NHD Hva skjedde, et svart hull i hukommelsen

[Gjest En skremt Nerda]

I de siste par ukene har jeg hver eneste natt drømt at jeg har utagert fysisk mot folk som vil meg vel eller autoritetspersoner jeg aldri har ønsket å utagere fysisk mot.

For noen timer siden sa det klikk hos meg. Noe fikk meg over en eller annen grense, ble FLY FORBANNA (jeg er en rolig person som ofte er den som normalt får forbanna mennesker ned på jorda igjen), beina opp i leiligheta mi hvor jeg satte på HØY musikk med verandadøra og et vindu oppe - med et ønske om å plage noen.... eller kanskje bare si hei nå må noen hjelpe meg... Jeg husker at jeg ikke klarte å roe meg ned, at jeg trengte å være fysisk. Så hsuker jeg så å si intet før jeg sitter utafor på en stein med bl.a. primærkontakten min og en hyggelig nabo som visst nok hadde snakket til meg og aller verst fått en form for svar av meg. Men så var det som om jeg våknet, så en helt oppsplintra trekasse godt spredt utover plena. Etter sigende hadde jeg trolig begynt å trampe den istykker inne, før jeg fortsatte på hverandan der jeg kastet ting ned. Etter det hadde jeg latt musikken stå på, kommet ned får å gjøre alt ferdig. Ingen ting av dette husker jeg!! Hvorfor disosiere sånn? Var det det som skjedde?

Jeg hadde ikke inntatt noen form for rusmiddel, bare mine helt faste medisiner. Jeg er bipolar, har ptsd etter mange foskjellige vonde opplevelser, plaget med periodisk mye fysiske smerter. Men kan ikke huske noe flashback. Det reagerer jeg ikke sånn på. Ja, jeg kan bli fjern, men jeg gjør ikke noe jeg bare ikke husker i en så uttalt grad. Jeg har ikke en disosiativ lidelse, heller ikke psykoseproblematikk. Jeg føler meg ustabil og noe stressa spes. for en avtale i morgen og for å forhåpentligvis få noe annet til å passe inn. Jeg har en nabo som pga sykdommen sin lager mye bråk. Jeg har dog ikke følt meg spesielt stressa før dagen idag. Sovet greit også - med litt "juks." Trente styrke i går, svømt en km idag... Burde jo fått ut litt negativ energi da .

Jeg skjønner ingenting av dette og opplever det som vanvittig skremmende! Nå er jeg gåen. Forbanna på meg selv, dødsflau, redd... Kan man utelukke epilepsianfall? (hadde tidligere kpa+gtk anfall - siste for fem år siden, ) men da var jeg ØDELAGT etterpå. Fungerte ikke i det hele tatt resten av dagen, og ville vært totalt ute av stand til å skrive dette.

Jeg har opplevd dette en gang tidligere i år, slutten av juni tror jeg. Uten at jeg gidder å forklare omstendighetene

[Gjest Ingen fasit]

Hva som har skjedd deg tør jeg ikke gjette på, men jeg opplevde noe i nesten samme gate. Ble oppdaget forkommen på tur med hunden sent på kveld. Dårlig påkledd. Siste jeg husker var at jeg så på dagsrevyen. Var visstnok bevisst men helt utenfor i mange timer. Trodde jeg var hjemme i senga mi og drømte. I virkeligheten var jeg hentet med ambulanse og var på legevakta. Godt utpå natta måtte jeg på do men ble veldig frustrert over at det ikke var "min" do. Først da begynte det å demre for meg at jeg faktisk var på legevakta slik pleierene gjentatte ganger hadde prøvd å overbevise meg om Det var et epilepsi anfall. Men det er det eneste anfallet jeg har hatt som artet seg slik. De andre var helt "vanlige" anfall.

Men jeg var hele tiden rolig og medgjørlig, bare desorientert. Du opplevde jo sinne og utagering.

[Gjest Nerda]

Hva som har skjedd deg tør jeg ikke gjette på, men jeg opplevde noe i nesten samme gate. Ble oppdaget forkommen på tur med hunden sent på kveld. Dårlig påkledd. Siste jeg husker var at jeg så på dagsrevyen. Var visstnok bevisst men helt utenfor i mange timer. Trodde jeg var hjemme i senga mi og drømte. I virkeligheten var jeg hentet med ambulanse og var på legevakta. Godt utpå natta måtte jeg på do men ble veldig frustrert over at det ikke var "min" do. Først da begynte det å demre for meg at jeg faktisk var på legevakta slik pleierene gjentatte ganger hadde prøvd å overbevise meg om Det var et epilepsi anfall. Men det er det eneste anfallet jeg har hatt som artet seg slik. De andre var helt "vanlige" anfall.

Men jeg var hele tiden rolig og medgjørlig, bare desorientert. Du opplevde jo sinne og utagering.

Huff det der hørtes jo hundre ganger verre ut! Stakkars menneske!

De sa at jeg hadde virket sint meg målbevisst før "lufta gikk ut av meg, at jeg brøt sammen og sank i kne før ene naboen min hjalp meg bort på steinen hvor jeg plutselig liksom våknet og "Faen...hva faen øh shit...." Selve den blackout-delen kan ikke ha vært mer enn max en halvtime. Å roe seg ned skikkelig var noe annet. Da snakker vi om flere timer.

[Gjest Ingen fasit]

Huff det der hørtes jo hundre ganger verre ut! Stakkars menneske!

De sa at jeg hadde virket sint meg målbevisst før "lufta gikk ut av meg, at jeg brøt sammen og sank i kne før ene naboen min hjalp meg bort på steinen hvor jeg plutselig liksom våknet og "Faen...hva faen øh shit...." Selve den blackout-delen kan ikke ha vært mer enn max en halvtime. Å roe seg ned skikkelig var noe annet. Da snakker vi om flere timer.

Var en merkelig opplevelse ja.

Håper du har en lege du kan prate med om det som skjedde deg. Er jo dumt hvis du blir utrygg.

[Gjest Nerda]

Var en merkelig opplevelse ja.

Håper du har en lege du kan prate med om det som skjedde deg. Er jo dumt hvis du blir utrygg.

Jeg har time hos psykiateren min om ei uke. Merker at jeg etter to vektige avtaler idag er temmelig gåen i toppen. Jeg kjørte en TT-tur hjem - fordi jeg bare var så innmari sliten. Har jo det kortet fordi jeg ser dårlig... Har sovet litt.

Men sånt skremmer vettet av meg. Det er jo et uttrykk som heter "det svartnet for øynene mine"... om det betyr hukommelsestap eller at man bare mister besinnelsen... Ikke godt å si.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mener å huske at det er du som har skrevet om en særdeles syk nabo som støyer dag og natt.

Tror dette kan ha noe med et meget forståelig oppdemmet raseri mot denne personen.

Husk at alle forsøk på slike psykologiske forklaringer som jeg kom med nå, bare er hypoteser og ikke sannheten.

[Gjest Ingen fasit]

Jeg har time hos psykiateren min om ei uke. Merker at jeg etter to vektige avtaler idag er temmelig gåen i toppen. Jeg kjørte en TT-tur hjem - fordi jeg bare var så innmari sliten. Har jo det kortet fordi jeg ser dårlig... Har sovet litt.

Men sånt skremmer vettet av meg. Det er jo et uttrykk som heter "det svartnet for øynene mine"... om det betyr hukommelsestap eller at man bare mister besinnelsen... Ikke godt å si.

Prøv å fokuser på at du kanskje trenger litt ro og hvile. Så får vi håpe at legen din kan hjelpe til med å gjøre det mindre skremmende.

[Gjest Nerda]

Mener å huske at det er du som har skrevet om en særdeles syk nabo som støyer dag og natt.

Tror dette kan ha noe med et meget forståelig oppdemmet raseri mot denne personen.

Husk at alle forsøk på slike psykologiske forklaringer som jeg kom med nå, bare er hypoteser og ikke sannheten.

Takk for svar N.H!

Det er nok mest kommunen jeg er sinna på, fordi de ikke har gitt meg en eneste tilbakemelding på to ganske direkte brev jeg har sendt de med noen mnd mellomrom. Siste brev var med en vedlagt attest fra psykologen min som vi skrev sammen mens jeg var hos henne. Direkte essens "snarlige tiltak må settes inn så hun ikke blir sykere." Når Boligkontoret får servert så klar tale, synes jeg det står under en hver kritikk å vise null reaksjon. Jeg er ikke sinna på han som har tourettes syndrom; det kan han jo ikke noe som helst for. De fra personalbasen sier de legger trykk på boligkontoret, noe jeg definitivt tror på. Men hva de får til svar kan de ikke fortelle meg siden de tross alt har sin taushetsplikt. Såh.. Det er nok mer en situasjon jeg er ganske sliten og lei av.

Menmen... Konklusjonen må være oppbygd aggresjon slik jeg tolker din hypotetiske forklaring. Bare synes det hukommelsestapet var så innmari guffent.

[tuppada]

Huff, dette høres skremende ut.. Null kontroll på sin eget sinn, både psykisk og fysisk. Tenkt mye på deg i dag etter å ha lest dette... du må jo bare bli skikkelig utredet, for dette kan jo bare ikke skje igjen. Som du sier selv så er vel nesten det værste hva naboene tenker, men de skal du absolutt ikke tenke på nå. Tenk på deg selv, og finn ut hva som ga utslag. Hadde nok vært ganske så nærvøs selv.

Det gode med dette er at du nå kan få hjelp så dette ikke skjer igjen.

Syntes du skal ta med det du har srevet her til psykologen din, lettere å sette ord på ting skriftlig, det syntes i allefall jeg.

Ønsker deg masse lykke til.. *nattaklem*

[Gjest Nerda]

Huff, dette høres skremende ut.. Null kontroll på sin eget sinn, både psykisk og fysisk. Tenkt mye på deg i dag etter å ha lest dette... du må jo bare bli skikkelig utredet, for dette kan jo bare ikke skje igjen. Som du sier selv så er vel nesten det værste hva naboene tenker, men de skal du absolutt ikke tenke på nå. Tenk på deg selv, og finn ut hva som ga utslag. Hadde nok vært ganske så nærvøs selv.

Det gode med dette er at du nå kan få hjelp så dette ikke skjer igjen.

Syntes du skal ta med det du har srevet her til psykologen din, lettere å sette ord på ting skriftlig, det syntes i allefall jeg.

Ønsker deg masse lykke til.. *nattaklem*

Takk for all din empati :-) Det gjør godt.

Hatt en søvnløs natt, men jeg fikk tak i psykiateren min - som heldigvis hadde tid til en skikkelig prat over tlf. Hun kunne berolige meg og mente det samme som NHD, at jeg kunne ta dette med ro. Mye stress, dårlig søvn, mye å forholde meg til samtidig, mye oppbygget aggresjon. Jeg hater å være forbanna på en måte som går utover folk eller kan skremme. HATER det. Psykiateren sa derfor noe interessant om at det kanskje var så guffent for meg å bli så sinna at det i seg selv kan få meg til å disosiere. Jeg opplevde det som en lettelse, tro det eller ei. En forklaring. Ikke noe hyggelig, men noe jeg føler stemmer og at jeg derfor kan ta det med ro.