Jeg ble glad!

[morsan]

Godt sagt!!!!

Han sa også at han var den eneste som ikke frøys på fingrene da de var på disse lange skiturene :-)

*he he*

[Madelenemie]

Jeg har ingen aspbergervenner, men jeg ønsker meg nesten en når jeg leser alt det interessante du skriver. Og så virker du veldig lett å forholde seg til, du sier ting rett ut og mener det du sier. Jeg ønsker meg venner som har mye interessant og lærerikt å si, ikke bare sminkeprat og sånt.

Hei!

Ja det var hyggelig sagt:)

Da er det noen som vil være venn med meg som jeg er da:)

Vel det har sine fordeler. Ingen tåkeprat, man er tydelig og direkte, ærlig, og opptatt av interessante ting, jeg stiller også alltid opp for de som sender sms til meg, enten min nabo skal ha kjørt hageavfall (da hun ikke har sertifikat og hennes mann har reist fra henne) Eller da hun sendte meg sms til meg sent søndags kveld for å kjøre et barn til legevakten, da sa hun at jeg var den hun først tenkte på ville stille opp. Jeg smilte da og tenkte inni meg, "Så fint".

Jeg sender aldri sms til henne, men hun sender meg sms og spør hvordan det står til, da svarer jeg på kvelden fordi det blir jo en lenger sms også spør jeg om det samme tilbake, men hun har det utelukkende bra, selv om hennes mann har reist, jeg lurer litt på om hun bare sier det?, en dag sa hun, "Ja på sykehjemmet får vi nok tid å skravle" jeg tenkte på det at det syns jeg var en fin ting å si, for da trenger man ikke tenke at man må være sosial innen noen tid og før man får bedre tid. Det kan jo hende at når man sitter i hver sin rullestol på et sykehjem at det da blir fint med en god nabo.

Hvis du melder deg inn i autismeforeningen kan du jo sikkert komme på slike asperger treff. Der kan man nok finne en asperger venn Det er flere som vil ha venner vet jeg.

[Angustia]

Det er hyggelig at du sier sånt til meg, jeg glemmer ofte sånne ting mennesker sier til meg som er hyggelige, kanskje jeg skal skrive dem opp i en annen bok, jeg har forskjellige typer bøker for forskjellige ting skjønner du, en er for å minne meg om hvorfor jeg har asperger syndrom. Det er en lur bok, jeg kom på selv. (min psykiater skjønner imidlertid hvorfor jeg glemmer det det har med at jeg bare kan ha en tanke i hodet av gangen)

Også er det andre bøker med setninger jeg kan si, og ting jeg må huske og datating og måltidsting og lister og mye mer.

Min psykiater sa en gang, at "nei du har ikke dårlig selvtillit" så ombestemte hun seg og sa, "Jo litt hadde du vel før du fikk asperger syndrom diagnosen, men ikke nå lenger", da tenkte jeg "det var fint jeg fikk den diagnosen". Ja for det er sant den bidro til at jeg skjønner hva jeg strever med, selv om jeg egentlig ikke vil ha den, men bare må akseptere den. (som nhd skrev)

Ja det var morsomt det du skrev og jeg skal huske på det og tenke at det ikke bare er meg som er morsom, ja den over hekken historien, hvor er den blitt av, hvilken tråd var det?

Forresten nå bryr jeg meg lite av å være en ufrivillig humørspreder, men før ble jeg lei meg, noen ganger veldig når gjester lo, for jeg følte meg misforstått. Så det har sine fordeler med en diagnose.

''ja den over hekken historien, hvor er den blitt av, hvilken tråd var det? ''

Husker bare at du slo av en prat med naboen over hekken, og blei ufrivillig oppdatert på alle dødsfall og skandaler i nabolaget mens du håpa på at mannen din, som laga middag, skulle redde deg.

Jeg kjenner meg så godt igjen, men i motsetning til deg kan jeg ta noen halvsannheter som: "Hyggelig å snakke med deg, men jeg må se etter barna / jeg må lage mat / jeg må fortsette å jobbe", osv.

[Madelenemie]

''ja den over hekken historien, hvor er den blitt av, hvilken tråd var det? ''

Husker bare at du slo av en prat med naboen over hekken, og blei ufrivillig oppdatert på alle dødsfall og skandaler i nabolaget mens du håpa på at mannen din, som laga middag, skulle redde deg.

Jeg kjenner meg så godt igjen, men i motsetning til deg kan jeg ta noen halvsannheter som: "Hyggelig å snakke med deg, men jeg må se etter barna / jeg må lage mat / jeg må fortsette å jobbe", osv.

Hei!

jeg spurte ikke hva den handlet om, det husker jeg, jeg spurte hvor er den?

Vel jeg får finne den selv, jeg tenkte jeg kunne bruke den på et eks på ufrivillig morsomhet. For du husker kanskje at det er en del av meg at jeg er ufrivillig morsom, men jeg syns det er greit nå som jeg knytter det til asperger syndrom

Fint du kjente deg igjen i historien da vet jeg at flere har det som meg:)

[Dorthe]

Hei!

Har du også asperger venner?

Ja det er jammen mange som har asperger venner her inne:)

Nå har dere meg også

Jeg har en i familien og han gjør meg litt gal innimellom. Nå bare snakker han om faren min, moren mi og fetter'n min som er døde og drar rundt på kirkegårdene og tar bilder og snakker om dem så jeg griner. Hvordan si til ham at jeg ikke er interessert i å bare snakke om de som er døde, det er 1,2, og 5 år siden de døde og jeg blir lei meg når han aldri gir seg.

[Angustia]

Hei!

jeg spurte ikke hva den handlet om, det husker jeg, jeg spurte hvor er den?

Vel jeg får finne den selv, jeg tenkte jeg kunne bruke den på et eks på ufrivillig morsomhet. For du husker kanskje at det er en del av meg at jeg er ufrivillig morsom, men jeg syns det er greit nå som jeg knytter det til asperger syndrom

Fint du kjente deg igjen i historien da vet jeg at flere har det som meg:)

''For du husker kanskje at det er en del av meg at jeg er ufrivillig morsom, men jeg syns det er greit nå som jeg knytter det til asperger syndrom :)''

Ja, du er kanskje ufrivillig morsom i blant - som de fleste av oss. Vil bare understreke at grunnen til at jeg lo av "over hekken episoden" og andre uttalelser var at jeg kjente meg igjen.

Forskjellen er at du setter ord på det, og det på en befriende ærlig måte :-)

[Madelenemie]

Jeg har en i familien og han gjør meg litt gal innimellom. Nå bare snakker han om faren min, moren mi og fetter'n min som er døde og drar rundt på kirkegårdene og tar bilder og snakker om dem så jeg griner. Hvordan si til ham at jeg ikke er interessert i å bare snakke om de som er døde, det er 1,2, og 5 år siden de døde og jeg blir lei meg når han aldri gir seg.

Hei!

Du må bare si det med noen tydelige ord feks "Jeg blir lei meg av å høre om disse menneskene som døde, vær så snill slutt med det",

Hvis han fortsetter sier du omtrent det samme, " Slutt å snakke om de som er døde, jeg vil ikke høre mer, jeg blir lei meg".

Hvis han da fortsetter er han av den hensynsløse typen aspergere, de finnes sikkert, men man må lære seg å respektere andre mennesker, og får man beskjed om å stoppe og ikke gjør det så kan man be vedkommende gå ut av huset. Så får man tenke seg litt om til neste gang.

[Madelenemie]

''For du husker kanskje at det er en del av meg at jeg er ufrivillig morsom, men jeg syns det er greit nå som jeg knytter det til asperger syndrom :)''

Ja, du er kanskje ufrivillig morsom i blant - som de fleste av oss. Vil bare understreke at grunnen til at jeg lo av "over hekken episoden" og andre uttalelser var at jeg kjente meg igjen.

Forskjellen er at du setter ord på det, og det på en befriende ærlig måte :-)

[Mirabell]

Hei!

Hvis dere nå tviler på om jeg har asperger syndrom så skal jeg si at det er helheten som ga meg diagnosen ikke at jeg så bra klarer av enketle sosiale situasjoner der jeg stiller superforberedt på flere temaer jeg regner med andre vil like å høre om.

Jeg liker ikke å bare prate om mitt, jeg vil at andre skal hygge seg også. Det ble feil, jeg liker jo det, men jeg vil ikke være hensynsløs det er nok bedre sagt og nærere opp til sannheten.

''Hvis dere nå tviler på om jeg har asperger syndrom så skal jeg si at det er helheten som ga meg diagnosen''

Jeg ble også glad for å lese at venninnekvelden gikk så bra! Men innleggene dine om denne kvelden gjør meg overhodet ikke i tvil om du har AS! Både forberedelsene dine og beskrivelsen av hvordan samtalen gikk bekrefter vel mye. Men du er kjempeflink til å jobbe med utfordringene dine :-)

Når det gjelder hvem som er venner og hvem som ikke er det, tror jeg, ut fra det du har skrevet, at det er stor forskjell på Asbergere og andre når det gjelder vennskap og behov for venner. Dere trenger tydligvis ikke den sosiale bekrftelsen som vennskap ofte gir, men ønsker å få noe "nyttig" ut av det. (F.eks. lære noe nytt eller lære mer om noe man vet litt om.) Derfor tror jeg rett og slett du må lage din egen definisjon på vennskap (altså en defininsjon som ikke er allmenngyldig).

[Dorthe]

Hei!

Du må bare si det med noen tydelige ord feks "Jeg blir lei meg av å høre om disse menneskene som døde, vær så snill slutt med det",

Hvis han fortsetter sier du omtrent det samme, " Slutt å snakke om de som er døde, jeg vil ikke høre mer, jeg blir lei meg".

Hvis han da fortsetter er han av den hensynsløse typen aspergere, de finnes sikkert, men man må lære seg å respektere andre mennesker, og får man beskjed om å stoppe og ikke gjør det så kan man be vedkommende gå ut av huset. Så får man tenke seg litt om til neste gang.

Takk. Han gir seg ikke selv om jeg gråter og sier jeg ikke vil snakke om det. Så jeg blir bare lei meg, for jeg har ikke lyst å være slem og sende ham avgårde. Han bor ikke i Oslo.

[tonie]

Hei!

Har du asperger syndrom?

Nei Madelenemie, det har jeg ikke:) Jeg skrev det nå mest for spøk i går. Det var en gang det ble lagt ut link til en ganske omfattende aspergertest her inne, og jeg tok den bare for moro skyld og fikk ganske høy score. Til tross for det er jeg veldig sikker på at jeg ikke har det, selv om jeg nok har flere slike trekk enn folk flest har. For eksempel, jeg blir utrolig sliten av å være nødt til å snakke med folk hele tida. Det er ikke fordi jeg sliter med å henge med eller er usikker, det er fordi jeg synes slik småprat er hinsides all fornuft kjedelig etter de første fem minuttene, og jeg synes mange mennesker er som sorte hull som suger all kraft ut av meg. De tapper meg uten å gi noe tilbake. Jeg kan nesten bli litt irritert når folk bruker opp tida mi på trivielt babbel som ikke interesserer meg i det hele tatt, men jeg spiller nå spillet og jatter med en stund for å ikke støte dem. Jeg får ofte høre at jeg er en god lytter, hehe. Jeg liker å snakke med folk som har noe på hjertet og som kan snakke om annet en sykdom, filleproblemer og været. Jeg er nok bare litt usympatisk;)

Jeg er veldig god på å lese folk, jeg er god til å kommunisere, jeg kan holde på med femten ting på en gang uten å bli stressa osv, men hvis jeg kan _velge_ vil jeg ofte helst være for meg selv og holde på med mitt. Og så har jeg noen slike oppslukende særinteresser som aspergere ofte har, og jeg går opp i liminga av enkelte skarpe lyder. Jeg har endel sånne greier, men jeg er helt klart ingen asperger. Jeg er helt normal når det gjelder følelsesliv og det meste, men jeg er ikke et flokkdyr.

Jeg synes det er interessant å lese det du skriver, men jeg kjenner ikke igjen noen av de problemene du har.

[Madelenemie]

Takk. Han gir seg ikke selv om jeg gråter og sier jeg ikke vil snakke om det. Så jeg blir bare lei meg, for jeg har ikke lyst å være slem og sende ham avgårde. Han bor ikke i Oslo.

Hei!

Huff for et menneske.

Jeg trodde ikke du hadde fortalt han det rett ut skjønner du.

Det hender når min ene sønn begynner på sine referater at jeg sier til han, du må vente til kl 18.00 med det dus akl si, for jeg klarer ikke å ta det inn nå, da stopper han.

Jeg syns også han kan få høre at det er situasjoner der man rett og slett ikke har tid til å høre et referat om noe, for det krever jo faktisk at man setter seg ned og lytter.

Han snakker ofte om svært interessante ting, som jeg gjerne vil ha med meg, men jeg klarer jo ikke det hvis jeg samtidig lager et måltid.

Vel jeg syns ditt familiemedlem bør lære at mennesker faktisk ikke vil høre om dødsfall, rart han bare fortsetter når du blir lei deg?

Jeg sier ikke mer hvis mennesker tydelig sier til meg at de har hørt nok om noe, men det er sjelden noe er så tydelige, men kanskje jeg ikke snakker om ting som gjør mennesker lei, jeg vet ikke.

Da har han nok mye mer asperger enn meg tipper jeg eller han bare ikke har medfølelse?

[Madelenemie]

Nei Madelenemie, det har jeg ikke:) Jeg skrev det nå mest for spøk i går. Det var en gang det ble lagt ut link til en ganske omfattende aspergertest her inne, og jeg tok den bare for moro skyld og fikk ganske høy score. Til tross for det er jeg veldig sikker på at jeg ikke har det, selv om jeg nok har flere slike trekk enn folk flest har. For eksempel, jeg blir utrolig sliten av å være nødt til å snakke med folk hele tida. Det er ikke fordi jeg sliter med å henge med eller er usikker, det er fordi jeg synes slik småprat er hinsides all fornuft kjedelig etter de første fem minuttene, og jeg synes mange mennesker er som sorte hull som suger all kraft ut av meg. De tapper meg uten å gi noe tilbake. Jeg kan nesten bli litt irritert når folk bruker opp tida mi på trivielt babbel som ikke interesserer meg i det hele tatt, men jeg spiller nå spillet og jatter med en stund for å ikke støte dem. Jeg får ofte høre at jeg er en god lytter, hehe. Jeg liker å snakke med folk som har noe på hjertet og som kan snakke om annet en sykdom, filleproblemer og været. Jeg er nok bare litt usympatisk;)

Jeg er veldig god på å lese folk, jeg er god til å kommunisere, jeg kan holde på med femten ting på en gang uten å bli stressa osv, men hvis jeg kan _velge_ vil jeg ofte helst være for meg selv og holde på med mitt. Og så har jeg noen slike oppslukende særinteresser som aspergere ofte har, og jeg går opp i liminga av enkelte skarpe lyder. Jeg har endel sånne greier, men jeg er helt klart ingen asperger. Jeg er helt normal når det gjelder følelsesliv og det meste, men jeg er ikke et flokkdyr.

Jeg synes det er interessant å lese det du skriver, men jeg kjenner ikke igjen noen av de problemene du har.

Hei!

ja jeg skjønner at du ikke har asperger, jeg mener bare du kan ha trekk.

Jeg mente også min psykiater har mange trekk, om hun er enig vet jeg ikke, men hun sa, "Jeg har ikke asperger syndrom" ja slik at det er jeg sikker på.

Men jeg mener nå at hun har en god del trekk.

Og det har nok kanskje du også.

Vel jeg fikk nok høy score selv, men altså jeg kom ut med asperger syndrom og det er da mulig de tenkte på andre ting også.

Jeg skrev et langt brev inndelt i kapitler på 60 sider, dette leste min psykiater og jeg tror det var pga dette brevet at jeg fikk diagnosen asperger syndrom.

Jeg er likevel ikke selvdiagnostisert for jeg kom nemlig på at det kunne jo være det jeg var, men da sa min psykiater , nei.

Ja ja det er jo flytende grenser muligens der også, men jeg syns når et brev, som jeg selv skriver, setter min psykiater på tanken om asperger syndrom, så kaller jeg det delvis selvdiagnostisert, men min psykiater kaller det ikke for det. Lett er det ikke:)

[Madelenemie]

''Hvis dere nå tviler på om jeg har asperger syndrom så skal jeg si at det er helheten som ga meg diagnosen''

Jeg ble også glad for å lese at venninnekvelden gikk så bra! Men innleggene dine om denne kvelden gjør meg overhodet ikke i tvil om du har AS! Både forberedelsene dine og beskrivelsen av hvordan samtalen gikk bekrefter vel mye. Men du er kjempeflink til å jobbe med utfordringene dine :-)

Når det gjelder hvem som er venner og hvem som ikke er det, tror jeg, ut fra det du har skrevet, at det er stor forskjell på Asbergere og andre når det gjelder vennskap og behov for venner. Dere trenger tydligvis ikke den sosiale bekrftelsen som vennskap ofte gir, men ønsker å få noe "nyttig" ut av det. (F.eks. lære noe nytt eller lære mer om noe man vet litt om.) Derfor tror jeg rett og slett du må lage din egen definisjon på vennskap (altså en defininsjon som ikke er allmenngyldig).

Hei!

Ja min definisjon er som følger.

En venn er en man blir glad av å tenke på.

Min psykiater syns den er bra.

Hun sier jeg skal ta med meg navn til henne etter jul så skal vi sette navnene inn i et diagram og finne ut hvem som er venner i hvilken grad osv..

Men jeg vet ikke om jeg tørr det for jeg er redd min psykiater skal si, "Men jeg vil ikke være din venn", da blir jeg veldig lei meg, jeg vil ikke høre det, min psykiater er min aller beste venn.

Derfor tror jeg ikke jeg vil ta meg noe navn til henne. Dessuten har hun sagt at hun ikke har noen agenda, at det er jeg som bestemmer så da bestemmer jeg vel det også, antar jeg.

[Dorthe]

Hei!

Huff for et menneske.

Jeg trodde ikke du hadde fortalt han det rett ut skjønner du.

Det hender når min ene sønn begynner på sine referater at jeg sier til han, du må vente til kl 18.00 med det dus akl si, for jeg klarer ikke å ta det inn nå, da stopper han.

Jeg syns også han kan få høre at det er situasjoner der man rett og slett ikke har tid til å høre et referat om noe, for det krever jo faktisk at man setter seg ned og lytter.

Han snakker ofte om svært interessante ting, som jeg gjerne vil ha med meg, men jeg klarer jo ikke det hvis jeg samtidig lager et måltid.

Vel jeg syns ditt familiemedlem bør lære at mennesker faktisk ikke vil høre om dødsfall, rart han bare fortsetter når du blir lei deg?

Jeg sier ikke mer hvis mennesker tydelig sier til meg at de har hørt nok om noe, men det er sjelden noe er så tydelige, men kanskje jeg ikke snakker om ting som gjør mennesker lei, jeg vet ikke.

Da har han nok mye mer asperger enn meg tipper jeg eller han bare ikke har medfølelse?

Jeg vet rett og slett ikke. Dattera mi, hun er sykepleier, spurte meg en dag om jeg noen gang hadde sett ham smile eller le og det har jeg faktisk aldri gjort. Han går slik du har snakket om, sier ikke unnskyld hvis han tråkker noen på føttene og har et merkelig tonefall når han snakker.

Han er dessverre ikke av de med høy intelligens, heller litt lavere enn normalt. Spiser gjerne opp alle kakene på bordet uten å tenke på at andre vil ha. Nei, han er ikke så ok, han er godt voksen og har en kjæreste men de bor ikke sammen.

[Gjest furuen]

Hvorfor er det ikke fint med rynker? Jeg synes et anskikt med litt rynker er pent faktsik. Rynker er tegn på livsserfaring på godt og vondt. Det er tegn på et menneske som har slitt følt glede og sorg gjennom et langt liv. Heller et ansikt med litt rynker enn et helt glatt ansikt når man har levd en stund.

[Madelenemie]

Jeg vet rett og slett ikke. Dattera mi, hun er sykepleier, spurte meg en dag om jeg noen gang hadde sett ham smile eller le og det har jeg faktisk aldri gjort. Han går slik du har snakket om, sier ikke unnskyld hvis han tråkker noen på føttene og har et merkelig tonefall når han snakker.

Han er dessverre ikke av de med høy intelligens, heller litt lavere enn normalt. Spiser gjerne opp alle kakene på bordet uten å tenke på at andre vil ha. Nei, han er ikke så ok, han er godt voksen og har en kjæreste men de bor ikke sammen.

Hei!

Ja jeg møtte på et seminar, noen utrolig sure asperger uten humor, det var slitsomt syns jeg, sånne orker jeg ikke bli venner med som bare er sure, men man er vel som mennesker flest bare forskjellige.

Jeg tror ikke det krever høy IQ for at man skal skjønne at man må oppføre seg. Da jeg var liten 11 år ca, spiste jeg en gang opp all røkelaksen min mor satt på bordet. Min stebestemor sa da til meg etterpå at slikt ikke er pent å gjøre, da skjønte jeg det, jeg ble lei meg for jeg trodde det var til meg og jeg tenkte ikke at det var til alle.

Jeg er ellers smart, har høy IQ, men en del selvfølgeligheter får ikke jeg med meg uten at mennesker forklarer det for meg.

Kanskje det går an å si noe til denne mannen at sånt gjør man ikke! Jeg syns ikke han virker noe hyggelig og man kan ikke oppføre seg dårlig fordi om man har denne diagnosen.

[Gjest togli]

Hei!

Takk det skal jeg gjøre neste gang.

Jeg inviterte de hjem til meg slik at jeg har noe å tenke på i tiden fremover, heldigvis er det 2 mnd til, så jeg trenger ikke grue meg enda. Jeg skal gjøre alt for at det blir hyggelig, dessuten hadde jeg noe jeg ville lære av den ene og derfor tenkte jeg det er lurt å få henne hjem til meg.

Hun skal lære meg det med glede.

Mener du at jeg ikke da noen gang kan regne med at mennesker vil høre dette? Det er en annen som også sier det til meg, men jeg vet jo ikke om hun vil høre det, men jeg sier ikke noe fordi jeg tenkte det er sikkert som min mann sier, men det virker rart på meg!

Hvis jeg sier til min psykiater, "Hører man at jeg har asperger?" så vil jeg hun skal være ærlig, ikke høflig, hvis du skjønner. Hvis jeg sier til mennesker, "Lukter det dyr i mitt hus?" vil jeg høre ærlig deres mening ikke at de skal være høflige.

Da jeg spurte min asperger venn om hva som kan være vanskelig med meg, fikk jeg en lang liste over særheter, jeg ble glad, men overrasket, min mann sa da han kom over listen at, dette kunne bare aspergere tåle, han mente det var alt for direkte. Men saken var jo at jeg hadde spurt og ikke ønsket å høre noens høflige svar.

Jeg tror du skal prøve å slappe litt av også, for du kan bli sliten av å gruble så mye (venninna mi grubler så mye at jeg til tider blir sprø ;-)). Ta tingene som de kommer og vær åpen om din diagnose - det er det viktigste

[Gjest togli]

''Man er fh avhengig av settingen man deltar i :)''

Cato Zahl Pedersen sa en gang noe ala: "Jeg kan snu maten på grillen uten å bruke grillklype. Men du kan ikke det. Kan jeg da kalle deg funksjonshemmet?"

Akkurat!

[Dorthe]

Hei!

Ja jeg møtte på et seminar, noen utrolig sure asperger uten humor, det var slitsomt syns jeg, sånne orker jeg ikke bli venner med som bare er sure, men man er vel som mennesker flest bare forskjellige.

Jeg tror ikke det krever høy IQ for at man skal skjønne at man må oppføre seg. Da jeg var liten 11 år ca, spiste jeg en gang opp all røkelaksen min mor satt på bordet. Min stebestemor sa da til meg etterpå at slikt ikke er pent å gjøre, da skjønte jeg det, jeg ble lei meg for jeg trodde det var til meg og jeg tenkte ikke at det var til alle.

Jeg er ellers smart, har høy IQ, men en del selvfølgeligheter får ikke jeg med meg uten at mennesker forklarer det for meg.

Kanskje det går an å si noe til denne mannen at sånt gjør man ikke! Jeg syns ikke han virker noe hyggelig og man kan ikke oppføre seg dårlig fordi om man har denne diagnosen.

Nei, han er ikke hyggelig og det er derfor jeg spør for jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre. Men nå tror jeg at vet hva jeg kan og ikke kan.

Det beste man kan si om denne mannen er at han har skjønt når han skal gå når han er på besøk, han blir to timer og så går han. Ellers så pleier jeg å synes besøk er hyggelig, men det holder med to timer med ham.

Ser du forresten på Greys Anatomy? Der er det kommet en kirurg som har Asberger nå.