Skadet for livet?

[Gjest Rådville Trude]

Jeg ble født inn i overgrep. Husker ikke når det startet fordi jeg var for liten. Bodde under samme tak som overgriperen fra jeg var 2 til 7 år. Kan derfor ikke sammenligne noe før og etter. Har siden opplevd nye voldtekter, blitt misbrukt av tillitspersoner i hjelpesystemet. I dag jeg flash backs. Jeg har fortalt noen om det, men snakker ikke om det. Er stort sett blid, utadvent og godt likt. Minnene bærer meg seg mørke, redsel, kvalme, lukter og selvbedreielser. Hvorfor skrek jeg ikke? Hvorfor ble jeg så handlingslammet? Da det skjedde sist, hadde jeg lovet at jeg aldri skulle sette meg i sårbare situasjoner igjen. Men jeg var på besøk med en venninne. Det var tilfeldig at det kom inn to menn på natten, og ... Dagen derpå var jeg i sjokktilstand. Nå igjen? Det er ikke mulig. I mange dager følte jeg fysisk at det var harde never på kroppen min. Jeg konsentrerte meg om å skyve det unna. Tenke på noe annet. Jeg skulle overleve dette også... Reise meg igjen. Jeg er redd for at det skal skje igjen. Sluttet å gå ut på byen. Sluttet å dra på fester og overnattingsbesøk med venninner. Jeg løper omtrent min vei om en mann viser meg oppmerksomhet... Å jeg overlever ved å være destruktiv. Kontrollerer verden gjennom å ikke spise, og skader meg når de psykiske smertene blir for tøffe. Er det forstålig at jeg ikke takler alt så godt? Skammer meg over å slite psykisk, over at jeg ødelegger meg selv... Føler meg håpløs. Går i terapi 2 -3 timer i måneden... Begrenset hvor mye hjelp en kan få... Å ikke vet jeg hva som kan få meg til å se verden med nye øyner...

[Gjest Rådville Trude]

Tør ingen å svare eller??

[Gjest sjøstjerna]

Tør ingen å svare eller??

Jeg leste innlegget ditt.

Det er en helt utrolig sterk historie. Du har vært utsatt for så mye fælt.

Jeg leste alt det du skrev. Og jeg har lest det to ganger.

Jeg har ingen kompetanse på område. Om jeg kunne, ville jeg gjort alt som stod i min makt for å gi deg et godt og fornuftig svar. Men jeg har ingen svar.

Jeg ønsker deg alt godt i fremtiden. Og jeg ønsker at du får så mye hjelp som du måtte ønske til å bearbeide det du har opplevd. :-)

[Gjest annet nick]

Jeg har ikke så mye å bidra med akkurat...

''Er det forstålig at jeg ikke takler alt så godt? ''

Klart det, det skulle bare mangle! Det er ikke bare forståelig, det er vel helt normalt i en sånn situasjon. ---

[Gjest Rådville Trude]

Jeg leste innlegget ditt.

Det er en helt utrolig sterk historie. Du har vært utsatt for så mye fælt.

Jeg leste alt det du skrev. Og jeg har lest det to ganger.

Jeg har ingen kompetanse på område. Om jeg kunne, ville jeg gjort alt som stod i min makt for å gi deg et godt og fornuftig svar. Men jeg har ingen svar.

Jeg ønsker deg alt godt i fremtiden. Og jeg ønsker at du får så mye hjelp som du måtte ønske til å bearbeide det du har opplevd. :-)

Takk for svar uansett :-)

[cathlin]

Du har en tøff historie må jeg si.

Jeg har heller ingen gode råd jeg heller. Tror ikke det finnes "lettvindte" råd til det du spør om(?). Det første jeg tenkte om det var noe som kunne få deg til å se verden med nye øyne, var en hund. Altså å være sammen med dyr, hvis du liker dyr, hunder, katter, et eller annet. Eller å gjøre noe praktisk, jobbe litt, sånne ting. Få et annet liv. Men kanskje du både jobber og har dyr, hva vet vel jeg:-)