Gjest the dreamer Skrevet 11. november 2010 Skrevet 11. november 2010 Var dette et varsel? Jeg har lenge gått med selvmordstanker. Har det så vondt i perioder at jeg har store problemer med å holde ut, lever kun pga familien. Behandlingen har jeg gitt opp skal gjøre meg bedre, tror jeg ikke kan forvente dette etter så mange år. Så da står jeg igjen med spørsmålet om jeg orker å leve sånn resten av livet? I natt drømte jeg at jeg tok livet mitt, men jeg var med på det som skjedde etterpå. Jeg var med i min begravelse, jeg lå i kista og de skulle senke meg ned i graven...da ombestemte jeg meg. Alternativet til å leve var verre... Jeg fikk fortsette livet og jeg var glad for å se solen igjen. Dette var jo en nifs drøm på mange måter, men jeg var ikke redd. Så: Var dette et tegn på at jeg egentlig bør holde ut og holde ut? 0 Siter
laban Skrevet 11. november 2010 Skrevet 11. november 2010 Jeg tror drømmen bare avspeiler at dette er noe du har tenkt mye på. Den forteller deg ikke hva du skal gjøre. Jeg tror det er riktig å holde ut, du er sikkert av større betydning enn du tror når du har det som verst. Men det er en annen sak. Føler du at drømmen kan hjelpe deg videre, så bruk den for det den er verd. Noen ganger er det nokså enkelt å forstå hvorfor man drømmer det man gjør, andre ganger virker det helt merkelig. Uansett er det ingen grunn til å gruble for mye over drømmer tror 0 Siter
Gjest the dreamer Skrevet 11. november 2010 Skrevet 11. november 2010 Jeg tror drømmen bare avspeiler at dette er noe du har tenkt mye på. Den forteller deg ikke hva du skal gjøre. Jeg tror det er riktig å holde ut, du er sikkert av større betydning enn du tror når du har det som verst. Men det er en annen sak. Føler du at drømmen kan hjelpe deg videre, så bruk den for det den er verd. Noen ganger er det nokså enkelt å forstå hvorfor man drømmer det man gjør, andre ganger virker det helt merkelig. Uansett er det ingen grunn til å gruble for mye over drømmer tror I drømmen ble livet mye bedre etterpå. Jeg tror nok jeg bør begynne å være såpass realistisk at jeg må innse at dette kommer ikke til å skje i virkeligheten. Da står jeg vel igjen med å godta livet som det er og dette er veldig vanskelig. Hvordan godtar man at man må ha store psykiske smerter i perioder, blir syk og sengeliggende i perioder. Hvilken nytte er det i et slikt menneske? Revemat? 0 Siter
laban Skrevet 11. november 2010 Skrevet 11. november 2010 I drømmen ble livet mye bedre etterpå. Jeg tror nok jeg bør begynne å være såpass realistisk at jeg må innse at dette kommer ikke til å skje i virkeligheten. Da står jeg vel igjen med å godta livet som det er og dette er veldig vanskelig. Hvordan godtar man at man må ha store psykiske smerter i perioder, blir syk og sengeliggende i perioder. Hvilken nytte er det i et slikt menneske? Revemat? Jeg tror ikke jeg er den rette til å forelese om hvordan man skal akseptere sin skjebne. Men det er mange som har klart seg gjennom det utroligste, noen av dem har skrevet bøker om det også. De færreste har bare gode dager, men det er nok fokuset på disse - og drømmen / troen på at det skal bli flere av dem - som i stor grad gir oss mot og ork til å fortsette tror 0 Siter
Gjest the dreamer Skrevet 11. november 2010 Skrevet 11. november 2010 Jeg tror ikke jeg er den rette til å forelese om hvordan man skal akseptere sin skjebne. Men det er mange som har klart seg gjennom det utroligste, noen av dem har skrevet bøker om det også. De færreste har bare gode dager, men det er nok fokuset på disse - og drømmen / troen på at det skal bli flere av dem - som i stor grad gir oss mot og ork til å fortsette tror Takk for gode ord. Alt vokser bare litt over hodet på meg akkurat nå. Skal forsøke å finne fram den positive siden min som ligger et sted langt der inne . Har en sånn dag hvor jeg tror alle er sinte på meg. Jeg kunne jo prøve å ta en telefon å få teste ut dette... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.