Om å bestemme selv

[frosken]

Helt enig. Suicidalitet er en sinnstilstand.

Og det å være suicidal er heller ikke en tilstand som vi påfører oss selv, den blir påført utenifra av omgivelsene.

Det er de minst kyniske og de mest menneskelige av oss som havner i denne tilstanden.

Så det bør derfor ikke være et tabu eller ha tilknytning til at vi føler skam om man er i en slik tilstand, men som du sier, det er bedre å lufte slike tanker til kvalifisert helsepersonale.

''Og det å være suicidal er heller ikke en tilstand som vi påfører oss selv, den blir påført utenifra av omgivelsene.

Det er de minst kyniske og de mest menneskelige av oss som havner i denne tilstanden.

''

Dette er jeg ikke enig i. Det handler også for en stor del om hvilke livsvalg man ønsker å ta til tross for et evt. vanskelig liv.

[Spenol(1)]

Du oppfordrer med andre ord folk til å tie om slike tanker/planer?

Pleier etterlatte ved selvmord å være takknemlige for at den avdøde holdt tankene/planene sine tett til brystet?

''Pleier etterlatte ved selvmord å være takknemlige for at den avdøde holdt tankene/planene sine tett til brystet?

'''

tja, kan jo tenkes at de får enda mere skyldfølelse fordi de ikke klarte å hjelpe når de visste at vedkommende hadde slike tanker/planer. Et brev i etterkant kan jo muligens hjelpe litt på situasjonen men helt kvitt skyldfølelsen får en vel ikke.

[Gjest venn i nøden]

Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv.

Jeg forstår det med eksistensielt selvmord, og ville ikke grepet inn om situasjonen tilsa det.

Det med å ta farvel før et selvmord, er for meg litt for stor egotripp. en trenger ikke å sette sine medmennesker i en slik situasjon. Er en ikke i stand til å gjøre det uten kunngjøring og for seg selv, får en heller la det være.

Jeg omgås så mange "suicidale" som på død og liv skal engasjere andre enn behandleren i dette at jeg har det langt opp i halsen. Ha gøts til å gjøre det alene med munnen lukket eller la vær.

Helt enig!

Jeg er en person mange betror seg til og får tillit til. Det er helt greit, men det har ført til at jeg noen ganger har måtte redde livet til "suicidale". Noen opp til flere ganger. Disse står ikke lenger på min venneliste, for å si det sånn.

Jeg er venn og ikke behandler. Ring heller legevakten.

Det skal også sies at jeg har kommet opp i et par situasjoner der vedkommende har vært alvorlig selvmordstruet. Jeg har enten klart å snakke dem vekk fra det, eller fått dem på legevakten. Etterpå har de vært takknemlige for hjelpen og litt flaue. Dette er noe annet, for vi har alle plikt til å hjelpe mennesker i dyp nød.

[Gjest F97]

''Og det å være suicidal er heller ikke en tilstand som vi påfører oss selv, den blir påført utenifra av omgivelsene.''

Det kan nok være omgivelsene sin "skyld", men i veldig mange tilfeller er det sinnsykdom som er arvelig i familier.

Mener

''Det kan nok være omgivelsene sin "skyld", men i veldig mange tilfeller er det sinnsykdom som er arvelig i familier''

Jeg tror det er mange komplekse årsaker, som får en person til å ta sitt eget liv. Det er sjelden bare en ting. Det kan feks være en sinnslidelse som ligger latent men hvor miljøets påvirkning har ført til selvmordet. Store traumer kan etter som jeg har hørt skade hjernen og personen opplever da en sinnslidelse.

Og så har en det med kognitiv feiltenkning, en person som er deprimert kan ha problemer med fleksibel tenkning en låser seg ofte til et fast tankemønster.

Og så har man de tilfellene hvor en person har søkt hjelp men ikke fått den hjelpen h*n trengte og det har endt tragisk.

Men til tross for alt det man ikke kan styre, så tror jeg på at personen selv kan ta grep og få orden på det vanskelige, men det er en beinhard prosess...Men jeg har full forståelse for at å ha det sånn er et helvete.

[Gjest F97]

Jeg har hatt dette "over meg" hele livet jeg. Den ene avløser den andre. Vet ikke hva det er med meg og mannen min som "tiltrekker oss" sånne mennesker? Satt sist i går og var "psykolog" hos et familiemedlem som nekter å søke hjelp. Men true med det ene og det andre, det kan han.

Vi har lyst til å emigrere pga alt dette.

Det er nok forskjell på suicidiale folk også. Det virker som om noen er mest opptatt av oppmerksomheten de får ved å rope. andre er dønn fortvilet og er redd for å innvolvere sine nærmeste av frykt for at de skal bli dratt med inn i helvete.

[Gjest athos]

''Og det å være suicidal er heller ikke en tilstand som vi påfører oss selv, den blir påført utenifra av omgivelsene.

Det er de minst kyniske og de mest menneskelige av oss som havner i denne tilstanden.

''

Dette er jeg ikke enig i. Det handler også for en stor del om hvilke livsvalg man ønsker å ta til tross for et evt. vanskelig liv.

Livsvalg er viktig, men jeg tror nå ennå det er slik at det er de mest egosentrerte menneskene i samfunnet som klarer seg.

De minst egosentrerte blir marginalisert og havner i psykiatrien.

Det burde ikke være slik selvfølgelig.

[frosken]

Livsvalg er viktig, men jeg tror nå ennå det er slik at det er de mest egosentrerte menneskene i samfunnet som klarer seg.

De minst egosentrerte blir marginalisert og havner i psykiatrien.

Det burde ikke være slik selvfølgelig.

''De minst egosentrerte blir marginalisert og havner i psykiatrien.

''

Tror det du skriver her er en grov overforenkling.

[Gjest athos]

''De minst egosentrerte blir marginalisert og havner i psykiatrien.

''

Tror det du skriver her er en grov overforenkling.

Tror kanskje at du skjønner mitt poeng allikevel da.

[cathlin]

Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv.

Jeg forstår det med eksistensielt selvmord, og ville ikke grepet inn om situasjonen tilsa det.

Det med å ta farvel før et selvmord, er for meg litt for stor egotripp. en trenger ikke å sette sine medmennesker i en slik situasjon. Er en ikke i stand til å gjøre det uten kunngjøring og for seg selv, får en heller la det være.

Jeg omgås så mange "suicidale" som på død og liv skal engasjere andre enn behandleren i dette at jeg har det langt opp i halsen. Ha gøts til å gjøre det alene med munnen lukket eller la vær.

Hvis det bare var meg og deg i skogen langt fra folk og du hadde fått et hjerteinfarkt,, ville jeg nok hjulpet deg og fått deg på sykehus.

Hvorfor vet jeg ikke.

[Gjest F97]

Livsvalg er viktig, men jeg tror nå ennå det er slik at det er de mest egosentrerte menneskene i samfunnet som klarer seg.

De minst egosentrerte blir marginalisert og havner i psykiatrien.

Det burde ikke være slik selvfølgelig.

Hvordan definerer du egosentrisme? Er viktig for meg i denne diskusjonen...

[Gjest athos]

Hvordan definerer du egosentrisme? Er viktig for meg i denne diskusjonen...

Med egosentrisme så definerer jeg en person som ikke tar hensyn til andre mennesker eller bryr seg om andre mennesker..

Det motsatte av egosentrisme er at man tenker og bryr seg om andre mennesker lik som seg selv.

[Gjest F97]

Med egosentrisme så definerer jeg en person som ikke tar hensyn til andre mennesker eller bryr seg om andre mennesker..

Det motsatte av egosentrisme er at man tenker og bryr seg om andre mennesker lik som seg selv.

''Med egosentrisme så definerer jeg en person som ikke tar hensyn til andre mennesker eller bryr seg om andre mennesker..

Det motsatte av egosentrisme er at man tenker og bryr seg om andre mennesker lik som seg selv''

Tror du ikke at de fleste mennesker befinner seg et sted på midten? Det du skisserer opp nå er to ytterpunkter I det første eksemplet skulle en tro at du beskriver mennesker ned dyssosial pf..

[Gjest athos]

''Med egosentrisme så definerer jeg en person som ikke tar hensyn til andre mennesker eller bryr seg om andre mennesker..

Det motsatte av egosentrisme er at man tenker og bryr seg om andre mennesker lik som seg selv''

Tror du ikke at de fleste mennesker befinner seg et sted på midten? Det du skisserer opp nå er to ytterpunkter I det første eksemplet skulle en tro at du beskriver mennesker ned dyssosial pf..

For å kort redegjøre for hva jeg mener om hva som er mitt poeng her:

Med økende egoisme, dvs mer fokus på at en til stadighet skal ha økt materiell velstand, mer materialisme, så blir det mindre fokus på de medmenneskelige verdier som fører til at man får et mer iskaldt og likegyldig samfunn, som igjen fører til at noen havner utenfor felleskapet.

Dette kan da føre til en økning i antall selvmord.

[Gjest F97]

For å kort redegjøre for hva jeg mener om hva som er mitt poeng her:

Med økende egoisme, dvs mer fokus på at en til stadighet skal ha økt materiell velstand, mer materialisme, så blir det mindre fokus på de medmenneskelige verdier som fører til at man får et mer iskaldt og likegyldig samfunn, som igjen fører til at noen havner utenfor felleskapet.

Dette kan da føre til en økning i antall selvmord.

''Med økende egoisme, dvs mer fokus på at en til stadighet skal ha økt materiell velstand, mer materialisme, så blir det mindre fokus på de medmenneskelige verdier som fører til at man får et mer iskaldt og likegyldig samfunn, som igjen fører til at noen havner utenfor felleskapet.''

Men trenger det ene å utelukke det andre? Blir vi mere selvopptatt av materalisme? Og vil det da bety at mennesker som er fattige har mere medmenneskelige verdier? Eller vises verdiene seg på en annen måte? Kan det være iskalde samfunn rundt fattige land i Equator også?

Og er vi blitt mere iskalde nå enn før i tiden?

Jeg har ikke svaret på det, men filosoferer over det.