Dette synes jeg er syting!!

[frosken]

Jeg synes tvert i mot at dette var godt skrevet.

[ShitDiddelyDo]

Noen poenger. Noe vås. F.eks. tror jeg aldri han har vært innom et treningssenter av typen Sats eller Elixia dersom han tror det kun er veltrente mennesker som bruker disse studioene.

Men jeg synes han har rett angående både Jan Thomas og denne Tone. Ikke fordi begge bruker tid på både kosthold og trening (+ litt botox og steroider for en av dem), men fordi de åpner kjeften, og det er ikke mye vettugt som kommer ut når Tone gir livsstilstips. Unge mennesker hører på disse figurene som stadig gir kostholdsintervjuer i Nettavisen, og dette er nok ikke den lureste arenaen hvis man vil ha intelligente råd.

[Mary Poppins]

Jeg synes dette var mer våsete enn klokt skrevet

Jeg kan se poenget hans med Jan Thomas og Tone, men de kommentarene han refererer til er tatt helt ut av sammenheng.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg synes det er noe stakkarslig over slik syting. Det er mange andre grupper som sikkert føler det på samme måte. Ikke bare de overvektige.

[Gjest Kayia]

Enig med SSD; Noe vås og noe bra her. Selv syns jeg faktisk ikke dagens variant av Jan Thomas er den værste, han er flink til å påpeke hva folks sterke sider er, og hvordan de kan fremheve dem. Hører stadig at han roser midjer og fabelaktige byster på frodige damer, og er faktisk ikke mager selv heller. Han er opptatt av, og snakker om å holde seg i form, men den som mener det er feil er ute og sykler spør du meg.

Tone Damli Aaberge derimot... say no more. Venninne av Marianne Aurlie kanskje? Er faktisk SVÆRT overrasket over at hun så langt ikke har twitret uten klær ;-)

[ruskesnusk]

Hvorfor synes du det er syting? Jeg tror det treffer spikeren på hodet temmelig bra.

[Katt-ja]

Jeg skjønner artikkelforfatter godt (uten å være fet selv). Veldig mange ser ned på overvektige nå for tiden, og det er sykt mye fokus på utseende.

[Mary Poppins]

Forresten, så er Jan Thomas et ganske dårlig eksempel å bruke i denne sammenheng. Jan Thomas er flink til å rose kvinner, også de med noen kg for mye, og sier stadigvekk at fyldige pupper og lår er flott! Han gir terningskast i Se&Hør og gir rikelig med komplimenter til de runde så vel som de slanke.

Det at han har sagt til en modell at hun er litt for stor, er fordi i modellverden er man nødt til å være tynn. Det er ikke JT som har lagd de reglene eller satt de idealene, det er motehusene. Sannsynligvis var det mer ment som et velmenende råd.

Videre skriver forfatteren at de færresye kan tenke seg at noen som er overvektig kan være lykkelige. Vel, det kommer jo litt ann på overvekten. Men jeg må innrømme at jeg selv har vanskeligheter for å forstå at en person som veier 140kg kan være lykkelig. Forfatteren veide jo det selv, men slanket bort halve vekten på et år.. hvorfor det mon tro.

[frosken]

Noen poenger. Noe vås. F.eks. tror jeg aldri han har vært innom et treningssenter av typen Sats eller Elixia dersom han tror det kun er veltrente mennesker som bruker disse studioene.

Men jeg synes han har rett angående både Jan Thomas og denne Tone. Ikke fordi begge bruker tid på både kosthold og trening (+ litt botox og steroider for en av dem), men fordi de åpner kjeften, og det er ikke mye vettugt som kommer ut når Tone gir livsstilstips. Unge mennesker hører på disse figurene som stadig gir kostholdsintervjuer i Nettavisen, og dette er nok ikke den lureste arenaen hvis man vil ha intelligente råd.

''Noen poenger. Noe vås. F.eks. tror jeg aldri han har vært innom et treningssenter av typen Sats eller Elixia dersom han tror det kun er veltrente mennesker som bruker disse studioene.

''

Det er ikke bare de som er helt slanke og veltrente, men det er relativt langt mellom de som er i 130-150 kgs klassen. I løpet av de siste 4 årene, har jeg kun sett en kvinne med sterk overvekt på mitt treningssenter (men selvfølgelig mange med 10-20 kg mer enn de kunne ønske). Jeg tror imidlertid at de svært få med sterk overvekt som begynner å trene på "mitt" senter, blir tatt godt i mot - så det er ikke så lett å se hva som er de overvektiges egen selvforakt og hva som er omgivelsenes fordømmelse mht hvorfor de ikke er på treningssenteret.

Det finnes imidlertid enkeltstående svært gode tilbud til de med sterk overvekt; f.eks. har friskis og svettis i Oslo hatt egne treningstimer for de med BMI på over 35 (husker ikke eksakt hvilken grense de satte), og dette vil sikkert kunne minske terskelen for noen i forhold til å komme i gang med trening.

[Katt-ja]

''Noen poenger. Noe vås. F.eks. tror jeg aldri han har vært innom et treningssenter av typen Sats eller Elixia dersom han tror det kun er veltrente mennesker som bruker disse studioene.

''

Det er ikke bare de som er helt slanke og veltrente, men det er relativt langt mellom de som er i 130-150 kgs klassen. I løpet av de siste 4 årene, har jeg kun sett en kvinne med sterk overvekt på mitt treningssenter (men selvfølgelig mange med 10-20 kg mer enn de kunne ønske). Jeg tror imidlertid at de svært få med sterk overvekt som begynner å trene på "mitt" senter, blir tatt godt i mot - så det er ikke så lett å se hva som er de overvektiges egen selvforakt og hva som er omgivelsenes fordømmelse mht hvorfor de ikke er på treningssenteret.

Det finnes imidlertid enkeltstående svært gode tilbud til de med sterk overvekt; f.eks. har friskis og svettis i Oslo hatt egne treningstimer for de med BMI på over 35 (husker ikke eksakt hvilken grense de satte), og dette vil sikkert kunne minske terskelen for noen i forhold til å komme i gang med trening.

...og for dem som selv er sterkt overvektige ser nok litt anderledes på dem som kanskje du og jeg synes er litt lubne,- de synes nok at de lubne er slanke og veltrente - i forhold.

[frosken]

Forresten, så er Jan Thomas et ganske dårlig eksempel å bruke i denne sammenheng. Jan Thomas er flink til å rose kvinner, også de med noen kg for mye, og sier stadigvekk at fyldige pupper og lår er flott! Han gir terningskast i Se&Hør og gir rikelig med komplimenter til de runde så vel som de slanke.

Det at han har sagt til en modell at hun er litt for stor, er fordi i modellverden er man nødt til å være tynn. Det er ikke JT som har lagd de reglene eller satt de idealene, det er motehusene. Sannsynligvis var det mer ment som et velmenende råd.

Videre skriver forfatteren at de færresye kan tenke seg at noen som er overvektig kan være lykkelige. Vel, det kommer jo litt ann på overvekten. Men jeg må innrømme at jeg selv har vanskeligheter for å forstå at en person som veier 140kg kan være lykkelig. Forfatteren veide jo det selv, men slanket bort halve vekten på et år.. hvorfor det mon tro.

''Forfatteren veide jo det selv, men slanket bort halve vekten på et år.. hvorfor det mon tro.''

Han har et svært godt poeng avslutningsvis i sin tekst. Han slipper nå å føle seg mindreverdig fordi han er normalvektig, men han strever tydeligvis fortsatt med å holde vekten - noe forskning jo viser at gjelder for det store flertallet av de som har hatt en tilsvarende vektnedgang som den han har.

De færreste av oss er uberørt av hva vi oppfatter at omgivelsene synes om oss. Å være sterkt overvektig er vel i dag _omtrent_ synonymt med å bli ansett for å være en "taper" (hva nå enn det er...).

[frosken]

...og for dem som selv er sterkt overvektige ser nok litt anderledes på dem som kanskje du og jeg synes er litt lubne,- de synes nok at de lubne er slanke og veltrente - i forhold.

Nettopp. Det er å tilhøre to helt forskjellige kategorier å være noen kg mer enn ønsket og det å være sterkt overvektig. Den første gruppen tilhører "de normale", mens de andre ville i gamle dager kanskje kunne fått delta på freak-shows.

[Gjest lunder]

Uenig. Som tidligere overvektig selv kjenner meg igjen. Nå er jeg såpass gammel at Jan Thomas og Tone ikke har veldig innvirkning på meg, men det er ille nok å gå ut hver dag og føle seg forskjellsbehandlet. Nå har jeg gått ned i vekt såpass at jeg kommer i "normal"kategorien og ser en tydelig forskjell på hvordan folk ser på meg og hvordan jeg blir behandlet. Sånn skal det ikke være.

[Gjest truttelutt]

''Forfatteren veide jo det selv, men slanket bort halve vekten på et år.. hvorfor det mon tro.''

Han har et svært godt poeng avslutningsvis i sin tekst. Han slipper nå å føle seg mindreverdig fordi han er normalvektig, men han strever tydeligvis fortsatt med å holde vekten - noe forskning jo viser at gjelder for det store flertallet av de som har hatt en tilsvarende vektnedgang som den han har.

De færreste av oss er uberørt av hva vi oppfatter at omgivelsene synes om oss. Å være sterkt overvektig er vel i dag _omtrent_ synonymt med å bli ansett for å være en "taper" (hva nå enn det er...).

''Å være sterkt overvektig er vel i dag _omtrent_ synonymt med å bli ansett for å være en "taper" (hva nå enn det er...).''

Altså slik det føles å være røyker, ha en psykisk lidelse, slite med et eller annet misbruk eller å være ufør i dag. Det "sytete" med denne artikkelen er at vedkommendes fremstiller det som om overvektige er de eneste som blir sett på som "tapere" og fritt villt i forhold til mobbing/trakkasering i dagens samfunn.

[Gjest Kayia]

Forresten, så er Jan Thomas et ganske dårlig eksempel å bruke i denne sammenheng. Jan Thomas er flink til å rose kvinner, også de med noen kg for mye, og sier stadigvekk at fyldige pupper og lår er flott! Han gir terningskast i Se&Hør og gir rikelig med komplimenter til de runde så vel som de slanke.

Det at han har sagt til en modell at hun er litt for stor, er fordi i modellverden er man nødt til å være tynn. Det er ikke JT som har lagd de reglene eller satt de idealene, det er motehusene. Sannsynligvis var det mer ment som et velmenende råd.

Videre skriver forfatteren at de færresye kan tenke seg at noen som er overvektig kan være lykkelige. Vel, det kommer jo litt ann på overvekten. Men jeg må innrømme at jeg selv har vanskeligheter for å forstå at en person som veier 140kg kan være lykkelig. Forfatteren veide jo det selv, men slanket bort halve vekten på et år.. hvorfor det mon tro.

''Men jeg må innrømme at jeg selv har vanskeligheter for å forstå at en person som veier 140kg kan være lykkelig. Forfatteren veide jo det selv, men slanket bort halve vekten på et år.. hvorfor det mon tro'' Det samme tenker jeg. Litt samme mekaniske som ex-glamourmodeller- og prostituerte det der - når de er ute av det får pipen alltid en annen låt, uten sammenligning forøvrig.

[Gjest lunder]

''Å være sterkt overvektig er vel i dag _omtrent_ synonymt med å bli ansett for å være en "taper" (hva nå enn det er...).''

Altså slik det føles å være røyker, ha en psykisk lidelse, slite med et eller annet misbruk eller å være ufør i dag. Det "sytete" med denne artikkelen er at vedkommendes fremstiller det som om overvektige er de eneste som blir sett på som "tapere" og fritt villt i forhold til mobbing/trakkasering i dagens samfunn.

Mener du at psykisk syke og narkomane blir trakassert i dag?

[ShitDiddelyDo]

''Noen poenger. Noe vås. F.eks. tror jeg aldri han har vært innom et treningssenter av typen Sats eller Elixia dersom han tror det kun er veltrente mennesker som bruker disse studioene.

''

Det er ikke bare de som er helt slanke og veltrente, men det er relativt langt mellom de som er i 130-150 kgs klassen. I løpet av de siste 4 årene, har jeg kun sett en kvinne med sterk overvekt på mitt treningssenter (men selvfølgelig mange med 10-20 kg mer enn de kunne ønske). Jeg tror imidlertid at de svært få med sterk overvekt som begynner å trene på "mitt" senter, blir tatt godt i mot - så det er ikke så lett å se hva som er de overvektiges egen selvforakt og hva som er omgivelsenes fordømmelse mht hvorfor de ikke er på treningssenteret.

Det finnes imidlertid enkeltstående svært gode tilbud til de med sterk overvekt; f.eks. har friskis og svettis i Oslo hatt egne treningstimer for de med BMI på over 35 (husker ikke eksakt hvilken grense de satte), og dette vil sikkert kunne minske terskelen for noen i forhold til å komme i gang med trening.

På mitt studio (et svært SATS-gym), er det flere med det jeg vil tro er sterk overvekt. Denne fyren veide 140 kilo. Det er flere i denne klassen der jeg trener, og det har alltid vært noen i denne klassen innom i årene jeg har trent der. Det samme har vært tilfelle andre steder jeg har trent (men da på mindre gym).

Jeg er ganske sikker på at disse får god hjelp- og tilpassa opplegg.

Og de fleste av brukerne er nettopp folk som vil ned i vekt, men da de vanlige 10-20-30 kiloene.

Men jeg vet det er veldig mange som tror det kun er helsefreaker på treningsstudioer. Jeg vil tro dette er noe som henger igjen fra den gang jeg begynte å trene tidlig på nittitallet. Da var trening noe for spesielt interesserte. Men det er mange år siden det var sånn.

Nå er det treningsfreakene som skiller seg ut.

[Mary Poppins]

''Forfatteren veide jo det selv, men slanket bort halve vekten på et år.. hvorfor det mon tro.''

Han har et svært godt poeng avslutningsvis i sin tekst. Han slipper nå å føle seg mindreverdig fordi han er normalvektig, men han strever tydeligvis fortsatt med å holde vekten - noe forskning jo viser at gjelder for det store flertallet av de som har hatt en tilsvarende vektnedgang som den han har.

De færreste av oss er uberørt av hva vi oppfatter at omgivelsene synes om oss. Å være sterkt overvektig er vel i dag _omtrent_ synonymt med å bli ansett for å være en "taper" (hva nå enn det er...).

Vel, i å med at forfatteren valgte å slanke bort halve vekten må man jo anta at han var ulykkelig med en vekt på 140kg. Eller så hadde han jo ikke slanket seg.

Og da mener du, og forfatteren, at grunnen til at han var ulykkelig med denne overvekten, skyldes omgivelsene. Det er mulig at hvordan han ble behandlet eller sett på av andre kan være en medvirkende årsak til at han ikke var ulykkelig med sine 140kg, men jeg tror ikke det er hovedårsaken. Jeg vil tro at hovedårsaken til at man ikke er lykkelig med 140kg er:

1.Det øker faren for alvorlige sykdommer som diabetes type 2, hjerte og karsykdommer osv.

2.Det er ekstremt tungt å gå rundt med denne overvekten, og en stor belastning for muskler og ledd.

3.Man liker ikke det man ser i speilet.

4.Man finner knapt klær som passer

De fire punktene over har ikke noe med hvordan man bli oppfattet av omgivelsene å gjøre.

[Gjest truttelutt]

Mener du at psykisk syke og narkomane blir trakassert i dag?

Hvorfor tror du mennesker med psykiske lidelser eller de som lider av et eller annet avhengighetsforhold/misbruk av noe seg mindreverdige?