Hva skal jeg si?

[Gondor]

Jeg har endelig fått meg psykolog. Men nå er jeg helt tom for ideer om hvordan jeg skal begynne. Jeg er redd for at han skal sparke meg på hua og r.... ut derfra hvis jeg ikke kommer opp med noe sykelig. Men han har vel sannsynligvis vært bort i tause pasienter før. Tror dere ikke det? Hvordan skal jeg begynne? Jeg kan ikke tenke ut en ting jeg kunne tenke meg å prate med han om, samtidig som jeg har lett etter en psykolog lenge for å snakke om vanskelige ting jeg ikke vil diskutere med gud og hvermann. Men nå kan jeg ikke for mitt bare liv huske hva det var.

[Sør]

Hei,

Han er nok vant med at han ikke får hele livshistorien din servert på et fat.

Det som kan være et godt tips er å skrive det ned på et brev. Da har du tid til å tenke deg om slik at du ikke glemmer noe du synes er relevant, og så slipper du å fortelle så mye der og da.

Med vennlig hilsen

[Gondor]

Hei,

Han er nok vant med at han ikke får hele livshistorien din servert på et fat.

Det som kan være et godt tips er å skrive det ned på et brev. Da har du tid til å tenke deg om slik at du ikke glemmer noe du synes er relevant, og så slipper du å fortelle så mye der og da.

Med vennlig hilsen

Det var et godt tips. Takk skal du ha!

[Gjest rett på saken]

Det var et godt tips. Takk skal du ha!

Hva er det du vil ha hjelp med da? Hva er det som ikke fungerer tilfredsstillende i livet ditt? Det er vel derfor du er der, og det er naturlig ta utgangspunkt i det.

[Gondor]

Hva er det du vil ha hjelp med da? Hva er det som ikke fungerer tilfredsstillende i livet ditt? Det er vel derfor du er der, og det er naturlig ta utgangspunkt i det.

Takk! Jeg skal sette meg ned, tenke og skrive i morgen. Men nå går jeg å legger meg. God natt!

[Gjest Nerda]

Takk! Jeg skal sette meg ned, tenke og skrive i morgen. Men nå går jeg å legger meg. God natt!

Jeg tror alle synes det er vanskelig med første timen hos en psykolog! Husker jeg hadde som første skritt at vi skulle bruke noen timer på å bli kjent og trygge på hverandre, så har det kommet etter hvert. Man trenger ikke vere fullstendig psyk for å gå til psykolog - så ikke bekymre deg for ikke å være "gal nok."

Psykologer har sett mye før også. Tror nok de fleste er reserverte og temmelig nervøse i starten, så det burde ikke være et problem.

Skrive er lurt, det signerer jeg resten på. Gjort det selv mange ganger.

[cathlin]

Det er ikke så lett. Psykologen har sikkert møtt tause mennesker før. Du kan i begynnelsen snakke om at det er vanskelig å snakke. Du kan si akkurat det du skriver. Det er noe å snakke om.

[cathlin]

Jeg tror alle synes det er vanskelig med første timen hos en psykolog! Husker jeg hadde som første skritt at vi skulle bruke noen timer på å bli kjent og trygge på hverandre, så har det kommet etter hvert. Man trenger ikke vere fullstendig psyk for å gå til psykolog - så ikke bekymre deg for ikke å være "gal nok."

Psykologer har sett mye før også. Tror nok de fleste er reserverte og temmelig nervøse i starten, så det burde ikke være et problem.

Skrive er lurt, det signerer jeg resten på. Gjort det selv mange ganger.

''Jeg tror alle synes det er vanskelig med første timen hos en psykolog!''

Ja, for ikke å snakke om de første par tre årene.

[Skyer]

Jeg tror det er ganske vanlig å bli "helt blank" når man skal til psykolog. Jeg ble også det og min psykolog sa at det var en slags forsvarsmekanisme....

Du trenger jo ikke begynne med å fortelle om vanskelige ting, men heller forkusere på hvilken forandring det er du ønsker i livet ditt. Du kan jo også godt si til psykologen at du har følt deg litt "tom i hodet" (eller noe sånt) etter at du fikk timen hos han. Det vil kanskje gjøre det litt lettere å komme i gang....

[Gondor]

''Jeg tror alle synes det er vanskelig med første timen hos en psykolog!''

Ja, for ikke å snakke om de første par tre årene.

Tusen takk for gode tips og råd alle sammen! Jeg skal gå i tenkeboksen i dag og skrive ned noe.

[Gjest Nerda]

''Jeg tror alle synes det er vanskelig med første timen hos en psykolog!''

Ja, for ikke å snakke om de første par tre årene.

Det er ikke min erfaring - da ville det kommet av kjemikræsj eller noe slikt. Ville nok byttet behanlder om man ikke kom noen vei.

Hvis jeg ser vekk i fra at du sikkert hadde en ironisk intensjon, Cathlin :-)

En annen side av saken er at terapi kan være temmlig krevende, men man skal selv være den som styrer tempoet.

[Sør]

Det var et godt tips. Takk skal du ha!

Det andre du bør tenke på er noe så grunnleggende som *hvorfor* du går til behandleren, og hva du håper å få ut av det.

Det er kanskje åpenbart, men ikke for alle.

Med vennlig hilsen

[cathlin]

Det er ikke min erfaring - da ville det kommet av kjemikræsj eller noe slikt. Ville nok byttet behanlder om man ikke kom noen vei.

Hvis jeg ser vekk i fra at du sikkert hadde en ironisk intensjon, Cathlin :-)

En annen side av saken er at terapi kan være temmlig krevende, men man skal selv være den som styrer tempoet.

Vi er forskjellige.