Farlig for barn å delta på gudstjeneste?

[Gjest gudstjeneste]

''Jeg syntes det var utrolig festlig og også litt pinlig fordi jeg hadde så lyst til å le, men det ville jo vært uhøflig.''

Hvorfor fikk du lyst til å le av det? Det virker respektløst.

Jeg var syv år:)

[Gjest Elextra]

Jeg var syv år:)

Hehe, ok.

[morsan]

Jeg undrer meg stadig over folk som klager på ting de må være med på under konfirmasjonstiden, har dere ikke fått med dere at konfirmasjon er en frivillig ting?

Tja, det føltes vel egentlig ikke slik den gangen, som at det var helt frivillig. Det fantes ikke noe borgerlige alternativ, og det var temmelig uhørt både i bøgda og i familien at man ikke skulle konfirmere seg.

Jeg hadde helt sikkert fått lov til å la være hvis jeg hadde sagt det, men problemet var at det ble bare tattt for gitt at dette var noe man skulle gjøre, og jeg var ihvertfall ikke mdoen nok til å vurdee om dette var noe som man kunne vurdere ikke å gjøre.

Foreldrene mine booket serveringslokale mange år i forveien til konfirmasjonene til oss barna, og dette med konformasjon som en selvfølge var flettet inn i dagligtalen nærmest. Man kunne si slik som "vi får håpe det ikke blir konformasjoner på samme søndag om to år, da, når både du & kusina skal konfirmeres" eller hva med den faste regelen på landet at man ikke fikk lov til å gå på fest på lokalet før man var konfirmert osv osv.

[morsan]

''Jeg merker jo på sønnen min at han har atskillig mindre kunnskap om kristendommen enn det jeg har, men på den annen side har han jo hatt mye mer om de andre religionene enn det jeg hadde da jeg var på hans alder.''

Det merker jeg også. Men for å være ærlig hadde det ikke vært nødvendig for meg med all den kunnskapen jeg har om kristendommen, f.eks. har jeg lite behov for å kunne utenat trosbekjennelsen og fadervår. Å kunne gudstjenesteritualene er jo greit når jeg er i kirken i dåp, konfirmasjon osv, men nå er jo prestene så vant til at mange ikke kan disse ritualene (til tross for skolegudstjenestene) at man jo får instruksjoner underveis om hva man skal gjøre.

'' Men for å være ærlig hadde det ikke vært nødvendig for meg med all den kunnskapen jeg har om kristendommen, f.eks. har jeg lite behov for å kunne utenat trosbekjennelsen og fadervår.''

Helt enig! *he he*

Men av og til kan man mye som kommer godt med i quiz osv. Husker vi spilte "Geni" på studentbyen en gang, da vi fikk spørsmålet "Hva het Adams yngste sønn?", hvorpå jeg protesterte vilt da fasiten påstod at det var Abel og ikke Set. Vi måtte spørre en prestestudent om dette, og han måtte faktisk lese i Bibelen før han kunne si at jeg hadde helt rett :-)

[Gjest Elextra]

Tja, det føltes vel egentlig ikke slik den gangen, som at det var helt frivillig. Det fantes ikke noe borgerlige alternativ, og det var temmelig uhørt både i bøgda og i familien at man ikke skulle konfirmere seg.

Jeg hadde helt sikkert fått lov til å la være hvis jeg hadde sagt det, men problemet var at det ble bare tattt for gitt at dette var noe man skulle gjøre, og jeg var ihvertfall ikke mdoen nok til å vurdee om dette var noe som man kunne vurdere ikke å gjøre.

Foreldrene mine booket serveringslokale mange år i forveien til konfirmasjonene til oss barna, og dette med konformasjon som en selvfølge var flettet inn i dagligtalen nærmest. Man kunne si slik som "vi får håpe det ikke blir konformasjoner på samme søndag om to år, da, når både du & kusina skal konfirmeres" eller hva med den faste regelen på landet at man ikke fikk lov til å gå på fest på lokalet før man var konfirmert osv osv.

''Foreldrene mine booket serveringslokale mange år i forveien til konfirmasjonene til oss barna''

Oi, det har jeg aldri hørt om. Da jeg ble konfimert hadde dessuten omtrent alle konfirmasjon hjemme. De eneste jeg kjente til som leide lokale var noen som bodde i små leiligheter.

[morsan]

''Foreldrene mine booket serveringslokale mange år i forveien til konfirmasjonene til oss barna''

Oi, det har jeg aldri hørt om. Da jeg ble konfimert hadde dessuten omtrent alle konfirmasjon hjemme. De eneste jeg kjente til som leide lokale var noen som bodde i små leiligheter.

De fleste jeg kjenner rundt Oslo-området har selskapet hjemme, og jeg trodde det hadde noe med mangel på lokale å gjøre?

Uansett: Der jeg vokste opp, var det kun én konfirmasjonsdag i året, og da kunne man jo reservere plass på det eller det serveringsstedet for f eks "konfirmasjonssøndagene i 1979 og 1982", for innehaveren av etablissementet fulgte jo med på hvilken dato som ble tildelt som konf.dag. Foreldrene mine booket til alle tre søstrene da de booket til den eldste.

[Gjest Elextra]

De fleste jeg kjenner rundt Oslo-området har selskapet hjemme, og jeg trodde det hadde noe med mangel på lokale å gjøre?

Uansett: Der jeg vokste opp, var det kun én konfirmasjonsdag i året, og da kunne man jo reservere plass på det eller det serveringsstedet for f eks "konfirmasjonssøndagene i 1979 og 1982", for innehaveren av etablissementet fulgte jo med på hvilken dato som ble tildelt som konf.dag. Foreldrene mine booket til alle tre søstrene da de booket til den eldste.

''De fleste jeg kjenner rundt Oslo-området har selskapet hjemme, og jeg trodde det hadde noe med mangel på lokale å gjøre? ''

Tja, det fantas da lokaler da jeg ble konfirmert rundt Oslo også, men det var ikke vanlig å leie. Tror de fleste syntes det var hyggelig og litt staselig å be hele slekta hjem til seg. Å leie lokale ble nok sett litt på som en b-løsning.

''Uansett: Der jeg vokste opp, var det kun én konfirmasjonsdag i året, og da kunne man jo reservere plass på det eller det serveringsstedet for f eks "konfirmasjonssøndagene i 1979 og 1982", for innehaveren av etablissementet fulgte jo med på hvilken dato som ble tildelt som konf.dag. Foreldrene mine booket til alle tre søstrene da de booket til den eldste.''

Ja, undret litt på hvordan de kunne vite hvilke søndager de skulle bestille flere år i forveien :-).

[morsan]

''De fleste jeg kjenner rundt Oslo-området har selskapet hjemme, og jeg trodde det hadde noe med mangel på lokale å gjøre? ''

Tja, det fantas da lokaler da jeg ble konfirmert rundt Oslo også, men det var ikke vanlig å leie. Tror de fleste syntes det var hyggelig og litt staselig å be hele slekta hjem til seg. Å leie lokale ble nok sett litt på som en b-løsning.

''Uansett: Der jeg vokste opp, var det kun én konfirmasjonsdag i året, og da kunne man jo reservere plass på det eller det serveringsstedet for f eks "konfirmasjonssøndagene i 1979 og 1982", for innehaveren av etablissementet fulgte jo med på hvilken dato som ble tildelt som konf.dag. Foreldrene mine booket til alle tre søstrene da de booket til den eldste.''

Ja, undret litt på hvordan de kunne vite hvilke søndager de skulle bestille flere år i forveien :-).

''Ja, undret litt på hvordan de kunne vite hvilke søndager de skulle bestille flere år i forveien :-).''

Sånn er det (var det?) på landet, vet du! :-)

Det var i grunnen mest vanlig med middag/lunsj ute i min slekt, og så hjem til konfirmantens hus for kaffe og kaker, selv om alle hadde enebolig og hage. De eneste i slekta som hadde også varmmaten hjemme, var dem som bodde på en gård i ei lita grissgrent grend noe kommuner lenger bort.

[mariaflyfly]

Er det virkelig sånn? Der jeg jobber bruker de "Vi i verda" ("Vi i verden" på bokmål vil jeg tro?). Det er vel den nyeste som er utgitt, så vidt jeg vet... Jeg skal prøve å huske å telle sider, men jeg kan iallefall love at det er svært lite kristendom elevene har fått høre om i løpet av det siste halvåret;)

Nå husker jeg selvfølgelig ikke hva læreverket het der jeg var i praksis i fjor (det var på u-trinnet). Husker jeg var ganske overraska over fordelinga på sidetall der.

[Gjest togli]

Nå husker jeg selvfølgelig ikke hva læreverket het der jeg var i praksis i fjor (det var på u-trinnet). Husker jeg var ganske overraska over fordelinga på sidetall der.

Jeg tror faktisk det skal være likt fordelt... Glemte å sjekke på jobben idag, men kunne vært interessant å se