Tanorexia?

[Gjest Juliejente]

Jeg er en jente på 16 år som tror jeg har utviklet tanorexia. De siste 4 månedene har jeg tatt sol 2-5 ganger i uken og en halvtime hver gang. Vennene mine sier jeg er ''unaturlig'' brun men jeg tror ikke på dem. Når jeg ser meg i speilet synes jeg at jeg er likebleik. Jeg kan kutte ut avtaler eller ting som jeg har planlagt med andre fordi jeg føler jeg MÅ ta sol. Jeg liker ikke å være blek selv, å synes ikke det er fint å se på andre som er blek. Jeg hater å gå ut av døren en dag hvis jeg ikke føler meg brun nok, jeg blir rett å slett dårlig av tanken av å gå ute blant folk uten å være brun. Familien min har også begynt å reagere på det, og jeg føler selv at det har blitt veldig avhengihetsskapende. Jeg tror jeg har tanorexia, men hvordan kan jeg finne ut helt sikkert om jeg har det eller ikke? Hilsen jente 16 år

[Gjest grumsa]

''Venninnene mine sier jeg er "unaturlig" brun men jeg tror ikke på dem. Når jeg ser meg i speilet synes jeg at jeg er likebleik. Jeg kan kutte ut avtaler eller ting som jeg har planlagt med andre fordi jeg føler jeg MÅ ta sol.''

Dette sier at du har "lidelsen".

[Gjest badeengelen:-)]

Det aller viktigste for deg er at du gjør noe for å endre situasjonen din. Kan du snakke med dine foreldre om det? eller noen andre du kjenner slik at du kan få litt hjelp til å komme ut av det?

[miakami]

Nå er jeg krass, men ærlig med deg:

Husk at solarium øker faren for å få føflekkreft dramatisk, husk også at om føflekkreften sprer seg til innvendige organer, at du ikke oppdager at du har en ondartet føflekk i tide, så fins det ikke en cellegift i hele verden per dags dato som kan redde livet ditt. Da er det så og si hundre prosent dødelig.

SÅ SLUTT

det at du ser unaturlig ut og snart vil få masse rynker og linjer i huden er bare en bagatell mot det at du forhøyer din risiko for malignt melanom.

Ikke sykeliggjør deg selv og tenk "jeg har tanorexia, så jeg kan ikke slutte uten hjelp" Skjerp deg, vær klar over hvor farlig dette er, og slutt å ta sol!

Om du ikke kler å være blek, så smink deg litt annerledes, heller enn å påfør deg dødelig kreft

sjekk ut jenta som måtte fjerne en bit av ansiktet sitt på grunn av føflekkreft...(hun dødelig senere av spredning også)

[Gjest Auroria]

Nå er jeg krass, men ærlig med deg:

Husk at solarium øker faren for å få føflekkreft dramatisk, husk også at om føflekkreften sprer seg til innvendige organer, at du ikke oppdager at du har en ondartet føflekk i tide, så fins det ikke en cellegift i hele verden per dags dato som kan redde livet ditt. Da er det så og si hundre prosent dødelig.

SÅ SLUTT

det at du ser unaturlig ut og snart vil få masse rynker og linjer i huden er bare en bagatell mot det at du forhøyer din risiko for malignt melanom.

Ikke sykeliggjør deg selv og tenk "jeg har tanorexia, så jeg kan ikke slutte uten hjelp" Skjerp deg, vær klar over hvor farlig dette er, og slutt å ta sol!

Om du ikke kler å være blek, så smink deg litt annerledes, heller enn å påfør deg dødelig kreft

sjekk ut jenta som måtte fjerne en bit av ansiktet sitt på grunn av føflekkreft...(hun dødelig senere av spredning også)

Dette er akkurat som om du skulle sagt til en med spiseforstyrrelse at; "Hallo, det er farlig å ikke spise og du kan dø av underernæring og skader i indre organer, så skjerp deg!"

Det er ikke så enkelt skjønner du. Hadde det vært det, så hadde det jo heller ikke blitt sett på som en lidelse/sykdom og det hadde ikke vært så mange som ble tvangsinnlagt/tvangsforet.

Selv om tanorexi er langt mer sjeldent en anorexi/bulemi feks, så er det alt i alt to sider av samme sak. Begge deler er et ønske om kontroll. Kontroll som blir opprettholdt ved å kontrollere kroppens utseende.

[miakami]

Dette er akkurat som om du skulle sagt til en med spiseforstyrrelse at; "Hallo, det er farlig å ikke spise og du kan dø av underernæring og skader i indre organer, så skjerp deg!"

Det er ikke så enkelt skjønner du. Hadde det vært det, så hadde det jo heller ikke blitt sett på som en lidelse/sykdom og det hadde ikke vært så mange som ble tvangsinnlagt/tvangsforet.

Selv om tanorexi er langt mer sjeldent en anorexi/bulemi feks, så er det alt i alt to sider av samme sak. Begge deler er et ønske om kontroll. Kontroll som blir opprettholdt ved å kontrollere kroppens utseende.

Jeg har selv hatt bulimi, og jeg kan fortelle deg at du kommer ingen vei uten å foreta en bestemmelse om at dette skal du ikke gjøre mer.

Dessuten er det ikke konstruktivt å sykeliggjøre seg for mye heller, og dermed frata ansvar for eget liv.

Dessuten må du ha mat for å spise, i tillegg blir kroppen og maten brukt som et kommunikasjonsmiddel ved en spiseforstyrrelse, så å sammenligne anoreksi og tanoreksi blir litt for drastisk i mine øyne. Jeg tror ikke tanoreksi står i DSM eller ICD enda for å si det sånn.

Om hun virkelig er klar over hvor dødelig føflekkreft er (var det som fikk meg til å slutte ta sol, da jeg fikk vite at det faktisk ikke fins cellegift som kan hjelpe deg osv, slik det gjør ved enkelte andre kreftformer), og hun bestemmer seg for å slutte, men så likevel ikke greier det, så for all del, søk hjelp hos psykolog eller noe sånt.

Men selv da kommer hun ingen vei uten å bestemme seg selv for å slutte, og faktisk slutte.

Og det er siden jeg selv har hatt nettopp spiseforstyrrelse, og også slitt med selvskading osv, at jeg tørr skrive: SLUTT Å TA SOL, fordi det er farligere enn du tror!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har selv hatt bulimi, og jeg kan fortelle deg at du kommer ingen vei uten å foreta en bestemmelse om at dette skal du ikke gjøre mer.

Dessuten er det ikke konstruktivt å sykeliggjøre seg for mye heller, og dermed frata ansvar for eget liv.

Dessuten må du ha mat for å spise, i tillegg blir kroppen og maten brukt som et kommunikasjonsmiddel ved en spiseforstyrrelse, så å sammenligne anoreksi og tanoreksi blir litt for drastisk i mine øyne. Jeg tror ikke tanoreksi står i DSM eller ICD enda for å si det sånn.

Om hun virkelig er klar over hvor dødelig føflekkreft er (var det som fikk meg til å slutte ta sol, da jeg fikk vite at det faktisk ikke fins cellegift som kan hjelpe deg osv, slik det gjør ved enkelte andre kreftformer), og hun bestemmer seg for å slutte, men så likevel ikke greier det, så for all del, søk hjelp hos psykolog eller noe sånt.

Men selv da kommer hun ingen vei uten å bestemme seg selv for å slutte, og faktisk slutte.

Og det er siden jeg selv har hatt nettopp spiseforstyrrelse, og også slitt med selvskading osv, at jeg tørr skrive: SLUTT Å TA SOL, fordi det er farligere enn du tror!

Amen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er sykelig. Du har to valg. a) Gjøre som miakami skriver: Slutt med det. Uansett vil det viktigste tiltaket være å bestemme seg. Du greier ikke gjennomføre a) alene og må derfor ha hjelp av en psykolog.

[Gjest tertt]

Dette er akkurat som om du skulle sagt til en med spiseforstyrrelse at; "Hallo, det er farlig å ikke spise og du kan dø av underernæring og skader i indre organer, så skjerp deg!"

Det er ikke så enkelt skjønner du. Hadde det vært det, så hadde det jo heller ikke blitt sett på som en lidelse/sykdom og det hadde ikke vært så mange som ble tvangsinnlagt/tvangsforet.

Selv om tanorexi er langt mer sjeldent en anorexi/bulemi feks, så er det alt i alt to sider av samme sak. Begge deler er et ønske om kontroll. Kontroll som blir opprettholdt ved å kontrollere kroppens utseende.

Helt enig i det du skriver. Jeg vet ikke så mye om trådstarter men dette kan være et tegn på en slags besettelse på samme måte som anoreksi eller bulimi. Det kan også være en form for tvangstanke (OCD) Men det er vanskelig å vite noe om alvorlighetsgraden ut fra det lille hun skrev. Det kan selvfølgelig være et "filleproblem" eller et problem som vokst seg større en det normalt skulle vært.

Men med en gang det kommer en ny diagnose, problem som man ikke vet så mye om fra før, så blir det ofte satt i båsen" tulleproblemer". Så etterhvert blir de mere anerkjente.

Jeg har også hørt om folk som har et så forvrengt kroppsbilde at de ikke klarer å gå ut døra da ser et monster i speilet hver gang. Dette er mennesker med et normalt utseende. Jeg tror ikke at de er selvopptatte, men at det er en eller annen realitetsbrist, tvangstanke som gir så alvorlige konsekvenser for dem. Det blir vel som anorektikere som ser en tjukk person i speilet, det blir vanskelig å overbevise dem om det motsatte.