Hunden min vil ikke ha tørrfor

[candyqueen_83]

Nei det gjorde jeg ikke. Les mitt første innlegg en gang til.

Det var det jeg gjorde.

[Gjest erfaren hundeeier]

Jeg har hørt at det godt tørrfor er det beste for hunder å spise. Og bare det. (ikke menneskemat). Håper den innser realitetene og spiser det snart:-)

Det er mange forprodusenter som gjerne vil ha folk til å tro at tørrfor og hundemat er så mye bedre for hunden. Det er helt feil. Rene gode råvarer er best uansett hvor mange ben du har.

Ingrediensene i "hundemat" er bare "dritt", men tilsatt mye vitaminer. Dyrene mine får ikke sånt søl.

[Lillemus]

Min hund ville heller ikke ha tørrfor. Jeg lot bare skåla stå, og om natta etter jeg hadde lagt meg hørte jeg tyggelyder inne fra kjøkkenet. DA spiste hunden maten. Han ville ikke vise at han måtte nedverdige seg til å spise tørrfor, men gjorde det likevel når han trodde ikke jeg så det. At jrg dermed bler nødt til å fylle opp skåla igjen neste dag lot han som om han ikke så. Når jeg gikk ut av kjøkkenet gikk han inn og sjekket matskåla og gikk like skuffet ur hver gang. Og hver kveld hørte jeg at han gomlet i seg mat på kjøkkenet.

Jeg synes du menneskeliggjør hunden din alt for mye her. Hunden håper jo selvfølgelig at den skal få ordentlig hundemat som skikkelig kjøtt (hunder er kjøttetere!), ikke det der tørrfor-skvipet. Men den skjønner jo når du tar kvelden og legger deg at det ikke blir ordentlig mat i dag heller og spiser det eneste den har adgang til fordi den må overleve. Tror nå jeg.

[Colette]

Jeg synes du menneskeliggjør hunden din alt for mye her. Hunden håper jo selvfølgelig at den skal få ordentlig hundemat som skikkelig kjøtt (hunder er kjøttetere!), ikke det der tørrfor-skvipet. Men den skjønner jo når du tar kvelden og legger deg at det ikke blir ordentlig mat i dag heller og spiser det eneste den har adgang til fordi den må overleve. Tror nå jeg.

Det er viktig at både katter og hunder får for som passer for dem. Jeg var en gang i tiden rottweiler-eier, og han elsket mat. Såpass at han satt ved middagsbordet pesende/siklende og med ereksjon (!) når vi spiste middag. Hva var da mer naturlig enn og gi han restene etter middagen? Det gjorde vi. Men det viste seg etter en tid at det ikke var bra for han. Han fikk problemer med leveren, og måtte spise spesialfor resten av sitt liv.

[Lillemus]

Det er viktig at både katter og hunder får for som passer for dem. Jeg var en gang i tiden rottweiler-eier, og han elsket mat. Såpass at han satt ved middagsbordet pesende/siklende og med ereksjon (!) når vi spiste middag. Hva var da mer naturlig enn og gi han restene etter middagen? Det gjorde vi. Men det viste seg etter en tid at det ikke var bra for han. Han fikk problemer med leveren, og måtte spise spesialfor resten av sitt liv.

''Jeg var en gang i tiden rottweiler-eier, og han elsket mat. Såpass at han satt ved middagsbordet pesende/siklende og med ereksjon (!) når vi spiste middag. Hva var da mer naturlig enn og gi han restene etter middagen?''

For meg hadde det naturlige vært å stenge ham inne på et annet rom mens man spiste middag. Hunden slutter jo aldri med en slik oppførsel når den blir belønnet for den med å få mat.

[Colette]

''Jeg var en gang i tiden rottweiler-eier, og han elsket mat. Såpass at han satt ved middagsbordet pesende/siklende og med ereksjon (!) når vi spiste middag. Hva var da mer naturlig enn og gi han restene etter middagen?''

For meg hadde det naturlige vært å stenge ham inne på et annet rom mens man spiste middag. Hunden slutter jo aldri med en slik oppførsel når den blir belønnet for den med å få mat.

''For meg hadde det naturlige vært å stenge ham inne på et annet rom mens man spiste middag. Hunden slutter jo aldri med en slik oppførsel når den blir belønnet for den med å få mat.''

Sant det, Lillemus. Han var en ubehøvlet rakker:-( Men det er vel rottweiler-hanner veldig ofte, dessverre.

[Lillemus]

''For meg hadde det naturlige vært å stenge ham inne på et annet rom mens man spiste middag. Hunden slutter jo aldri med en slik oppførsel når den blir belønnet for den med å få mat.''

Sant det, Lillemus. Han var en ubehøvlet rakker:-( Men det er vel rottweiler-hanner veldig ofte, dessverre.

''Han var en ubehøvlet rakker:-( Men det er vel rottweiler-hanner veldig ofte, dessverre.''

Det kommer an på oppdragelsen. Jeg har da truffet rottweiler-hanner som har vært rene kosebamser og lydige som bare det og som slett ikke tigger ved matbordet.

[Colette]

''Han var en ubehøvlet rakker:-( Men det er vel rottweiler-hanner veldig ofte, dessverre.''

Det kommer an på oppdragelsen. Jeg har da truffet rottweiler-hanner som har vært rene kosebamser og lydige som bare det og som slett ikke tigger ved matbordet.

Vår rottweiler var en veldig dominant han rottweiler. Vi dro til Nordenstams hundeskole med han da han var 9 mnd. og fikk noenlunde skikk på han, men aldri helt. Da hunden var ca. 7 år ble jeg og min x skilt, og han overtok hunden. Og jeg savnet han dessverre aldri. Han bet meg, med tillatelse fra min x bla.a., og jeg har fortsatt arr på overamen etter det. Nå er han helt sikkert død. Men jeg foretrekker absolutt katter.....