Deprimert etter time hos psykolog

[Gondor]

Nå har jeg vært hos en ny psykolog for første gang. Han ville vite familiehistorien min, hva jeg hadde følt da jeg var ti år i en gitt situasjon og så videre. Jeg avskyr å prate om sånne ting. Jeg vil heller prate om det jeg føler og tenker her og nå. Fikse på det. Men han har vel en plan. Han skal vel forsøke og finne ut av hvor den opprinnelige destruktive tanken og den vonde følelsen først dukket opp? Og så jobbe utifra det?

Er det vanlig å bli deprimert etter en time hos psykolog? Er det å forvente?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Det er faglig helt riktig at psykologen må ha en god del bakgrunnsopplysninger om deg for å kunne hjelpe deg på en god måte. De 2-4 første timene må du se på som utredning/diagnsotisering/bli kjent.

2. En må snakke om ubehagelige ting. Om en bare snakker om været, skjer det sannsynligvis ingen endring. At du får reaksjoner, er et bevis på at dere har snakket om noe vesentlig.

[Gondor]

1. Det er faglig helt riktig at psykologen må ha en god del bakgrunnsopplysninger om deg for å kunne hjelpe deg på en god måte. De 2-4 første timene må du se på som utredning/diagnsotisering/bli kjent.

2. En må snakke om ubehagelige ting. Om en bare snakker om været, skjer det sannsynligvis ingen endring. At du får reaksjoner, er et bevis på at dere har snakket om noe vesentlig.

Da får jeg slå meg til ro med det. Takk for svar!

[Gjest En tanke]

''Jeg vil heller prate om det jeg føler og tenker her og nå.''

Å være i nåtiden er alfa omega når en vil komme seg videre, det er også viktig å ha fremtidsambisjoner. Å dvele på fortiden skaper negative følelser og tanker, da går alt i lås. (min erfaring)

Hvis psykologen fortsetter å bruke timene på fortiden bør du stoppe det, si du vil løse det som er relevant nå å få hjelp til. Det er nå vi lever, og fremiden er i våre hender....

[Gondor]

''Jeg vil heller prate om det jeg føler og tenker her og nå.''

Å være i nåtiden er alfa omega når en vil komme seg videre, det er også viktig å ha fremtidsambisjoner. Å dvele på fortiden skaper negative følelser og tanker, da går alt i lås. (min erfaring)

Hvis psykologen fortsetter å bruke timene på fortiden bør du stoppe det, si du vil løse det som er relevant nå å få hjelp til. Det er nå vi lever, og fremiden er i våre hender....

Nå fikk jeg enda mer å tenke på..............

[Gjest xbellax]

''Jeg vil heller prate om det jeg føler og tenker her og nå.''

Å være i nåtiden er alfa omega når en vil komme seg videre, det er også viktig å ha fremtidsambisjoner. Å dvele på fortiden skaper negative følelser og tanker, da går alt i lås. (min erfaring)

Hvis psykologen fortsetter å bruke timene på fortiden bør du stoppe det, si du vil løse det som er relevant nå å få hjelp til. Det er nå vi lever, og fremiden er i våre hender....

Enig i mye, problemet er at man ikke kan bare viske bort fortiden. Fortiden er en del av deg, den har formet deg. Skal man kunne leve i nåtid og fremtid må man ha forsonet seg med sin fortid.

For å kunne hjelpe et menneske må man vite hvem dette menneske er, og da må man nødvendigvis touche inn på det som er det aktuelle problemet/vanskeligheten. Å elte rundt i gjørmen i det uendelige har sjelden ført noe godt med seg, men ha en skikkelig vårrengjøring i lukkede skuffer og skap er særdeles anbefalt.

[Gjest En tanke]

Enig i mye, problemet er at man ikke kan bare viske bort fortiden. Fortiden er en del av deg, den har formet deg. Skal man kunne leve i nåtid og fremtid må man ha forsonet seg med sin fortid.

For å kunne hjelpe et menneske må man vite hvem dette menneske er, og da må man nødvendigvis touche inn på det som er det aktuelle problemet/vanskeligheten. Å elte rundt i gjørmen i det uendelige har sjelden ført noe godt med seg, men ha en skikkelig vårrengjøring i lukkede skuffer og skap er særdeles anbefalt.

Det er jeg enig i, det er noen ganger nødvendig å se tilbake. Men har sett, både hos meg selv og andre at det kan bli lett å dyrke sine "sår". Mange bruker det for alt det er verdt, blir ikke ferdig med det. Man blir et offet, og det må andre fint ta hensyn til. Ofte kan en bli manipulerende, å ha "sår" kan bety makt. En behandler ikke et incestoffer eller et voldteksoffer som andre, og en vond bardom med misshandling krever silkehansker...

Ser det ofte, og det er nedbytende for alle. Kommer ikke fremgang ut av det ihvertfall. Blir nesten kvalm nå når venninner vil at vil skal "slikke våre sår" sammen...nei! Det er stopp nå for min del, det handler om å ta ansvar for eget liv. Komme seg videre, men forstår at forandring er skremmende. Ofte er det tryggest å være svak/et offer, en får faktisk mye ut av det. Dette kan virke provoserende, og sikkert ikke rett for alle.

[cathlin]

Enig i mye, problemet er at man ikke kan bare viske bort fortiden. Fortiden er en del av deg, den har formet deg. Skal man kunne leve i nåtid og fremtid må man ha forsonet seg med sin fortid.

For å kunne hjelpe et menneske må man vite hvem dette menneske er, og da må man nødvendigvis touche inn på det som er det aktuelle problemet/vanskeligheten. Å elte rundt i gjørmen i det uendelige har sjelden ført noe godt med seg, men ha en skikkelig vårrengjøring i lukkede skuffer og skap er særdeles anbefalt.

*like*

:-)

[Gjest xbellax]

*like*

:-)

:-)

[Gjest Auroria]

Det er jeg enig i, det er noen ganger nødvendig å se tilbake. Men har sett, både hos meg selv og andre at det kan bli lett å dyrke sine "sår". Mange bruker det for alt det er verdt, blir ikke ferdig med det. Man blir et offet, og det må andre fint ta hensyn til. Ofte kan en bli manipulerende, å ha "sår" kan bety makt. En behandler ikke et incestoffer eller et voldteksoffer som andre, og en vond bardom med misshandling krever silkehansker...

Ser det ofte, og det er nedbytende for alle. Kommer ikke fremgang ut av det ihvertfall. Blir nesten kvalm nå når venninner vil at vil skal "slikke våre sår" sammen...nei! Det er stopp nå for min del, det handler om å ta ansvar for eget liv. Komme seg videre, men forstår at forandring er skremmende. Ofte er det tryggest å være svak/et offer, en får faktisk mye ut av det. Dette kan virke provoserende, og sikkert ikke rett for alle.

Jeg mener du, og ikke NHD har mest rett her.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er jeg enig i, det er noen ganger nødvendig å se tilbake. Men har sett, både hos meg selv og andre at det kan bli lett å dyrke sine "sår". Mange bruker det for alt det er verdt, blir ikke ferdig med det. Man blir et offet, og det må andre fint ta hensyn til. Ofte kan en bli manipulerende, å ha "sår" kan bety makt. En behandler ikke et incestoffer eller et voldteksoffer som andre, og en vond bardom med misshandling krever silkehansker...

Ser det ofte, og det er nedbytende for alle. Kommer ikke fremgang ut av det ihvertfall. Blir nesten kvalm nå når venninner vil at vil skal "slikke våre sår" sammen...nei! Det er stopp nå for min del, det handler om å ta ansvar for eget liv. Komme seg videre, men forstår at forandring er skremmende. Ofte er det tryggest å være svak/et offer, en får faktisk mye ut av det. Dette kan virke provoserende, og sikkert ikke rett for alle.

Nå har jeg i alle år her på dol vært en sterk talsmann for fokus på nåtid og fremtid for å få et bedre liv.

Det betyr dog ikke at jeg ikke må bruke litt tid i begynnelsen på å bli kjent med det menneske jeg skalforsøke å hjelpe. Det betyr at et visst minimum av bakgrunnskunnskap må jeg ha.

[Gjest En tanke]

Nå har jeg i alle år her på dol vært en sterk talsmann for fokus på nåtid og fremtid for å få et bedre liv.

Det betyr dog ikke at jeg ikke må bruke litt tid i begynnelsen på å bli kjent med det menneske jeg skalforsøke å hjelpe. Det betyr at et visst minimum av bakgrunnskunnskap må jeg ha.

Det er forståelig, men enkelte terapeuter og pasienter blir aldri ferdig med det. Å henge fast i fortiden er en uting. Men klart en må bruke tid på det, så lenge en ikke dyrker det...

[Gjest bølger]

Det er forståelig, men enkelte terapeuter og pasienter blir aldri ferdig med det. Å henge fast i fortiden er en uting. Men klart en må bruke tid på det, så lenge en ikke dyrker det...

Jeg dyrket fortiden før jeg kom i terapi. I terapi timene fikk jeg snakke

fritt om fortid nåtid og fremtid. I dag føler jeg meg ferdig med

fortiden. Tror det hjalp å snakke seg gjennom den.

[Gjest En tanke]

Jeg dyrket fortiden før jeg kom i terapi. I terapi timene fikk jeg snakke

fritt om fortid nåtid og fremtid. I dag føler jeg meg ferdig med

fortiden. Tror det hjalp å snakke seg gjennom den.

Ja,folk må gjøre det på sin måte :-)

At man kommer seg videre er hovedsaken.

[Gjest bølger]

Ja,folk må gjøre det på sin måte :-)

At man kommer seg videre er hovedsaken.

Jeg sliter likevel ennå, selv om jeg er ferdig med fortiden. Vet ikke

hvorfor.

[Gjest En tanke]

Jeg sliter likevel ennå, selv om jeg er ferdig med fortiden. Vet ikke

hvorfor.

Kan anbefale "kropp, sinn og ånd" av Caroline Myss