Jeg greier ikke...............

[Gjest anonym, anonym og anonym]

............å takle nederlag. Jeg vet at det er en del av livet, men det er for vondt og vanskelig. Jeg har grått i 4 - 5 timer nå og jeg greier ikke stresset og vanskelighetene. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg bare fullstendig mislykket.

[frosken]

Kanskje du bare skal prøve å holde fast ved omtrent det du skrev i dette innlegget. Akkurat nå er det smertefullt, men som du sier så er det en del av livet, og når du får litt tid på deg så letner smerten.

Kanskje du kan gå deg en liten tur ut, finne en kaffebar eller lignende, lese en avis - og tillate deg selv å ha en trist ettermiddag.

Håper du etterhvert får en ok helg:-)

[Gjest tripple]

Du sier at du ikke greier, men det er jo det du holder på med. Gråt er en naturlig og normal reaksjon på nederlag, sammen med andre reaksjoner som frustrasjon, fortvilelse, sinne, sorg etc etc. Tankekaos ved nederlag er også helt naturlig, mange spm dukker som regel opp og de starter ofte med "hvorfor?". Det er mulig du skulle ønske at du kunne reagert/taklet annerledes enn du gjør, men du er du og du takler i øyeblikket på din måte.

Jeg håper du snart får bedre dager.

[cathlin]

Det gjør egentlig ikke jeg heller. Men det går nå på et vis likevel.

Finn deg en latte, et stort pledd og en hyggelig film.

[Gjest fsdff]

Kanskje du bare skal prøve å holde fast ved omtrent det du skrev i dette innlegget. Akkurat nå er det smertefullt, men som du sier så er det en del av livet, og når du får litt tid på deg så letner smerten.

Kanskje du kan gå deg en liten tur ut, finne en kaffebar eller lignende, lese en avis - og tillate deg selv å ha en trist ettermiddag.

Håper du etterhvert får en ok helg:-)

Hm...fikk plutselig meg en tankevekker ved å lese det dere skriver. Kanskje trøsten finnes nettopp i det å tillate seg å være trist for en stund. Gi seg selv omsorg ved å finne fram en bok/film og pledd. Ikke tenk på at en burde gjøre noe annet. Så er det en ny forhåpentligvis god dag i morgen.

[Gjest fsdff]

Hm...fikk plutselig meg en tankevekker ved å lese det dere skriver. Kanskje trøsten finnes nettopp i det å tillate seg å være trist for en stund. Gi seg selv omsorg ved å finne fram en bok/film og pledd. Ikke tenk på at en burde gjøre noe annet. Så er det en ny forhåpentligvis god dag i morgen.

Må bare presisere at jeg ikke er trådstarter. Kunne nesten virke sånn...