NHD diagnose?

[Gjest annon123]

Hvis du ikke ønsker å svare på innlegget håper jeg at du sletter det, da jeg legger ut mye informasjon nå. Bruker derfor også et annet nick.

Du skrev i et svar at du mente jeg hadde bp? Jeg har gått å tenkt litt

på det. Psykologen mener ikke det er det. Psykiateren mente det lå

innenfor det bipolare spekteret, men han skrev ingen diagnose i epikrisen til legen, så der står det tilbakevendende depressiv lidelse og upf. Derfor føler jeg meg veldig usikker på hva det er.

Ungdomsårene hadde jeg nok et skiftende stemningsleie med selvmordstanker.

Fra jeg fikk barn og mange år etterpå hadde jeg normale dager med sorger og gleder.

Da minstebarnet var en 5-6 år fikk jeg en depresjon på grunn av forskjellige omstendigheter. Det begynte gradvis og endet opp med at jeg bare lå i sengen og gråt når jeg ikke var på jobb. Etter denne depresjonen lovet jeg meg selv at det skulle jeg aldri mer gå igjennom uten å søke hjelp.

Jeg fikk min første opptur. Startet et prosjekt. Ble veldig giret.

Fikk mye skrøt og steg mange hakk opp. Følte meg på en sky og mestret alt. Gikk fra kontor til kontor uten avtale for å ordne opp i prosjektet. Var helt oppgiret. Jeg som har upf. Alt måtte skje med en gang. Det skjedde en liten ting som fikk meg rett ned i

kjelleren igjen, men prosjektet ble fullført.

Det gikk flere år med skiftende stemningsleie. Av forskjellige grunner fikk jeg en ny depresjon. Denne gang søkte jeg til slutt hjelp og fikk medisiner og ble bedre, men ble ikke helt bra, så jeg

prøvde ut mange typer. Fikk til slutt remeron og gikk på en ny opptur. Nytt prosjekt. Nye kontorer. Følte meg på en sky. Alt måtte skje med en gang. Jeg mestret alt. Sier til en jeg kjenner "dette er ikke meg" Jeg kjente meg ikke igjen i måten å være på. Denne gang ble også prosjektet fullført. Remeronen ble erstattet med cipralex. Jeg begynte å gå til psykolog.

Nye år med skiftende stemningsleie. Fikk en periode jeg gikk i berg og dalbane. Kunne være deprimert på morgenen med selvmordstanker. Senere på dagen kunne jeg være i toppform uten å forstå hva som var så galt tidligere på dagen.

Slik skiftet det hele tiden. Jeg ble sliten av det og

fikk til slutt lamictal. Ble mer stabil igjen.

Årene går med skiftende stemningsleie og jeg får en mer stabil livssituasjon. Blir bedre men ikke helt bra. Prøvde å seponere cipralex, men måtte begynne igjen og da ble det wellbutrin.

Nå har jeg det ofte greit, men ligger nok for det meste og svinger under det normale. Det er nok mer likt dystymi. Har ikke de kraftige nedturene eller oppturene, men kan i perioder være litt ustabil, slik du har sett meg her på dol.

Har du noen mening om hvilke diagnose som er rett?

[Gjest annon123]

Jeg kan også ta med at fra jeg var liten så var jeg den rolige som aldri sa et ord. Hadde ingen venner i klassen og gikk mye alene. Dette har nok også preget meg senere i livet.

[Gjest apelsin]

Jeg kan også ta med at fra jeg var liten så var jeg den rolige som aldri sa et ord. Hadde ingen venner i klassen og gikk mye alene. Dette har nok også preget meg senere i livet.

Hei annom123.

Du kan jo spøre psykiateren din om du kansje har en eller annen grad for Asperger for de går ofte alene i skoletiden uten venner.

[Gjest annon123]

Hei annom123.

Du kan jo spøre psykiateren din om du kansje har en eller annen grad for Asperger for de går ofte alene i skoletiden uten venner.

Det er nok ikke det. Har forandret meg mye fra den tid. Var

bare veldig sjenert som barn.

[Gjest Huldra-puldra]

Jeg er ikke psykiater, men opptatt av at en ikke skal sykeliggjøre alt. Å ha svingende humør er helt normalt, og det er enda mer vanlig ved ustabil personlighetsforstyrrelse. De fleste har perioder hvor en brenner for noe og er superengasjert, uten at det betyr at en er bipolar. Jeg selv har ustabil personlighetforstyrrelse. Har hatt perioder hvor jeg har vært "hypoman", men ikke manisk. Har med årene lært å begrense meg selv og mitt engasjement i ting. Sagt fra meg styreplasser, sluttet å jobbe om natten og vet at jeg stuper om jeg hiver meg på krevende prosjekter. Fikk også diagnosen bipolar for ti år siden, men nektet å tro på det. Sluttet på medisiner etter to år og siden har ingen karaktirisert meg som bipolar igjen.

Men om svingningene dine er plagsomme, så kan det hjelpe med stemningsstabiliserende også. Du er den du er uansett, og ikke bry deg så mye om diagnoser. :-)

[Gjest Nerda]

Jeg synes mye av det du skriver lukter bipolart. F.eks. har opp/ned svingningene bedret seg etter at du fikk Lamictal. Du skriver og at du fikk en opptur etter at du begynte på Remeron. En type bipolar lidelse er karakterisert ved at man får utløst oppturer av antidepressiva. For deg kan dette ha vært tilfeldig, siden du har tatt flere typer uten at dette har skjedd.

Selv har jeg bipolar 2, går på både Lamictal og Lithionit.Helt stabil blir jeg aldri, men dette hjelper meg svært godt.

Skjønner jo det blir forferdelig forvirrende når psykologen din mener en ting og psykiateren en annen.

Jeg vil ikke stille diagnose på deg, men det var tankene som slo meg da jeg leste innlegget ditt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Alt dette taler for bipolar 2. Hvor gammel var du ved din første depresjon?

[Gjest annon123]

Alt dette taler for bipolar 2. Hvor gammel var du ved din første depresjon?

Det var når jeg var ungdom. Husker ikke en klar depresjonsperiode,

men var mye deprimert en god del av ungdomstiden.

Når jeg hadde den første klare depresjonsperioden var jeg ca 35 år. Det var da jeg lå i sengen og gråt det meste av dagen over flere

måneder.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror fortsatt at BP2 er den mest sannsynlige hoveddiagnose.

[Gjest annon123]

Jeg tror fortsatt at BP2 er den mest sannsynlige hoveddiagnose.

Ok. Takk for svar. Litt dumt at det ikke kom frem i epikrisen fra psykiateren da, men så lenge jeg blir behandlet med lamictal har det vel ikke så mye å si. Men det er greit for meg å vite hvilke diagnose som er riktig.