Hvil i fred-status på Facebook

[trollemor;o)]

Ok mulig det er en fordel innenfor døve miljøet men ellers er jeg nok ikke enig med deg. Jeg synes det blir så upersonlig og ville ikke likt det dersom jeg mistet en familiemedlem og noen skrev noe sånt på fb.

Takker meg til å sende en blomst eller et kort til familien -det er synes jeg er en mye finere ting å gjøre, og det viser vel så mye at man tenker på de og bryr seg.

Enig!

[tonie]

Nå vet du jo ikke bakgrunnen for kjennskapet til den som skriver da

Jeg la forøvrig ut en slik status idag... En venninne døde igår og alle våre felles venner visste om dødsfallet. Ingen fra hennes familie kan se min FB-profil. Da ser jeg ikke problemet med å legge ut dette.

Hvordan vet du at ingen i hennes familie kan se det? Hvis du har mange på vennelista som kjente henne er vel sjansen ganske stor for at noen av dem har familemedlemmer av henne på lista også, og da er det da lett at de kommer over det? Jeg har folk på lista mi som sjekker alt av innlegg jeg skriver på veggen til andre, og jeg er vel neppe den eneste som har det.

[Gjest togli]

Enig! Slike ting tar jeg i RL. Jeg skriver aldri kondolerer eller kommenterer dødsfall på facebook.

Jeg syns hele facebook er en merkelig greie. Kjekt å kunne ta kontakt med gamle kjente osv, men du store all verden, enkelte har et enormt behov for å fortelle hva de driver på med HELE tiden... "xxxx vasker gulvet mens jeg skifter på sengene slik at det blir jul i hele huset" var en status i forrige uke. Kunne virkelig ikke brydd meg mer. Har fått alle disse vellykkede statusene i vranga og har ikke skrevet et ord om hva jeg driver med i jula. har ikke engang ønsket alle mine venner god jul...

Statuser bør være humoristiske Det skal være moro å lese, evt informerende som ved f.eks. dødsfall -der bruker jo vi døve FB mer som infokanal enn dere som hører-.

Det kjedeligste er når folk skriver hva de skal ha til middag eller at de går for å ta en dusj

På den annen side fikk jeg alldeles latterkick av en kompis som skrev: -er trøtt -og en annen kompis svarte: -gå og legg deg! Enkel hverdagshumor er artig og bidrar til å lyse opp hverdagen til mange

[Dorthe]

Ja, man skal være uhyre forsiktig når det gjelder slike ting.. Jeg ser heldigvis at ingen har kommentert på veggen hennes ennå....

Etterpå blir jo siden liggende og folk kan skrive hva de vil.

Men det verste er jo egentlig at man ikke kan fjerne siden. Så folk som ikke vet det kommer med forespørsler osv. Og at jeg får opp navnene til de som er døde på forskjellige applikasjoner.

[Gjest togli]

Ok mulig det er en fordel innenfor døve miljøet men ellers er jeg nok ikke enig med deg. Jeg synes det blir så upersonlig og ville ikke likt det dersom jeg mistet en familiemedlem og noen skrev noe sånt på fb.

Takker meg til å sende en blomst eller et kort til familien -det er synes jeg er en mye finere ting å gjøre, og det viser vel så mye at man tenker på de og bryr seg.

Her spleiser vennegjengen på krans, så vi gjør begge deler...

Jeg hadde blitt såra om ingen hadde kommentert det dersom jeg hadde mista en av mine nærmeste.... Kommenterer de, så bryr de seg iallefall.

[Gjest togli]

Hvordan vet du at ingen i hennes familie kan se det? Hvis du har mange på vennelista som kjente henne er vel sjansen ganske stor for at noen av dem har familemedlemmer av henne på lista også, og da er det da lett at de kommer over det? Jeg har folk på lista mi som sjekker alt av innlegg jeg skriver på veggen til andre, og jeg er vel neppe den eneste som har det.

Nei, jeg kjenner alle der, så det vet jeg ikke er tilfelle. Det er kun mine venner som kan se hva jeg skriver på min "vegg" - venners venner kan ikke se det.

[Sør]

Enig! Slike ting tar jeg i RL. Jeg skriver aldri kondolerer eller kommenterer dødsfall på facebook.

Jeg syns hele facebook er en merkelig greie. Kjekt å kunne ta kontakt med gamle kjente osv, men du store all verden, enkelte har et enormt behov for å fortelle hva de driver på med HELE tiden... "xxxx vasker gulvet mens jeg skifter på sengene slik at det blir jul i hele huset" var en status i forrige uke. Kunne virkelig ikke brydd meg mer. Har fått alle disse vellykkede statusene i vranga og har ikke skrevet et ord om hva jeg driver med i jula. har ikke engang ønsket alle mine venner god jul...

Er det ikke fint at folk er forskjellige?

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Etterpå blir jo siden liggende og folk kan skrive hva de vil.

Men det verste er jo egentlig at man ikke kan fjerne siden. Så folk som ikke vet det kommer med forespørsler osv. Og at jeg får opp navnene til de som er døde på forskjellige applikasjoner.

Ja, det er sant... Skulle vært slik at man kunne kontaktet FB for å få stengt en side etter så og så lang tid - eller at FB automatisk stengte sider som ikke hadde vært innpå at bruker på et år f.eks..

[Dorthe]

Her spleiser vennegjengen på krans, så vi gjør begge deler...

Jeg hadde blitt såra om ingen hadde kommentert det dersom jeg hadde mista en av mine nærmeste.... Kommenterer de, så bryr de seg iallefall.

Det tror jeg at jeg hadde blitt også tror jeg.

[Dorthe]

Ja, det er sant... Skulle vært slik at man kunne kontaktet FB for å få stengt en side etter så og så lang tid - eller at FB automatisk stengte sider som ikke hadde vært innpå at bruker på et år f.eks..

Da er det i hvert fall bra at siden ligger der med kondolanser og ikke et eller annet.

[Gjest togli]

Det tror jeg at jeg hadde blitt også tror jeg.

Denne tråden minner meg litt om det at døden fortsatt er litt tabu.... Det har vært så godt å snakke med venner om vår felles venninne som brått døde igår.... Hadde det ikke vært for FB så hadde jeg sittet alene og tenkt og tenkt. Nå har vi grått sammen, skrevet om henne, mimret, ledd osv.. Godt det

[tonie]

Nei, jeg kjenner alle der, så det vet jeg ikke er tilfelle. Det er kun mine venner som kan se hva jeg skriver på min "vegg" - venners venner kan ikke se det.

Men hvis noen går inn på en venns profil og ser på hva han eller hun har kommentert på din status får de det vel vel opp selv om resten av din vegg bare er synlig for dine venner? Selv om du har krysset av for at veggen kun skal være synlig for venner, mener jeg.

Jeg pleier å fjerne alle spor så fort jeg har skrevet det når det er noe jeg vil være helt sikker på at jeg ikke deler med mine venners venner også...

[Dorthe]

Denne tråden minner meg litt om det at døden fortsatt er litt tabu.... Det har vært så godt å snakke med venner om vår felles venninne som brått døde igår.... Hadde det ikke vært for FB så hadde jeg sittet alene og tenkt og tenkt. Nå har vi grått sammen, skrevet om henne, mimret, ledd osv.. Godt det

Jeg synes også at det å snakke hjelper, men alle er ikke like og det ser vi her nå.

Jeg synes det er synd at døden ofte er så tabu, men det har blitt bedre. Jeg husker farmora mi døde, det er ikke evigheter siden for hun ble 90 og fikk faren min tidlig og så fikk ikke ungene mine bli med i begravelsen. Det bestemte faren min og de var ganske store og det var ikke noe jeg kunne krangle på heller.

[Dorthe]

Men hvis noen går inn på en venns profil og ser på hva han eller hun har kommentert på din status får de det vel vel opp selv om resten av din vegg bare er synlig for dine venner? Selv om du har krysset av for at veggen kun skal være synlig for venner, mener jeg.

Jeg pleier å fjerne alle spor så fort jeg har skrevet det når det er noe jeg vil være helt sikker på at jeg ikke deler med mine venners venner også...

Men statusen blir jo borte med en gang nå, det er jo ikke slik som før at den ble stående oppe ved navnet.

[Gjest togli]

Men hvis noen går inn på en venns profil og ser på hva han eller hun har kommentert på din status får de det vel vel opp selv om resten av din vegg bare er synlig for dine venner? Selv om du har krysset av for at veggen kun skal være synlig for venner, mener jeg.

Jeg pleier å fjerne alle spor så fort jeg har skrevet det når det er noe jeg vil være helt sikker på at jeg ikke deler med mine venners venner også...

Det stemmer sikkert... Men innen det skjer regner jeg uansett med at alle er informerte.. For en time siden begynte folk å skrive på hennes vegg også - og jeg vet at hele familien hennes fikk vite det igår kveld.

[trollemor;o)]

Er det ikke fint at folk er forskjellige?

Med vennlig hilsen

Jau hau, sjølvsagt du.. men jeg er lei av folks evinnelige statusoppdateringer likevel jeg. Kanskje på tide å forlate facebook?

[Gjest togli]

Jeg synes også at det å snakke hjelper, men alle er ikke like og det ser vi her nå.

Jeg synes det er synd at døden ofte er så tabu, men det har blitt bedre. Jeg husker farmora mi døde, det er ikke evigheter siden for hun ble 90 og fikk faren min tidlig og så fikk ikke ungene mine bli med i begravelsen. Det bestemte faren min og de var ganske store og det var ikke noe jeg kunne krangle på heller.

Sånn var det når mormoren min døde også.. Mine to eldste var snart to og snart fem år gamle.. De var tidlig ute språklig sett og vi snakka mye om det som skulle skje. De så henne på dødsleiet og var stolte over å få kjemme håret hennes og massere føttene hennes den siste dagen hun levde... Det var helt naturlig for meg at de skulle delta i begravelsen, til tross for at enkelte mente det ble helt feil. Barna snakket mye om begravelsen i etterkant og jeg vet det var helt riktig å ta dem med! Hun som protesterte mest på dette (en tante), ba om unnskyldning etterpå.. hun så nemlig at barna tok dette veldig naturlig og på en fin måte

[Gjest togli]

Jau hau, sjølvsagt du.. men jeg er lei av folks evinnelige statusoppdateringer likevel jeg. Kanskje på tide å forlate facebook?

Helt klart

Man må ha FB-humor og de "rette" vennene for å trives der inne

[Dorthe]

Sånn var det når mormoren min døde også.. Mine to eldste var snart to og snart fem år gamle.. De var tidlig ute språklig sett og vi snakka mye om det som skulle skje. De så henne på dødsleiet og var stolte over å få kjemme håret hennes og massere føttene hennes den siste dagen hun levde... Det var helt naturlig for meg at de skulle delta i begravelsen, til tross for at enkelte mente det ble helt feil. Barna snakket mye om begravelsen i etterkant og jeg vet det var helt riktig å ta dem med! Hun som protesterte mest på dette (en tante), ba om unnskyldning etterpå.. hun så nemlig at barna tok dette veldig naturlig og på en fin måte

Minstemann har vært med på fire bisettelser av besteforeldre og tre av gangene var han på syning også. Han så ikke mora mi som var den siste, men hun så ikke pen ut. Hun hadde blitt sulteforet så lenge at det var ikke mer igjen av henne. Jeg trodde det nesten ikke da jeg fikk se henne, hun så ut som "barna i Afrika", tynne bein og armer og stor mage. Og det var to dager siden hun hadde spist.

Han taklet det helt fint han. Naturlig nok var jeg med ham i to og faren i to og det hadde gått bra i de to andre også

[Mrs. Wallace]

Her spleiser vennegjengen på krans, så vi gjør begge deler...

Jeg hadde blitt såra om ingen hadde kommentert det dersom jeg hadde mista en av mine nærmeste.... Kommenterer de, så bryr de seg iallefall.

Jeg kjenner mange som har synes det har vært en enorm støtte med meldinger på Facebook etter en nær slektnings dødsfall. Og det er jo ikke sånn at det kommer i stedet for annen omsorg - men i tillegg til det. Jeg synes det er fint, jeg.