Når man treffer terapeuen privat...

[Gjest klienten]

Jeg har nettopp begynt i terapi. Jeg bor i en liten by, og det er gode sjanser for å treffe psykologen når jeg drar på handletur om lørdagen. Idag så jeg en person som på avstand lignet på psykologen. Kjente jeg ble litt stresset. Syns faktisk det ble litt vanskelig å treffe vedkommende når jeg var i en annen situasjon enn i samtale... Men, så føler jeg meg teit. For hvorfor takler jeg ikke dette? Blir jo omtrent som små barnehageunger som treffer folk fra barnehagen på butikken. Da er det også i en annen setting, og ungene blir sjenerte og vil ikke hilse... Men jeg trodde altså ikke at jeg var på det nivået jeg da. Jeg er jo godt voksen!

Hvordan takler dere andre å treffe terapeuten i andre settinger?

[Gjest det er mitt forslag]

Dette er noe det er lurt å ta opp med terapeuten på forhånd. Så avtaler du med ham hvordan det skal foregå. Om dere skal nikke lett, eller om dere ikke skal forholde dere til hverandre i det hele tatt. Han har selvsagt taushetsplikt, så det er du som styrer showet.

Det er en helt vanlig problemstilling, og det ene er ikke rett og det andre feil. Gjør det som gjør deg trygg og komfortable.

[Gjest krekling]

Hilse med et nikk og en kort hilsen og gå videre.

[Gondor]

Jeg hilser konsekvent ikke på psykiateren min og det fungerer veldig bra. Jeg kan godt få øyekontakt men så viker blikket mitt og jeg overser ham fullstendig. Jeg er overhode ikke interessert å ha noe med ham å gjøre utenom timene hos ham. Enhver profesjonell behandler forstår og respekterer dette.

[Gjest annet nick]

Brodern er psykolog, og han er heller ikke så komfortabel med å møte klientene lokalt. Ofte har man mye taushetsbelagt kommunikasjon og vet mye man ikke ønsker å dele "offentlig", så jeg tror nok du trygt kan late som du ikke ser vedkommende når du treffer h*n på butikken :-) Godt forslag å ta det opp på forhånd også, så blir ingen av dere usikre på hva den andre ønsker :-)

[rose23]

De er vel opplært til å gjøre det på den måten at klienten må hilse først visst de skal si "hei". Jeg derimot stopper å prater med dem :-/

[Gjest annet nick]

De er vel opplært til å gjøre det på den måten at klienten må hilse først visst de skal si "hei". Jeg derimot stopper å prater med dem :-/

Hvis klienten selv tar kontakt og prater er det vel helt greit! Problemet er hvis terapeuten tar kontakt uten at brukeren ønsker det, fordi terapeuten da "røper" at h*n kjenner vedkommende og dermed kan komme til å avsløre at det er et "kundeforhold" :-)

[lealaus]

Hvis klienten selv tar kontakt og prater er det vel helt greit! Problemet er hvis terapeuten tar kontakt uten at brukeren ønsker det, fordi terapeuten da "røper" at h*n kjenner vedkommende og dermed kan komme til å avsløre at det er et "kundeforhold" :-)

Den vanlige polycien rundt om er at terapaut eller andre helsearbeidere ikke skal gi seg til kjenne dersom klienten ikke viser tegn til å hilse.

Føler du deg likevel ikke trygg på dette, bør du ta det opp med terapeuten din, slik at dere begge vet hva den andre tenker.