NHD - trenger råd nå please

[Gjest forts fortvilet nå]

Hei

Jeg skrev inn her for et par uker siden angående at jeg nettopp er kommet meg inn i et forhold, har unnvikende og ustabil pf og PTSD etter langvarig overgrep.

Nå er det sånn at han er reist bort for noen måneder. Dette er noe han må gjøre.

Men jeg har blitt mer engstelig etter at han dro. Jeg føler meg ensom og han er det eneste holdepunktet mitt, fordi også vennene mine er borte og familien min gjør meg så sårbar og nedfor.

Jeg klamrer meg til han og gråter en del når vi prater, ber om uendelig mange forsikringer og det blir aldri nok. Han sier han er glad i meg og elsker meg, og at han ikke er typen som bare stikker, men jeg er så redd for å kvele han og miste han. Når jeg spør om han elsker meg, og han svarer bekreftende, så er det også gale, fordi han ikke sier det av seg selv.

Går i metakognitiv terapi som er langvarig og den har hatt god effekt. Kjæresten min mener det er bra vi er fra hverandre nå, så jeg kan jobbe med meg selv. Det er jo for så vidt sant, kanskje er jeg kommet lenger når han er tilbake. Men jeg er så redd for disse telefonene skal ta helt overhånd og han skal begynne å avvise meg. Jeg har blitt avvist så mange ganger i livet, og har en mistanke om at dette har noe med min unnvikende pf å gjøre?

Jeg er altså livredd for å bli avvist, og forlatt. En gang ble jeg forlatt av noen og det ble så dramatisk at jeg ble innlagt for overdose av medisiner og alkohol, jeg ville bare dø. Men det har jeg slutta med nå.

Vær så snill, jeg trenger råd til å bevare dette forholdet som er så viktig for meg. Jeg trenger sårt råd nå fra NHD; fra alle som har konstruktive råd. Jeg er så fortvilet i kveld.

[Gjest Huldrapuldra]

Jeg tror det ligger noe mer bak denne desperasjonen enn bare at typen din er en knakendes kjekk kar. Har følt det samme selv, og tenker åpent her.... ga han deg en følelse av at du ikke er alene lengre... slik du har vært nesten hele livet? Fant du noen trygge armer etter et helt liv uten beskyttelse? Alt du savnet og burde hatt fra du var liten, har du nå funnet i han? Det var ubeskrivelig godt... Men tenk om det forsvinner?

Er jeg inne på noe nå?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kan ikke styre følelsene, men du kan styre adferden din. Det er adferden som er viktig. Det er den kjæresten din merker på godt og vondt.

Skriv en liste over hvor ofte du skal ringe han. Spør aldri om han elsker deg. Si du savner han, og at du er glad for at du har en så fin kjærest å savne. Husk at for menn har et utasgn gyldighet inntil de sier noe annet. Har han sagt at han elsker deg, gjelder det til han sier noe annet. Om han ikke rekker å si det før det har gått 10 sek, kan han likevel elske deg.

[Gjest forts fortvilet nå]

Du kan ikke styre følelsene, men du kan styre adferden din. Det er adferden som er viktig. Det er den kjæresten din merker på godt og vondt.

Skriv en liste over hvor ofte du skal ringe han. Spør aldri om han elsker deg. Si du savner han, og at du er glad for at du har en så fin kjærest å savne. Husk at for menn har et utasgn gyldighet inntil de sier noe annet. Har han sagt at han elsker deg, gjelder det til han sier noe annet. Om han ikke rekker å si det før det har gått 10 sek, kan han likevel elske deg.

"Skriv en liste over hvor ofte du skal ringe han. Spør aldri om han elsker deg. Si du savner han, og at du er glad for at du har en så fin kjærest å savne. Husk at for menn har et utasgn gyldighet inntil de sier noe annet. Har han sagt at han elsker deg, gjelder det til han sier noe annet. Om han ikke rekker å si det før det har gått 10 sek, kan han likevel elske deg"

Tusen takk for råd, NHD. Visste ikke at menn tenkte sånn..at for menn har et utsagn gyldighet inntil de sier noe annet. Jeg skal også slutte å spørre han om han elsker meg, men da må jo jeg også slutte å si det, i redsel for at han ikke sier det tilbake??

Men det var fint det du skrev om at jeg kan si at jeg er glad jeg har en så fin kjæreste å savne.

Jeg må definitivt lære mer om hvordan styre atferden min, men nå har han lovt å gjøre seg mer tilgjengelig overfor meg og sette meg inn i hans timeplan for dagene, slik at jeg ikke unødig skal gå å bekymre meg. Jeg håper jeg kan stole på han, han virker i allefall veldig stabil. Han lar seg ikke rive med, selv om han har empati med meg.

Men hvordan lærer jeg å styre atferden min da? Når det er så utrolig sterke følelser i sving som er vanskelige å fortrenge? Jeg har lært mye av psykiateren jeg går til nå om hvordan styre atferden min, men å gå inn i et forhold etter alt som har skjedd har visst satt meg helt ut nå.

[Gjest forts fortvilet nå]

Jeg tror det ligger noe mer bak denne desperasjonen enn bare at typen din er en knakendes kjekk kar. Har følt det samme selv, og tenker åpent her.... ga han deg en følelse av at du ikke er alene lengre... slik du har vært nesten hele livet? Fant du noen trygge armer etter et helt liv uten beskyttelse? Alt du savnet og burde hatt fra du var liten, har du nå funnet i han? Det var ubeskrivelig godt... Men tenk om det forsvinner?

Er jeg inne på noe nå?

JA, du er så definitivt inne på noe nå...han oppfylte alt jeg har savnet hele livet, og det skremmer meg veldig..for jeg har så utrolig vanskelig for å finne en god balanse i et nært forhold..Ja, du er helt inne på noe der...når du skrev dette kjente jeg bare at alt du skrev stemte...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Skriv en liste over hvor ofte du skal ringe han. Spør aldri om han elsker deg. Si du savner han, og at du er glad for at du har en så fin kjærest å savne. Husk at for menn har et utasgn gyldighet inntil de sier noe annet. Har han sagt at han elsker deg, gjelder det til han sier noe annet. Om han ikke rekker å si det før det har gått 10 sek, kan han likevel elske deg"

Tusen takk for råd, NHD. Visste ikke at menn tenkte sånn..at for menn har et utsagn gyldighet inntil de sier noe annet. Jeg skal også slutte å spørre han om han elsker meg, men da må jo jeg også slutte å si det, i redsel for at han ikke sier det tilbake??

Men det var fint det du skrev om at jeg kan si at jeg er glad jeg har en så fin kjæreste å savne.

Jeg må definitivt lære mer om hvordan styre atferden min, men nå har han lovt å gjøre seg mer tilgjengelig overfor meg og sette meg inn i hans timeplan for dagene, slik at jeg ikke unødig skal gå å bekymre meg. Jeg håper jeg kan stole på han, han virker i allefall veldig stabil. Han lar seg ikke rive med, selv om han har empati med meg.

Men hvordan lærer jeg å styre atferden min da? Når det er så utrolig sterke følelser i sving som er vanskelige å fortrenge? Jeg har lært mye av psykiateren jeg går til nå om hvordan styre atferden min, men å gå inn i et forhold etter alt som har skjedd har visst satt meg helt ut nå.

En måte å styre adferden vedr. telefonsamtaler er bla å ikke ringe utenom på planlagte tider. Planlegg samtalene. Tenk på hva du skal si, og hva du ikke skal si. Ha arket foran deg under samtalen. Gløtt ned på stikkordene. Vær positiv i samtalen. Da binder du han til deg. De fleste har en forkjærlighet for positive mennesker.

[Gjest Huldrapuldra]

JA, du er så definitivt inne på noe nå...han oppfylte alt jeg har savnet hele livet, og det skremmer meg veldig..for jeg har så utrolig vanskelig for å finne en god balanse i et nært forhold..Ja, du er helt inne på noe der...når du skrev dette kjente jeg bare at alt du skrev stemte...

Tenkte meg det.... Kjente meg veldig godt igjen i desperasjonen din... Har ikke noen magiske råd eller løsninger. Kan ikke spå hvordan dette skal gå... Men for meg har mine to lignendes forhold krasjet i tidenes sammenbrudd og katastrofe med nær dødlig utgang. Ikke så oppmuntrende... Men jeg vet ikke hva annet jeg kan si...

[Gjest forts fortvilet nå]

En måte å styre adferden vedr. telefonsamtaler er bla å ikke ringe utenom på planlagte tider. Planlegg samtalene. Tenk på hva du skal si, og hva du ikke skal si. Ha arket foran deg under samtalen. Gløtt ned på stikkordene. Vær positiv i samtalen. Da binder du han til deg. De fleste har en forkjærlighet for positive mennesker.

Jeg merker at jeg binder han mer til meg når vi kan flire i lag, og det kan vi også innimellom "alt det vanskelige". Kanskje er det sånn at jeg ikke burde prata med han om jeg har det vanskelig da? Men det er jo ikke så lett å bare la de være med det. Dette er meget kompliserte greier, egentlig. Tror Hudrapuldra er inne på noe vesentlig.

Det du sier er at jeg skal fortrenge all angsten og fokusere på det positive? Kan jo øve meg på det da..samtidig som at jeg kan prøve å fokusere på å ikke spørre han ut om han elsker meg og savner meg hele tiden..det er så destruktivt..Jeg skal prøve så godt jeg kan..

Men en annen ting er at jeg kan ikke se på han som min "reddende engel"..jeg må bli mer selvstendig..han sier at jeg er eneste holdepunktet for han, og han er visst blitt nesten det eneste holdepunktet for meg også..likevel så må jeg jo tilstrebe en uavhengighet, eller rettere sagt en selvstendighet..

MÅ virkelig jobbe hardt med dette i terapien merker jeg...

[Gjest forts fortvilet nå]

Tenkte meg det.... Kjente meg veldig godt igjen i desperasjonen din... Har ikke noen magiske råd eller løsninger. Kan ikke spå hvordan dette skal gå... Men for meg har mine to lignendes forhold krasjet i tidenes sammenbrudd og katastrofe med nær dødlig utgang. Ikke så oppmuntrende... Men jeg vet ikke hva annet jeg kan si...

Nei jeg skjønner...og jeg må forhindre at dette også blir katastrofe for meg...for "andre folk" flest, er det jo ingen katastrofe at et forhold går over, men for "oss" er jo det nettopp det...Kunne ønske jeg hadde en tryllestav...

[Gjest nalao]

"Skriv en liste over hvor ofte du skal ringe han. Spør aldri om han elsker deg. Si du savner han, og at du er glad for at du har en så fin kjærest å savne. Husk at for menn har et utasgn gyldighet inntil de sier noe annet. Har han sagt at han elsker deg, gjelder det til han sier noe annet. Om han ikke rekker å si det før det har gått 10 sek, kan han likevel elske deg"

Tusen takk for råd, NHD. Visste ikke at menn tenkte sånn..at for menn har et utsagn gyldighet inntil de sier noe annet. Jeg skal også slutte å spørre han om han elsker meg, men da må jo jeg også slutte å si det, i redsel for at han ikke sier det tilbake??

Men det var fint det du skrev om at jeg kan si at jeg er glad jeg har en så fin kjæreste å savne.

Jeg må definitivt lære mer om hvordan styre atferden min, men nå har han lovt å gjøre seg mer tilgjengelig overfor meg og sette meg inn i hans timeplan for dagene, slik at jeg ikke unødig skal gå å bekymre meg. Jeg håper jeg kan stole på han, han virker i allefall veldig stabil. Han lar seg ikke rive med, selv om han har empati med meg.

Men hvordan lærer jeg å styre atferden min da? Når det er så utrolig sterke følelser i sving som er vanskelige å fortrenge? Jeg har lært mye av psykiateren jeg går til nå om hvordan styre atferden min, men å gå inn i et forhold etter alt som har skjedd har visst satt meg helt ut nå.

''Men hvordan lærer jeg å styre atferden min da? Når det er så utrolig sterke følelser i sving som er vanskelige å fortrenge? Jeg har lært mye av psykiateren jeg går til nå om hvordan styre atferden min, men å gå inn i et forhold etter alt som har skjedd har visst satt meg helt ut nå.''

Du er forelsket og lar følelsene styre adferden din i negativ retning. Følelsene kan du som NHD sier ikke styre, men du kan endre hva du GJØR med det du føler. En positiv ting ville feks være å gå langt ut på et svaberg når solen skinner å skrike ut til hele verden (les: de i nærområdet om det finnes noen) at du elsker denne mannen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg merker at jeg binder han mer til meg når vi kan flire i lag, og det kan vi også innimellom "alt det vanskelige". Kanskje er det sånn at jeg ikke burde prata med han om jeg har det vanskelig da? Men det er jo ikke så lett å bare la de være med det. Dette er meget kompliserte greier, egentlig. Tror Hudrapuldra er inne på noe vesentlig.

Det du sier er at jeg skal fortrenge all angsten og fokusere på det positive? Kan jo øve meg på det da..samtidig som at jeg kan prøve å fokusere på å ikke spørre han ut om han elsker meg og savner meg hele tiden..det er så destruktivt..Jeg skal prøve så godt jeg kan..

Men en annen ting er at jeg kan ikke se på han som min "reddende engel"..jeg må bli mer selvstendig..han sier at jeg er eneste holdepunktet for han, og han er visst blitt nesten det eneste holdepunktet for meg også..likevel så må jeg jo tilstrebe en uavhengighet, eller rettere sagt en selvstendighet..

MÅ virkelig jobbe hardt med dette i terapien merker jeg...

Jeg sier ikke at du bare skal være positiv og fortrenge det negative. Jeg sier at det må være balansert. Prøv alltid å få samtalen til å slutte i en positiv tone :-)

[nitty-gritty]

Jeg husker en tid jeg og min store kjærlighet måtte være i et langdistanseforhold. En episode som dessverre kommer til minne er meg sittende på gulvet med telefonen mens jeg gråt inn i røret og sa: "Men du er ikke her!". Det var en vanskelig tid, men jeg lærte meg to viktige ting for det videre forholdet:

- Det hjelper ikke å utagere. Da følte jeg meg bare verre i ettertid.

- Også dette går over.

[Gjest forts fortvilet nå]

''Men hvordan lærer jeg å styre atferden min da? Når det er så utrolig sterke følelser i sving som er vanskelige å fortrenge? Jeg har lært mye av psykiateren jeg går til nå om hvordan styre atferden min, men å gå inn i et forhold etter alt som har skjedd har visst satt meg helt ut nå.''

Du er forelsket og lar følelsene styre adferden din i negativ retning. Følelsene kan du som NHD sier ikke styre, men du kan endre hva du GJØR med det du føler. En positiv ting ville feks være å gå langt ut på et svaberg når solen skinner å skrike ut til hele verden (les: de i nærområdet om det finnes noen) at du elsker denne mannen

Ja, jeg kan jo alltids det da, men liker ikke for mye oppmerksomhet :-S

Selv om jeg egentlig virkelig har lyst å skrike ut til alle at jeg elsker han..det er vel sånn det er når man er forelska? Man vil dele det med flest mulig...??

[Gjest forts fortvilet nå]

Jeg sier ikke at du bare skal være positiv og fortrenge det negative. Jeg sier at det må være balansert. Prøv alltid å få samtalen til å slutte i en positiv tone :-)

Det var et godt råd, jeg skal prøve på det :-) Vi klarer som regel å avslutte på en okey måte. Det viktigste er jo at jeg er bevisst det. Tror jeg skal sende han en positiv sms nå og fortelle han hvor fin kjæreste han er å savne. Selv om han sikkert har sovna nå, så er det vel koselig å våkne opp til noe sånt :-)

Vi har forresten avtalt kl.slett for å prates i morgen..så det har vi allerede blitt flinkere til, etter at jeg tok det opp med han :-)

[Gjest Huldrapuldra]

Nei jeg skjønner...og jeg må forhindre at dette også blir katastrofe for meg...for "andre folk" flest, er det jo ingen katastrofe at et forhold går over, men for "oss" er jo det nettopp det...Kunne ønske jeg hadde en tryllestav...

Vrir hodet her for å komme med noe konstruktivt... Du kan kjempe for ikke å "kvele" den nye typen din og ta deg sammen. Eller prøve å innse at han mest sannsynlig ikke vil bli en værende stødig klippe i det store og farlige havet. Se på han mer som en fantastisk surfebrett... En smaksprøve på tryggheten du har savnet hele livet og som du trolig kommer til å måtte savne også resten av livet.... Vet ikke hvor gammel du er, men tipper mellom 25 og 32. Jo eldre du er, desto roligere blir smertene i hjertet. I know.

[Gjest nalao]

Ja, jeg kan jo alltids det da, men liker ikke for mye oppmerksomhet :-S

Selv om jeg egentlig virkelig har lyst å skrike ut til alle at jeg elsker han..det er vel sånn det er når man er forelska? Man vil dele det med flest mulig...??

''Ja, jeg kan jo alltids det da, men liker ikke for mye oppmerksomhet :-S ''

Det er lite oppmerksomhet å få på svaberg om dagen. Menneskene har gått i hi og fuglene har fløyet sørover

''Selv om jeg egentlig virkelig har lyst å skrike ut til alle at jeg elsker han..det er vel sånn det er når man er forelska? Man vil dele det med flest mulig...??''

Jeg tenkte mest på at du kunne hatt godt av en tur ut for litt adspredelse, kjenne på naturen, få frisk luft og samtidig bare få ut noen jubelrop rundt "tilstanden forelskelse". Du kan like gjerne gå på café, ta en varm kakao, ha med en notatbok hvor du tengner hjerter som du skriver hans navn i hehe. Det er det positive ved å være forelsket jeg skulle ønske at du utagerte

[Gjest forts fortvilet nå]

Jeg husker en tid jeg og min store kjærlighet måtte være i et langdistanseforhold. En episode som dessverre kommer til minne er meg sittende på gulvet med telefonen mens jeg gråt inn i røret og sa: "Men du er ikke her!". Det var en vanskelig tid, men jeg lærte meg to viktige ting for det videre forholdet:

- Det hjelper ikke å utagere. Da følte jeg meg bare verre i ettertid.

- Også dette går over.

"Jeg husker en tid jeg og min store kjærlighet måtte være i et langdistanseforhold. En episode som dessverre kommer til minne er meg sittende på gulvet med telefonen mens jeg gråt inn i røret og sa: "Men du er ikke her!". Det var en vanskelig tid, men jeg lærte meg to viktige ting for det videre forholdet:

- Det hjelper ikke å utagere. Da følte jeg meg bare verre i ettertid.

- Også dette går over."

Det har du rett i. Takk for at du delte dette med meg, da er det ikke bare jeg som sliter med dette. Selv om det nok ikke var lett for deg den gangen.

Nei det hjelper ikke å utagere. I sted hadde jeg mest lyst å rope inn i røret akkurat det samme som du gjorde den gangen, og jeg gjorde det nesten også. Men det var ikke noen god bismak etterpå, slik jeg føler det nå.

Ja - det går vel over etterhvert. Men jeg er regelrett bekymret for mine følelsesmessige svingninger og vanskeligheter med å styre atferden min, og at det skal ødelegge forholdet. TIl vanlig er jeg egentlig ikke så ustabil, men det er når det kommer til nære relasjoner jeg er det :-(

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vrir hodet her for å komme med noe konstruktivt... Du kan kjempe for ikke å "kvele" den nye typen din og ta deg sammen. Eller prøve å innse at han mest sannsynlig ikke vil bli en værende stødig klippe i det store og farlige havet. Se på han mer som en fantastisk surfebrett... En smaksprøve på tryggheten du har savnet hele livet og som du trolig kommer til å måtte savne også resten av livet.... Vet ikke hvor gammel du er, men tipper mellom 25 og 32. Jo eldre du er, desto roligere blir smertene i hjertet. I know.

I kveld er du da fantastisk positiv, støttende og optimistisk :-)

[Gjest forts fortvilet nå]

''Ja, jeg kan jo alltids det da, men liker ikke for mye oppmerksomhet :-S ''

Det er lite oppmerksomhet å få på svaberg om dagen. Menneskene har gått i hi og fuglene har fløyet sørover

''Selv om jeg egentlig virkelig har lyst å skrike ut til alle at jeg elsker han..det er vel sånn det er når man er forelska? Man vil dele det med flest mulig...??''

Jeg tenkte mest på at du kunne hatt godt av en tur ut for litt adspredelse, kjenne på naturen, få frisk luft og samtidig bare få ut noen jubelrop rundt "tilstanden forelskelse". Du kan like gjerne gå på café, ta en varm kakao, ha med en notatbok hvor du tengner hjerter som du skriver hans navn i hehe. Det er det positive ved å være forelsket jeg skulle ønske at du utagerte

LOL nå fikk du meg til å le :-)

Ja det er masse positivt ved å være forelska. Nå skrev jeg en søt sms til han som han våkner til i morgen tidlig :-)

Så får jeg la være å være så nervøs for svaret..og ha litt is i magen om det ikke blir akkurat _slik_ jeg ønsker det...

I mellomtiden kan jeg jo gå meg lange turer og få ut guff på den måten..og tegne hjerter i hodet mitt

[Gjest forts fortvilet nå]

Vrir hodet her for å komme med noe konstruktivt... Du kan kjempe for ikke å "kvele" den nye typen din og ta deg sammen. Eller prøve å innse at han mest sannsynlig ikke vil bli en værende stødig klippe i det store og farlige havet. Se på han mer som en fantastisk surfebrett... En smaksprøve på tryggheten du har savnet hele livet og som du trolig kommer til å måtte savne også resten av livet.... Vet ikke hvor gammel du er, men tipper mellom 25 og 32. Jo eldre du er, desto roligere blir smertene i hjertet. I know.

Jeg skal kjempe for å ikke kvele han, og jeg skal kjempe for forholdet mitt. Det skal i hvertfall ikke jeg ødelegge. Jeg skal gjøre alt i min makt for å ikke kvele han. Delte min bekymring ang det til han i sted, og han sa at "du kveler ikke meg". Men det er bare jeg og _kun_ jeg som kan gjøre noe med det og nå har jeg sett at bekreftelser avler enda flere bekreftelser og til slutt sitter man der som en nervebunt. En plass må sirkelen stoppe og det er nå. Jeg har bestemt meg for å kjempe for å ikke la dette ødelegge.