vanlig med økt tankekjør når en øker SSRI?

[Gjest tankekjør]

Har bipolar lidelse og går på Cipralex. Startet på 10 og er nå oppe på 20. Forsøkte å slutte med det, men fikk en alvorlig depresjon og sterk angst.

Føler at tankekjøret har blitt verre. Synes ikke at Seroquel har hulpet så mye. Den har også gitt meg mange bivirkninger. Tankekjøret handler ikke bare om negative tanker, men jeg føler at jeg tenker så fryktelig mye at jeg blir forferdelig sliten.

Hva står det igjen å prøve?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hos bipolare kan det bli slik. En passerer 0-linjen.

[Gjest tankekjør]

Hos bipolare kan det bli slik. En passerer 0-linjen.

betyr det at jeg må velge mellom angst eller tankekjør?

[lealaus]

betyr det at jeg må velge mellom angst eller tankekjør?

Hvor lenge holdt du opp før angsten og uroen drev deg til å starte med cipralex igjen? Av og til må man holde ut en stund. Kanskje prøve seroquel depot ev. øke?

Jeg har også BP, og da jeg til slutt holdt ut lenge nok og fikk SSRI ut av kroppen, ble livet mye bedre. Har nå for tiden perfekt dose Seroquel (depot) sammen med litium, og livet har aldri vært bedre. Ikke en gang den gangen jeg var et lykkelig barn - kanskje fordi jeg nå har noe å sammenligne med og vet å sette pris på gode dager.

Men selvfølgelig er enhver medisinkombinasjon individuell, og det som stemmer for meg, trenger ikke nødvendigvis være din fasit. Likevel må man av og til holde ut den tiden det tar.

Lykke til.

[Gjest tankekjør]

Hvor lenge holdt du opp før angsten og uroen drev deg til å starte med cipralex igjen? Av og til må man holde ut en stund. Kanskje prøve seroquel depot ev. øke?

Jeg har også BP, og da jeg til slutt holdt ut lenge nok og fikk SSRI ut av kroppen, ble livet mye bedre. Har nå for tiden perfekt dose Seroquel (depot) sammen med litium, og livet har aldri vært bedre. Ikke en gang den gangen jeg var et lykkelig barn - kanskje fordi jeg nå har noe å sammenligne med og vet å sette pris på gode dager.

Men selvfølgelig er enhver medisinkombinasjon individuell, og det som stemmer for meg, trenger ikke nødvendigvis være din fasit. Likevel må man av og til holde ut den tiden det tar.

Lykke til.

jeg sluttet med SSRI to ganger. Begge gangene blir jeg alvorlig deprimert og fikk panikkangst. Jeg holdt ut et halvt år. Begge gangene havnet jeg på akuttpsykiatrisk. Jeg har også slitt med stor angst hele livet, så jeg tror nok at det er et stoff i hjernen som jeg mangler.

Jeg er i et stor dillemma. Tankekjøret og uroen sliter på kroppen, men angsten og depresjonen er ikke til å holde ut. Så hvis jeg må velge så blir det tankekjører, hypomaniene og den konstanse uroen som gjør det vanskelig for meg å stå i ro.

Skulle ønske at det fantes en operasjon mot bipolaritet. Er det helt futuristisk å tro at det kan skje noen slike operasjonen om ti år?

[lealaus]

jeg sluttet med SSRI to ganger. Begge gangene blir jeg alvorlig deprimert og fikk panikkangst. Jeg holdt ut et halvt år. Begge gangene havnet jeg på akuttpsykiatrisk. Jeg har også slitt med stor angst hele livet, så jeg tror nok at det er et stoff i hjernen som jeg mangler.

Jeg er i et stor dillemma. Tankekjøret og uroen sliter på kroppen, men angsten og depresjonen er ikke til å holde ut. Så hvis jeg må velge så blir det tankekjører, hypomaniene og den konstanse uroen som gjør det vanskelig for meg å stå i ro.

Skulle ønske at det fantes en operasjon mot bipolaritet. Er det helt futuristisk å tro at det kan skje noen slike operasjonen om ti år?

Tja - jeg lever godt med min bipolaritet. Har jeg først fått den og akseptert den, kan jeg spille på lag med den. Jeg har som sagt et mye bedre liv nå, etter diagnosen enn noen gang før. Fikk diagnosen for ca 10 år siden, gått noen trinn opp og ned, men nå spiller vi på lag - BP'en og jeg. Kunne aldri tenkt meg å operert den bort.

[Gjest tankekjør]

Tja - jeg lever godt med min bipolaritet. Har jeg først fått den og akseptert den, kan jeg spille på lag med den. Jeg har som sagt et mye bedre liv nå, etter diagnosen enn noen gang før. Fikk diagnosen for ca 10 år siden, gått noen trinn opp og ned, men nå spiller vi på lag - BP'en og jeg. Kunne aldri tenkt meg å operert den bort.

Jeg har gjort utrolig mange dumme ting når jeg har vært "oppe". Mye jeg skammer meg over, som det har vært vanskelig å forklare for andre. Hvis det ikke var for det og den impulsiviteten min, så skulle jeg gjerne ha beholdt den. Min BP er meg, vet ikke hvordan livet er uten det. Men når jeg tenker på den jeg er når jeg er "oppe" så jeg ville jeg helst ha fjernet det.

For ikke å snakke om depresjonene som følger...

Men å ha BP er jo en slags spekterdiagnose. Det betyr at å ha denne diagnosen oppleves ulikt. det er også mange forskjellige typer og grader av den. Så å sammenlikne blir meningsløst.

[lealaus]

Jeg har gjort utrolig mange dumme ting når jeg har vært "oppe". Mye jeg skammer meg over, som det har vært vanskelig å forklare for andre. Hvis det ikke var for det og den impulsiviteten min, så skulle jeg gjerne ha beholdt den. Min BP er meg, vet ikke hvordan livet er uten det. Men når jeg tenker på den jeg er når jeg er "oppe" så jeg ville jeg helst ha fjernet det.

For ikke å snakke om depresjonene som følger...

Men å ha BP er jo en slags spekterdiagnose. Det betyr at å ha denne diagnosen oppleves ulikt. det er også mange forskjellige typer og grader av den. Så å sammenlikne blir meningsløst.

Enig med deg - ønsker deg all mulig lykke til.