Gjest Astronauten Skrevet 15. oktober 2010 Skrevet 15. oktober 2010 Helt til for fem år siden har jeg hatt drømmer og mål jeg har brent for å oppnå. Jeg fikk da vite at det vil komme nye drømmer og mål, men jeg venter fremdeles. Det er som jeg bare eksisterer som en zombie... Det er liksom det samme om jeg er levende eller død. Det betyr ikke at jeg er deprimert. Jeg ler og spøker mye gjennom en dag. Hører stadig at jeg er morsom og livlig. Jeg ville ha god jobb, stort hus, bra bil og alt det klassiske. Jeg ønsker ikke meg tilbake i den jobben jeg hadde, men så sitter jeg her i det store huset mitt følesesløs og likegyldig. Har hatt noen eksotiske ferieturer siste halvåret, men det var heller ikke så "stort" for meg. Selv om jeg både har penger og muligheter gidder jeg ikke dra på flere turer med det første. Hva er vitsen med å leve da egentlig? Har ikke tenkt å dø, men ser ikke meningen med noe lenger. Tror jeg stort sett fjaser meg gjennom dagene.... Mye tull for å få dagene til å gå. Hater helgene, for da må jeg underholde meg selv. Lurer nå på om jeg skal slutte med antidepressiva.... Kanskje blir jeg deprimert, men kan jeg da også få tilbake følelsen av ekte glede, engasjement? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. oktober 2010 Skrevet 15. oktober 2010 Bruker du SSRI/SNRI? Kanskje du bør bytte til Wellbutrin? 0 Siter
Gjest Astronauten Skrevet 15. oktober 2010 Skrevet 15. oktober 2010 Bruker du SSRI/SNRI? Kanskje du bør bytte til Wellbutrin? Bruker 15 mg Remeron... Er det du nevnet bedre? Lurt på om det er remeronen som gjør meg så likegyldig... 0 Siter
Gjest Noremer Skrevet 15. oktober 2010 Skrevet 15. oktober 2010 Bruker 15 mg Remeron... Er det du nevnet bedre? Lurt på om det er remeronen som gjør meg så likegyldig... Det er det sikkert. Remeron gir i alle fall meg en herlig befriende "gi-faen"-holdning som jeg personlig er veldig glad for 0 Siter
Gjest Astronauten Skrevet 15. oktober 2010 Skrevet 15. oktober 2010 Det er det sikkert. Remeron gir i alle fall meg en herlig befriende "gi-faen"-holdning som jeg personlig er veldig glad for Ok. Takkker for svar. Jeg vet ikke hvor lenge du har brukt remeon, men etter fem år begynner jeg nå å savne de positive sidene med å ha følelser.... Er vel en sak å veie for og i mot. Å jeg vil heller leve med store smerter dersom jeg kan oppleve det motsatte. For nå har jeg ikke annet enn en desperat tomhet inni meg... 0 Siter
cathlin Skrevet 15. oktober 2010 Skrevet 15. oktober 2010 Det virker som du har bra ytre ting, men hva med det indre? 0 Siter
Gjest Astronauten Skrevet 16. oktober 2010 Skrevet 16. oktober 2010 Det virker som du har bra ytre ting, men hva med det indre? Det er det som er tomt og dødt... 0 Siter
Gjest Noremer Skrevet 16. oktober 2010 Skrevet 16. oktober 2010 Ok. Takkker for svar. Jeg vet ikke hvor lenge du har brukt remeon, men etter fem år begynner jeg nå å savne de positive sidene med å ha følelser.... Er vel en sak å veie for og i mot. Å jeg vil heller leve med store smerter dersom jeg kan oppleve det motsatte. For nå har jeg ikke annet enn en desperat tomhet inni meg... Jeg har vel ikke brukt den i mer enn 3 år, men jeg har følelser. Jeg har positive følelser, i motsetning til før. Og de negative følelsene er slett ikke så store som de før var, men de er der de også. Jeg er ikke følelsesflat. At medisinen passer for meg betyr imidlertid ikke at den passer for deg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.