Hvil i fred-status på Facebook

[Holmes]

For meg er ikke nye kommunikasjonsmetoder skummelt. Jeg tror jeg er ganske oppdatert på ny teknologi.

Men jeg kan ikke fordra slarving. Har aldri gjort det. Og nå blir selv oppegående folk de verste slarvehøner. Det er fordummende, og det er skremmende at det blir så vanlig at det å ikke delta i slarvinga blir det unormale.

Det er ikke bare på Facebook man ser dette. Man ser det også i pressen.

Facebook er så mye mer enn dine 24 timers erfaring for en god stund siden. Man velger selv hvordan man bruker Facebook. Jeg kjenner mange som har brukt dine argumenter, og uttalt at de aldri skal opprette konto der. Plutselig får jeg venneforespørsler av den ene etter den andre:)

Men jeg er ikke overrasket, ikke mer enn 40 år siden Norge hadde en stor debatt i Stortinget om vi skulle innføre farge-tv eller ikke i kongeriket. Dommedagsprofetiene fra den gang hadde heller ikke rot i virkeligheten.

Jeg regner ikke du bruker tv på samme måte som alle disse "idiotene" du snakker om? Du behøver ikke bruke facebook på samme måte heller.

[ShitDiddelyDo]

Jeg hadde helt klart foretrukket kondolanse på FB framfor kondolanse over telefon.... Telefonen Må man ta enten man vil eller ei. FB kan man selv velge å stå over til man kjenner seg klar for det....

Hvordan tror du det hadde vært om FB kom før telefonen? Jeg tror nok vi da ville hatt same diskusjon, men da om tlf;)

Så hvis ditt barn f.eks. tar livet av seg så synes du det er helt kurant at en du kanskje bare kjenner halvgått men har på vennelista di, skriver på sin Facebook-side "Åh, jeg er så lei meg nå, barnet til en jeg kjenner, "fornavn" (sorry, får ikke lov til å skrive etternavnet), tok livet av seg i dag?

Du tror ikke at hauger av folk vil sende en pm til personen og spørre hvem det gjelder? Og at personen muligens vil svare? Eller at noen kanskje forstår hvem det gjelder (kanskje ditt barn sliter veldig, og at det sånn sett er enkelt å resonnere seg fram til)?

Det er mulig du er tøff og synes sånt er helt greit, men andre ville troppa opp hos personen og gitt ham en blåveis. Dette er en ganske kraftig inngripen i noens privatliv.

Poenget er at sånt vet vi ikke, vi aner ikke hvordan selv våres nærmeste vil takle noe sånt, og derfor bør vi respektere det.

Det er tross alt en viss forskjell på å få vite det, sende en sms til personen og kondolere, si du er der, osv, enn å offentliggjøre det for kanskje flere hundre felles "venner".

Det er ubegripelig for meg at det er mulig å mene at man har rett til å offentliggjøre noens død på denne måten. Tempoet her er opp til de pårørende. Punktum.

Sorry hvis jeg hører litt sint ut. Jeg har vært småilter siden Liverpool nok engang dreit seg ut igår, men jeg antar du vet at du er en av mine favorittnettfolk, og jeg antar du ikke tar uenigheten personlig.

[ShitDiddelyDo]

''Jeg baserer dette kun på det jeg selv så i løpet av disse 24-timene, samt hva jeg har sett på av venners profiler (mest dette). Og dette er folk mellom 25 og 40. I vesentlig grad oppegående folk. Det er det som er skremmende.''

I starten av min FB-karriere skjønte jeg ikke poenget og syntes det var dødsens kjedelig Men etterhvert som jeg begynte å skrive på statusen min og andres, så ble det kjempegøy:) Heldigvis har jeg stort sett oppegående venner som skriver br ting, og noen jeg prøver å la være å irritere meg grønn over ;-P

''At trettenåringer sitter og koseklemser på hverandre er sikkert sunt. At trettiåringer gjør det virker sært. Det være seg om man klemzer på dol eller på Facebook eller på en chat.''

Vel, klemzing driver jeg faktisk ikke med, og jeg irriterer meg dessverre over venner på min alder som kozemozzer og klemzzer ;-)

''At voksne folk slenger ut bilder (uten å tenke over at de som fotograferes kanskje ikke vil på nettet) og kommentarer (om hva som f.eks. skjedde på en fest, eventuelt bare med hinting) er sært.''

Det har jeg aldri opplevd i min tid på FB - så ingen av mine venner gjør det - heldigvis! Har inntrykk av at alle er veldig nøye med å sjekke om de får lov å legge ut bilder osv - og festbilder ser jeg aldri blant voksne venner iallefall. Tror folk har lært etterhvert og at ting har endret seg fra slik det var i FB sin spede begynnelse...

''Det er ikke konseptet i seg selv jeg synes er skremmende, men det man ser når folk realiserer seg selv for hele verden (eller de 300 vennene man har, der man egentlig kjenner 15 stykker godt).''

Hvorfor er det skremmende? Man legger ut ting på eget ansvar, og jeg legger ikke ut annet enn det jeg kunne sagt til hvem som helst..... Jeg har godt over 500 venner på FB - etter å ha rydda vennelista for "venner" jeg aldri snakker med... Noen av vennene er venner jeg kun prater med når vi treffes (en gang i året eller så), mens andre er venner jeg møter ofte eller venner jeg kun har kontakt med på FB (pga avstanden e.l.). Det er jo heller ikke slik at man sjekker alle vennenes tilstand... Det er de man har mest kontakt med det kommer opp "statuser" fra... de andre må man lete opp dersom man er interessert.

''Jaja. Jeg skjønner at jeg er i mindretall. Det ligger sikkert i genene. Jeg har en bror som ennå ikke har kjøpt mobiltelefon. ;)''

Haha:)) Jeg har en kompis som var akkurat som deg. FB skulle han ALDRI ha! Plutselig skjønte vi at han begynte å snuse via konas FB-profil - etterhvert begynte han også å skrive på FB via sin kone (han fikk hennes passord).... Når kona satte foten ned måtte han lage sin egen profil, men for å liksom ikke tape helt ansikt så greide han ikke kalle seg ved sitt eget navn, så han laga et fiktivt et.. Gjett om han blir mobba - spesielt nå som han er den mest aktive av oss vennene der inne ;-P

Vel - det er derfor jeg ikke har noen kone. Jeg har ingen jeg kan snuse hos. Men jeg har en kompis som er like ute av FB som meg, og han har en samboer som har de fleste av våre felles venner på sin side, så jeg hører litt likevel, f.eks. om hvem som legger ut bilder av meg, osv.

Jeg synes det er skremmende fordi sladrefolka, og alle kjenner noen sånne, tidligere sladret om andre til deg, og selvfølgelig meg til andre - alle forsto det, en som baksnakker alle andre baksnakker også deg, og snokere som elsker å holde seg oppdatert på alt vedrørende andre er det få som liker - men man var klar over disse, man visste hvem man ikke skulle fortelle hva, og i det hele tatt.

Nå kan disse bare gå inn på FB og oppdatere seg.

Men akkurat det får bare være. Disse er som de er.

Det skremmende er at så mange synes å være interessert i når naboen driter. Jeg har hatt for mye tro på menneskeheten, tror jeg, og mine illusjoner har fått seg en salig brist. Det er ikke bare et fåtall bimboer som elsker å kaste seg etter fotografene. Det er de fleste - de gjør det bare for 300 venner, i stedet for i VG, og årsaken er sannsynligvis ikke at de ikke gjerne ville gjort i VG, men at de ikke har fine nok pupper til å gjøre det i VG.

Innstillinga er der. Og jeg synes det hele går i en retning en tidligere doler ville kalt "et samfunn i forfall!". Han var forut for sin tid med den uttalelsen.

FB er bare et symptom på dette. Du har realitytrenden, glamourtrenden, all driten om hvem som knuller hvem i aviser stadig mer gjennomsyret av tullball enn virkelige nyheter.

Det er skremmende at tull er det som betyr noe for så mange.

[ShitDiddelyDo]

Helt enig at man må trå varsomt og det er vel heller ingen som diskuterer årsaken til dødsfall på FB.... (i så fall er det helt horribelt)...

En venninne døde i forgårs... Ingen skrev noe på hennes status før igår kveld når et familiemedlem hadde skrevet inn først..

Andre venner skrev minneord på sine egne vegger, men kun fordi ingen av oss har kontakt med hennes familie.

Vi har en lukket gruppe for oss som gikk på skole sammen, og der har vi laget en minnegruppe der alle som ønsker det kan skrive.... og en som kjenner familien godt skal finne ut om de ønsker å få tilgang til denne gruppen for å få lese minneord/kommentarer/se felles bilder vi hadde fra tiden hun levde osv.

Når man gjør det på en slik måte ser jeg ikke annet enn det positive i det.

Uansett er en slik diskusjon fruktbar, for det er greit å vite hva som er ok og ikke ok å gjøre i slike situasjoner...

Men dette er jeg jo helt enig med deg i. Hvis noen nær deg dør og du selv legger det ut på Facebook - selvsagt, det er greit. Du vil få masse kondolanser og omtenksomme svar som sikkert varmer.

Dette var dog ikke problemstillingen her. Det var en annen gjøk som hintet om et dødsfall der han ikke fikk lov til å skrive avdødes etternavn, likevel sørget personen for å gjøre seg selv interessant ved å gjøre folk nysgjerrige.

Dette er en usmakelig inngripen i andres privatliv som vitner om særdeles lite utvikla sosiale antenner. Mener jeg.

[ShitDiddelyDo]

Facebook er så mye mer enn dine 24 timers erfaring for en god stund siden. Man velger selv hvordan man bruker Facebook. Jeg kjenner mange som har brukt dine argumenter, og uttalt at de aldri skal opprette konto der. Plutselig får jeg venneforespørsler av den ene etter den andre:)

Men jeg er ikke overrasket, ikke mer enn 40 år siden Norge hadde en stor debatt i Stortinget om vi skulle innføre farge-tv eller ikke i kongeriket. Dommedagsprofetiene fra den gang hadde heller ikke rot i virkeligheten.

Jeg regner ikke du bruker tv på samme måte som alle disse "idiotene" du snakker om? Du behøver ikke bruke facebook på samme måte heller.

Nei, men hvis jeg joiner Facebook får jeg hauger av folk jeg egentlig ikke vil ha på min side. Jeg er for snill til å avslå forespørsler. Jeg har enkelte venner som har alle vi har gått på skole med- og omtrent alle som har kryssa våre spor på Facebook, og når jeg legger til disse, og disse nære vennene ville jeg jo lagt til, vil folk jeg ikke har snakket med på 20 år se meg, og mange av dem vil sende en venneforespørsel, og jeg ville syntes det var dårlig å si nei, selv om jeg ikke engang hadde noe med mange av dem å gjøre da vi gikk på skole sammen.

Og jeg vil ikke vite noe om disse, og jeg vil ikke at de skal vite noe om meg, og ved å få meg på Facebook ville de fått vite ting om meg, noe jeg ikke er interessert i. Ikke fordi jeg har noe å skjule, men fordi jeg ikke ser noen grunn til å opprette kontakt med disse.

Vanlige venner har jeg jo kontakt med utenom Facebook, så jeg ser ingen grunn til å opprette noen FB-konto for å få en ny arena. Arenaen er RL, mail og SMS. Jeg synes vi er nok tilgjengelig i dagens samfunn som de er. Så godt som alle kan nås når som helst på sekunder, uansett hvor i verden de befinner seg. Man trenger ikke Facebook til dette.

[Sør]

Vel - det er derfor jeg ikke har noen kone. Jeg har ingen jeg kan snuse hos. Men jeg har en kompis som er like ute av FB som meg, og han har en samboer som har de fleste av våre felles venner på sin side, så jeg hører litt likevel, f.eks. om hvem som legger ut bilder av meg, osv.

Jeg synes det er skremmende fordi sladrefolka, og alle kjenner noen sånne, tidligere sladret om andre til deg, og selvfølgelig meg til andre - alle forsto det, en som baksnakker alle andre baksnakker også deg, og snokere som elsker å holde seg oppdatert på alt vedrørende andre er det få som liker - men man var klar over disse, man visste hvem man ikke skulle fortelle hva, og i det hele tatt.

Nå kan disse bare gå inn på FB og oppdatere seg.

Men akkurat det får bare være. Disse er som de er.

Det skremmende er at så mange synes å være interessert i når naboen driter. Jeg har hatt for mye tro på menneskeheten, tror jeg, og mine illusjoner har fått seg en salig brist. Det er ikke bare et fåtall bimboer som elsker å kaste seg etter fotografene. Det er de fleste - de gjør det bare for 300 venner, i stedet for i VG, og årsaken er sannsynligvis ikke at de ikke gjerne ville gjort i VG, men at de ikke har fine nok pupper til å gjøre det i VG.

Innstillinga er der. Og jeg synes det hele går i en retning en tidligere doler ville kalt "et samfunn i forfall!". Han var forut for sin tid med den uttalelsen.

FB er bare et symptom på dette. Du har realitytrenden, glamourtrenden, all driten om hvem som knuller hvem i aviser stadig mer gjennomsyret av tullball enn virkelige nyheter.

Det er skremmende at tull er det som betyr noe for så mange.

Men dette blir som å si at telefonselskapet er dumt, fordi folk snakker tull i telefonen.

Jeg er fullstendig enig i at det er uhyggelige mengder vås på FB - nok til å skremme de fleste, men samtidig så er ikke det FB sin "feil". Problemet er jo "befolkningen", i så fall.

Med vennlig hilsen

[Angustia]

Jeg bruker ikke energi på dette. Jeg kommenterte et innlegg der en person kritiserer en person for å hinte om en annen persons død til tross for at denne personen tydeligvis ikke får lov til det (etternavnet måtte holdes hemmelig - noe jeg vil tro det er en grunn til).

Og så ser jeg hauger av folk nedover her som ikke ser problemet, selv i et såpass ekstremt tilfelle som noens død - noe av det mer jævlige vi kan oppleve, og der vi alle reagerer ulikt, her eksemplifisert spesifikt med at personen som hintet opp dødsfallet ikke fikk lov til å skrive etternavnet.

I en normal verden ville alle reagert på dette. Her er det nesten ingen som reagerer, og flere av dere er normalt oppegående.

Det sier noe om hvor langt galskapen har gått.

''Og så ser jeg hauger av folk nedover her som ikke ser problemet, selv i et såpass ekstremt tilfelle som noens død - noe av det mer jævlige vi kan oppleve, og der vi alle reagerer ulikt, her eksemplifisert spesifikt med at personen som hintet opp dødsfallet ikke fikk lov til å skrive etternavnet.''

Hjertens enig! Prøvde å sette meg inn i situasjonen, og kom fram til at om noen hadde gjort dette da mannen min døde, hadde jeg tatt det som en krenkelse, faktisk.

Dessuten hadde barna mine (tenåringene) sett det først siden jeg ikke er på Fjesboka... '

Jeg meiner personlig kontakt er det beste i slike situasjoner, ikke alt må kringkastes via nettet.

Det er også en smule skremmende at man har innskrenka råderett over eget privatliv. Jeg oppdaga via tenåringene mine at det ligger bilder av meg med full navn (tags?) på andres FB-profiler. Det er riktignok svært så uskyldige og hyggelige bilder fra ferier og andre turer, men jeg blir litt småparanoid allikevel.

[tonie]

Nei, men hvis jeg joiner Facebook får jeg hauger av folk jeg egentlig ikke vil ha på min side. Jeg er for snill til å avslå forespørsler. Jeg har enkelte venner som har alle vi har gått på skole med- og omtrent alle som har kryssa våre spor på Facebook, og når jeg legger til disse, og disse nære vennene ville jeg jo lagt til, vil folk jeg ikke har snakket med på 20 år se meg, og mange av dem vil sende en venneforespørsel, og jeg ville syntes det var dårlig å si nei, selv om jeg ikke engang hadde noe med mange av dem å gjøre da vi gikk på skole sammen.

Og jeg vil ikke vite noe om disse, og jeg vil ikke at de skal vite noe om meg, og ved å få meg på Facebook ville de fått vite ting om meg, noe jeg ikke er interessert i. Ikke fordi jeg har noe å skjule, men fordi jeg ikke ser noen grunn til å opprette kontakt med disse.

Vanlige venner har jeg jo kontakt med utenom Facebook, så jeg ser ingen grunn til å opprette noen FB-konto for å få en ny arena. Arenaen er RL, mail og SMS. Jeg synes vi er nok tilgjengelig i dagens samfunn som de er. Så godt som alle kan nås når som helst på sekunder, uansett hvor i verden de befinner seg. Man trenger ikke Facebook til dette.

Du kan fikse instillingene for hver enkelt venn du legger til, og velge hvor mye av det du skriver og legger ut av bilder og annet de skal ha anledning til å se. Sånn sett er det veldig greit å holde de du ikke ønsker mye kontakt med på avstand. Du kan lage egne vennegrupper for de ønsker å ha kontakt med, og ordne slik at bare de ser det du skriver. Det er i grunnen blitt veldig mye enklere å være på fb det siste året. Dui burde ta deg en ny titt:)

[ShitDiddelyDo]

''Og så ser jeg hauger av folk nedover her som ikke ser problemet, selv i et såpass ekstremt tilfelle som noens død - noe av det mer jævlige vi kan oppleve, og der vi alle reagerer ulikt, her eksemplifisert spesifikt med at personen som hintet opp dødsfallet ikke fikk lov til å skrive etternavnet.''

Hjertens enig! Prøvde å sette meg inn i situasjonen, og kom fram til at om noen hadde gjort dette da mannen min døde, hadde jeg tatt det som en krenkelse, faktisk.

Dessuten hadde barna mine (tenåringene) sett det først siden jeg ikke er på Fjesboka... '

Jeg meiner personlig kontakt er det beste i slike situasjoner, ikke alt må kringkastes via nettet.

Det er også en smule skremmende at man har innskrenka råderett over eget privatliv. Jeg oppdaga via tenåringene mine at det ligger bilder av meg med full navn (tags?) på andres FB-profiler. Det er riktignok svært så uskyldige og hyggelige bilder fra ferier og andre turer, men jeg blir litt småparanoid allikevel.

Det er generelt vanskelig å vite hva man skal gjøre når venners nære dør, og årsaken til at det er vanskelig er at man ikke vet når man overskrider noens privatsfære, uansett hvor godt man mener. Selvsagt skal man kondolere, ta kontakt når tiden er inne, og være der, men dette gjør man absolutt ikke ved å kringkaste det til gud og hvermann på et nettsted.

Vel, godt å se at det ikke bare er jeg som ikke er på facebook.

[ShitDiddelyDo]

Men dette blir som å si at telefonselskapet er dumt, fordi folk snakker tull i telefonen.

Jeg er fullstendig enig i at det er uhyggelige mengder vås på FB - nok til å skremme de fleste, men samtidig så er ikke det FB sin "feil". Problemet er jo "befolkningen", i så fall.

Med vennlig hilsen

Nei, jeg er ikke enig med telefonsammenligningen. Når jeg snakker med noen på telefon snakker jeg med den ene personen. Jeg kringkaster det ikke for x antall mennesker jeg har på en venneliste - vel vitende om at alle disse leser (eller i det minste har muligheten til å lese) det jeg skriver. Det som skjer på telefon, sms eller mail, er mellom meg og den jeg snakker med.

Jeg har ingen problemer med å forstå at steder som Facebook har positive sider, f.eks. dette togli er inne på om barn som får bedre kontakt enn de ellers ville gjort i skolegården, eventuelt for å holde kontakten med venner som kanskje bor fryktelig langt unna.

Og forhåpentligvis går det seg til med tiden når den første hypen er over. Ikke minst vil det helt sikkert dukke opp varianter av Facebook der man kanskje diskuterer mer enn man pjatter. Eventuelt vil grensesnittet til FB bli bedre og mer egnet til den slags. Det kunne vært noe for meg også.

[ShitDiddelyDo]

Du kan fikse instillingene for hver enkelt venn du legger til, og velge hvor mye av det du skriver og legger ut av bilder og annet de skal ha anledning til å se. Sånn sett er det veldig greit å holde de du ikke ønsker mye kontakt med på avstand. Du kan lage egne vennegrupper for de ønsker å ha kontakt med, og ordne slik at bare de ser det du skriver. Det er i grunnen blitt veldig mye enklere å være på fb det siste året. Dui burde ta deg en ny titt:)

Kanskje jeg gjør det om et år når det sikkert har blitt enda bedre.

[frosken]

Det er generelt vanskelig å vite hva man skal gjøre når venners nære dør, og årsaken til at det er vanskelig er at man ikke vet når man overskrider noens privatsfære, uansett hvor godt man mener. Selvsagt skal man kondolere, ta kontakt når tiden er inne, og være der, men dette gjør man absolutt ikke ved å kringkaste det til gud og hvermann på et nettsted.

Vel, godt å se at det ikke bare er jeg som ikke er på facebook.

''Vel, godt å se at det ikke bare er jeg som ikke er på facebook.

''

Jeg blir også fornøyd når jeg en sjelden gang ser at det ikke bare er jeg som har valgt å ikke være på FB :-)

[Angustia]

Så hvis ditt barn f.eks. tar livet av seg så synes du det er helt kurant at en du kanskje bare kjenner halvgått men har på vennelista di, skriver på sin Facebook-side "Åh, jeg er så lei meg nå, barnet til en jeg kjenner, "fornavn" (sorry, får ikke lov til å skrive etternavnet), tok livet av seg i dag?

Du tror ikke at hauger av folk vil sende en pm til personen og spørre hvem det gjelder? Og at personen muligens vil svare? Eller at noen kanskje forstår hvem det gjelder (kanskje ditt barn sliter veldig, og at det sånn sett er enkelt å resonnere seg fram til)?

Det er mulig du er tøff og synes sånt er helt greit, men andre ville troppa opp hos personen og gitt ham en blåveis. Dette er en ganske kraftig inngripen i noens privatliv.

Poenget er at sånt vet vi ikke, vi aner ikke hvordan selv våres nærmeste vil takle noe sånt, og derfor bør vi respektere det.

Det er tross alt en viss forskjell på å få vite det, sende en sms til personen og kondolere, si du er der, osv, enn å offentliggjøre det for kanskje flere hundre felles "venner".

Det er ubegripelig for meg at det er mulig å mene at man har rett til å offentliggjøre noens død på denne måten. Tempoet her er opp til de pårørende. Punktum.

Sorry hvis jeg hører litt sint ut. Jeg har vært småilter siden Liverpool nok engang dreit seg ut igår, men jeg antar du vet at du er en av mine favorittnettfolk, og jeg antar du ikke tar uenigheten personlig.

Nok et klokt innlegg, SDD! Jobba meg nedover i tråden og ser at mitt forrige svar til deg var totalt overflødig - dette innlegget ditt uttrykker det jeg ville si på en langt bedre måte :-)

[ShitDiddelyDo]

''Vel, godt å se at det ikke bare er jeg som ikke er på facebook.

''

Jeg blir også fornøyd når jeg en sjelden gang ser at det ikke bare er jeg som har valgt å ikke være på FB :-)

Det er enklere for oss enn for broderen. Han blir lykkelig når han møter noen andre uten mobiltelefon. Den er verre.

[Kolesjanka]

Det er generelt vanskelig å vite hva man skal gjøre når venners nære dør, og årsaken til at det er vanskelig er at man ikke vet når man overskrider noens privatsfære, uansett hvor godt man mener. Selvsagt skal man kondolere, ta kontakt når tiden er inne, og være der, men dette gjør man absolutt ikke ved å kringkaste det til gud og hvermann på et nettsted.

Vel, godt å se at det ikke bare er jeg som ikke er på facebook.

''Vel, godt å se at det ikke bare er jeg som ikke er på facebook. :)''

Jeg er heller ikke på Facebook.

Var der i begynnelsen, men listet meg stille ut etter en stund.

[morsan]

Så hvis ditt barn f.eks. tar livet av seg så synes du det er helt kurant at en du kanskje bare kjenner halvgått men har på vennelista di, skriver på sin Facebook-side "Åh, jeg er så lei meg nå, barnet til en jeg kjenner, "fornavn" (sorry, får ikke lov til å skrive etternavnet), tok livet av seg i dag?

Du tror ikke at hauger av folk vil sende en pm til personen og spørre hvem det gjelder? Og at personen muligens vil svare? Eller at noen kanskje forstår hvem det gjelder (kanskje ditt barn sliter veldig, og at det sånn sett er enkelt å resonnere seg fram til)?

Det er mulig du er tøff og synes sånt er helt greit, men andre ville troppa opp hos personen og gitt ham en blåveis. Dette er en ganske kraftig inngripen i noens privatliv.

Poenget er at sånt vet vi ikke, vi aner ikke hvordan selv våres nærmeste vil takle noe sånt, og derfor bør vi respektere det.

Det er tross alt en viss forskjell på å få vite det, sende en sms til personen og kondolere, si du er der, osv, enn å offentliggjøre det for kanskje flere hundre felles "venner".

Det er ubegripelig for meg at det er mulig å mene at man har rett til å offentliggjøre noens død på denne måten. Tempoet her er opp til de pårørende. Punktum.

Sorry hvis jeg hører litt sint ut. Jeg har vært småilter siden Liverpool nok engang dreit seg ut igår, men jeg antar du vet at du er en av mine favorittnettfolk, og jeg antar du ikke tar uenigheten personlig.

''Så hvis ditt barn f.eks. tar livet av seg så synes du det er helt kurant at en du kanskje bare kjenner halvgått men har på vennelista di, skriver på sin Facebook-side "Åh, jeg er så lei meg nå, barnet til en jeg kjenner, "fornavn" (sorry, får ikke lov til å skrive etternavnet), tok livet av seg i dag?

''

Det var et grelt eksempel, og noe slikt hadde vært langt over streken.

Men jeg synes ikke det er unaturlig i seg selv at også nye kommunikasjonsmedier benyttes til kondolanser og omtale av dødsfall. Det har vi jo sett også her på dol, når noen har mistet nærstående.

[ShitDiddelyDo]

''Vel, godt å se at det ikke bare er jeg som ikke er på facebook. :)''

Jeg er heller ikke på Facebook.

Var der i begynnelsen, men listet meg stille ut etter en stund.

Vi er kanskje flere enn jeg tror.

Men egentlig var det ikke meningen å spy ut hauger av antifacebookinnlegg. Jeg ble bare litt overrasket over at flere syntes trådstarter overreagerte, og begynte å resonnere meg fram til at FB er et tegn på at verden har blitt gal.

[ShitDiddelyDo]

Nok et klokt innlegg, SDD! Jobba meg nedover i tråden og ser at mitt forrige svar til deg var totalt overflødig - dette innlegget ditt uttrykker det jeg ville si på en langt bedre måte :-)

[morsan]

Men dette er jeg jo helt enig med deg i. Hvis noen nær deg dør og du selv legger det ut på Facebook - selvsagt, det er greit. Du vil få masse kondolanser og omtenksomme svar som sikkert varmer.

Dette var dog ikke problemstillingen her. Det var en annen gjøk som hintet om et dødsfall der han ikke fikk lov til å skrive avdødes etternavn, likevel sørget personen for å gjøre seg selv interessant ved å gjøre folk nysgjerrige.

Dette er en usmakelig inngripen i andres privatliv som vitner om særdeles lite utvikla sosiale antenner. Mener jeg.

Enig

[ShitDiddelyDo]

''Så hvis ditt barn f.eks. tar livet av seg så synes du det er helt kurant at en du kanskje bare kjenner halvgått men har på vennelista di, skriver på sin Facebook-side "Åh, jeg er så lei meg nå, barnet til en jeg kjenner, "fornavn" (sorry, får ikke lov til å skrive etternavnet), tok livet av seg i dag?

''

Det var et grelt eksempel, og noe slikt hadde vært langt over streken.

Men jeg synes ikke det er unaturlig i seg selv at også nye kommunikasjonsmedier benyttes til kondolanser og omtale av dødsfall. Det har vi jo sett også her på dol, når noen har mistet nærstående.

Men jeg synes heller ikke det er galt å kondolere på nettet. Nettet er flott til det meste, også omtenksomhet rundt dødsfall og ting folk sliter med (det er jo dol et glimrende eksempel på), men nettet må brukes med fornuft.

Og det å kringkaste andres dødsfall synes jeg absolutt ikke tyder på fornuft. Her må de nærmeste få styre tempoet.

Jeg tror jo også at dette er det vanlige. Derfor ble jeg litt overrasket da jeg klikket meg inn her og så at mange synes trådstarter overreagerer. Men jeg lurer på om mange ikke helt har lest det trådstarter skrev. Det bables jo i vei om vanlige kondolanser etter at dødsfallet er offentliggjort - noe jeg naturligvis ikke ser noen problemer med jeg heller.