hvordan takle dette med plutselig svigerfamilie?

[laguna1]

Jeg tror at uansett hvordan svigerfamilien er, så vil det ofte være en tilvenning å venne seg til andre måter å forholde seg til ting på. Så selv om familien ikke er "rar", vil det være slik at det blir lettere å forholde seg til svigers etterhvert som man lærer dem å kjenne og venner seg til at "slik er de og slik gjør de det hjemme hos dem".

Så ta tiden litt til hjelp.

Jeg synes absolutt det er naturlig at besøk hos dem begrensen mer nå som dere er to enn da han dro dit alene. Men vær forsiktig mht hvordan dette formidles, slik at du ikke blir den fæle svigerdatra som "tar fra dem" gromguten. Kanskje er det et alternativ å bare overnatte den ene helgenatta de helgene dere er der, samt dra litt sjeldnere til å begynne med, inntil det blir (forhåpentligvis) en ny normaltilstand?

Vedr baksnakking og andre temaer du ikke har lyst til å delta i: Prøv å tenke ut avledningsmanøvre. Kan du f eks begynne å rose den vakre vasen hun har på kommoden midt under hennes tirader om den skrekkelig naboen?

Takk for mange gode råd! Jeg har prøvd å understreke at jeg setter veldig pris på at kjæresten har et godt forhold til familien sin, og jeg både sier og mener at jeg gleder meg til enkelte ting alle kan gjøre sammen. men det blir litt mye, så jeg vil gjerne sette ned foten her og der også..

Den med vasen og tilsvarende har jeg tatt mange ganger! Jeg prøver å sykle oss tilbake til temaer der jeg har noe konstruktivt å bidra med, skryte av ting jeg virkelig synes er fint og hyggelig, og heller svare litt unnvikende på ting der jeg merker vi er veldig uenige (rundt de temaene jeg tror vi er avgrunns uenige på) men samtidig si i fra om det er noe jeg er veldig, veldig, grunnleggende uenig på sånn at det ville vært selvsviktende å si noe annet

[laguna1]

Tror man kommer langt med å bare være glad i folk. Det som kommer fra hjertet går til hjertet. Ellers får du bare si fra på en pen måte når det er noe. Et godt råd er å ikke kritisere, men si hva du ønsker. Eksempel når du har behov for litt tid så sier du at nå må jeg gå og legge/hvile meg litt(så kan du lese eller noe). Dersom dere flytter nærmere er det sikkert lettere å ha kortere besøk. Avtal eventuelt med kjæresten din at det er dere som bestemmer i deres liv ikke svigers.

Jeg liker dem godt jeg, det er ikke det,og det prøver jeg å både vise og si, og like måte, tror jeg, men det med å si i fra om ting blir tatt veldig annerledes opp her enn slik jeg er vant til, det er derfor jeg lurer litt på hvordan er går frem. Noen ting virker jo sårende på noen og ikke på andre. min kommende svigermor blir lett såra (har jeg definitivt inntrykk av) og sier ikke alltid rett ut hva hun mener allikevel, og derfor blir denne kommunikasjonen litt vanskelig for meg.

[laguna1]

Jeg garanterer herved at laguna er ryddig og renslig og ikke en slask ;o)

Takk for attesten!

[Gjest Motsatt hos oss]

Jeg har ingen råd å komme med, men jeg må bare le litt inni meg når jeg sammenligner med min svigerfamilie på 2 punkter: Samværhyppighet og baksnakking. Her er min svigerfamilie fullstendig ulik din.

Min manns familie har overhode ingen kontakt "mellom slagene". Og slagene er gjerne i feriene, påska typisk nok, og et treff i sommerferien. Derimellom er det dønn stille, de fleste glemmer også våre barns bursdager. Jeg sender sms til dem på deres dager, og det sjokkerte og overrasket dem veldig de første årene. Til våre bursdager hører vi ingenting.

Når det gjelder baksnakking, så er det helt motsatt også. De snakker ikke negativt om _noen_, uansett. Det blir nesten urkomisk innimellom, samt at noen personer da ikke overhode kan nevnes. "Onkel Per" er f.eks. alltid full og ubehagelig, ergo er han et ikke-tema uansett. Også nyeste tilskudd på svigerinnefronten er vanskelig å nevne. Hun er av typen som sier rett ut at svigermor på 90 er for feit (det er riktig at hun har lagt på seg de siste årene, etter at føttene sluttet å virke, men feit er hun definitivt ikke).

Denne svigerinnen bor nært svigermor og handler innimellom for henne. Når svigermor en sjelden gang skriver brus på handlelista, mener hun Solo m/sukker. Ikke lettbrus. Og vil hun ha peanøtter får hun ikke det, siden det er fetende. Selv dette tar svigermor i beste mening. Den samme svigerinnen er uføretrygdet og går hjemme dagen lang, har ingen venninner i nærheten og kjører ikke bil, men hun har allikevel ikke tid til å stikke innom svigermor mer enn ca 1 gang hver 2. måned (unntatt for å levere varer, da, men det tar drøyt 5 minutter). Selv dette er positivt, selv om svigermor er svært ensom.

Ja-ja, det var bare en digresjon. Jeg kan bare love deg at man venner seg til alt, og det er lurt å legge litt teflon i ørene slik at ting glir litt lettere.

Lykke til!

[Dorthe]

Takk for attesten!

Jeg bare måtte ;o)

[Elis31]

Jeg liker dem godt jeg, det er ikke det,og det prøver jeg å både vise og si, og like måte, tror jeg, men det med å si i fra om ting blir tatt veldig annerledes opp her enn slik jeg er vant til, det er derfor jeg lurer litt på hvordan er går frem. Noen ting virker jo sårende på noen og ikke på andre. min kommende svigermor blir lett såra (har jeg definitivt inntrykk av) og sier ikke alltid rett ut hva hun mener allikevel, og derfor blir denne kommunikasjonen litt vanskelig for meg.

Ja det er vanskelig med folk som blir lett såret og ikke sier hva de mener. Da får man bare prøve å rose det som er bra iallefall og sette grenser på en pen måte i de tilfeller det er nødvendig.

Det er ikke alltid så lett å komme inn i og bli kjent med en ny familie heller. Hovedsaken er at dere som par har det bra i sammen.

[Elis31]

Takk for oppmuntrende innlegg Jeg har snakket litt om temaet - og det så ut til å falle i god jord det..Men noe av problemet her er det med at jeg ikke er sikker på om det som sies menes. jeg har sett min kjærestes mor snakke hyggelig med noen, for å like etter fortelle oss sannheten om hvordan vedkommmende er når det ikke er tilstede lenger.. Jeg er litt uvant med sånt, og synes det er vrient. Jeg har også understreket hvor utrolig hyggelig det er (Og det synes jo virkelig også!) at kjæresten min har snille & imøtekommende foreldre, som også har ønsket meg hjertelig velkommen. Men også sagt at jeg gleder til at jeg og han skal ha våre egne ting sammen, og at jeg er et grunnleggende selvstendig menneske som både liker og trenger å velge mange ting selv & ha alenetid, selvom jeg respekterer innspill, og kan være sosial og tilstede når det trengs og ønskes.

Godt poeng at det kanskje faktisk blir mindre intenst når vi bor nærmere, faktisk. Takk

Kanskje du kan bringe på banen fremsnakking....*tsk,tsk*

[cathlin]

Jeg garanterer herved at laguna er ryddig og renslig og ikke en slask ;o)

Og jeg kan si at Dorthe igjen er et ærlig menneske, og dessuten har hun veldig god kaffe for tiden! ;-)

[Dorthe]

Og jeg kan si at Dorthe igjen er et ærlig menneske, og dessuten har hun veldig god kaffe for tiden! ;-)

Og du må gjerne komme innom å få en kopp kaffe vet du når du er i nærheten )

[mariaflyfly]

Barn......da synes jeg de må skynte seg, de var jo rundt 40 om jeg forsto det riktig

Men klart, idag er jo alt mulig, men jeg syns det er vel sent.

Vel seint? Jøss...

[morsan]

Kanskje du kan bringe på banen fremsnakking....*tsk,tsk*

Apropos framsnakking: Jeg leste et intervju med hun som er fungerende leder for Språkrådet, og hun sa at framsnakking i den betydningen som krompen brukte det er en ny betydning av et ord vi har hatt før. Tidligere betød det å snakke fra levra, så det kan jo hende at svigermora til laguna gjør nettopp dét! ;-)