Å bli avfeid med depresjon

[Gjest tørris]

Har vært til legen i dag pga fysiske problemer. Blir spurt om jeg går på noe medisiner, og må fortelle om tidligere depresjoner og dosering. Så blir plutselig alle mine fysiske symptomer vurdert til tegn på depresjon. Jeg kjenner meg selv veldig godt når det gjelder tegn på nedturer og nå har jeg ingen av disse tegnene. Fikk overtalt legen til å ta blodprøver av meg, men tilbudet utover det var psykolog. Jajamensann. Neste gang tror jeg jeg lyver. Hvorfor kan de ikke høre etter?

[Gjest AtHomeMom]

Jeg slet med det samme i 10 år - jeg hadde tidligere hatt depresjoner, fikk fysiske plager og smerter. Ble avfeid med depresjoner. Jeg måtte til slutt kontakte det private helsevesen, og da ble det fart på sakene, og jeg fikk konstantert en fysisk diagnose som jeg nå faktisk kan behandle... Men 10 år ble borte da...

[Gjest tørris]

Jeg slet med det samme i 10 år - jeg hadde tidligere hatt depresjoner, fikk fysiske plager og smerter. Ble avfeid med depresjoner. Jeg måtte til slutt kontakte det private helsevesen, og da ble det fart på sakene, og jeg fikk konstantert en fysisk diagnose som jeg nå faktisk kan behandle... Men 10 år ble borte da...

Så trist å høre. Beklagelig at det skal være sånn. Vi som har levd med depresjoner har (vil tro det gjelder mange) såpass selvinnsikt at vi merker når noe er på vei, og vil gjøre alt vi kan for å unngå at nedturen kommer/varer for lenge. Forferdelig trasig at du måtte gå så mange år før det ble gjort noe.

For min egen del er det er nesten så jeg håper de finner noe på blodprøvene, bare for å motbevise den depresjonsslutningen legen kom frem til. Dette var på et privat legesenter, så jeg vet ikke hvor mye det har å si. Men men. Så lenge situasjonen ikke forverre seg betraktelig får jeg bare holde ut.

[Gjest nemlig hemlig]

Da har jeg 1 råd, bytt lege. Jeg har en fastlege som er grundig på det fysiske, selv om jeg har en lang psyk. sykehistorie. Seriøse leger finner man overalt.

[PieLill]

Bytt lege og vent gjerne fire-fem konsultasjoner før du i det hele tatt nevner ditt psykiske rulleblad.

mvh

[Gjest AtHomeMom]

Så trist å høre. Beklagelig at det skal være sånn. Vi som har levd med depresjoner har (vil tro det gjelder mange) såpass selvinnsikt at vi merker når noe er på vei, og vil gjøre alt vi kan for å unngå at nedturen kommer/varer for lenge. Forferdelig trasig at du måtte gå så mange år før det ble gjort noe.

For min egen del er det er nesten så jeg håper de finner noe på blodprøvene, bare for å motbevise den depresjonsslutningen legen kom frem til. Dette var på et privat legesenter, så jeg vet ikke hvor mye det har å si. Men men. Så lenge situasjonen ikke forverre seg betraktelig får jeg bare holde ut.

Jeg har hatt tilbakefall av depresjon en gang etter første gang jeg hadde diagnosen, og det var ingen andre enn jeg som merket den først, og ba om hjelp da det skjedde. Nettopp fordi jeg hadde vært igjennom det en gang før, og visste hva som var tegnene... Men, jeg forsøker å ikke være bitter, jeg har fått diagnose nå og den behandles, selv om sykdommen er kronisk, har jeg det greit nok.

Det er jo nesten så jeg skulle ønske at det var snakk om en depresjon, for jeg hadde god virkning av antidepressiva og da kunne jeg ha tatt det og blitt frisk igjen.

[Gjest profile]

Tenk om han har rett da?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tenk om han har rett da?

Det er godt mulig at legen har rett.

Dog skal depresjonsdiagnosen i slike tilfeller være en eksklusjonsdiagnose en står igjen med etter at rimelige undersøkelser med tanke på somatisk lidelse har utelukket somatisk årsak til problemene. Pasienten må både få en klar følelse av å ha blitt undersøkt skikkelig, samt en begrunnet forklaring på hvorfor en mener det er en depresjon.

[Gjest tørris]

Tenk om han har rett da?

Vanlige tegn på depresjon hos meg er bl.a at jeg mister matlysten, sover enormt mye (vil bare sove), gleder meg ikke over noe som helst, ser ikke noe håp for fremtiden. Nå merker jeg ingen ting av dette. I tillegg har det ikke skjedd noen store omveltninger i livet mitt som skulle tilsi en reaksjon på det. Jeg har kontaktet en annen lege og kommer ikke til å si noe om min bakgrunn innen psykiatrien. Så får vi se hva som kommer ut av det.

[PieLill]

Tenk om han har rett da?

Tenk om legen har feil!

Jeg kjenner tilfeller der hjernesvulst har blitt diagnostisert som angst.

mvh