Lyve om sykdom/tro på løgnen

[zellica]

Etter mye diskusjon meg og min ektefelle imellom, prøver jeg her for innspill.

Hvis man lyver på seg en alvorlig sykdom(kreft)for å skaffe seg økonomiske fordeler, kan denne personen til slutt selv begynne å tro så mye på løgnen, at han ikke klarer å skille mellom løgn og sannhet??

Dette gjelder en person med tilsynelatende normal fungering i forhold til skole/jobb, svært god fremstillingsevne og ellers normal adferd.

Isåfall hvilken psykiatrisk diagnose snakker vi da om?

Vi har diskutert mye frem og tilbake, og er i grunn enige, men det skulle vært spennende å høre hva andre mener.

[PieLill]

Jo lengre man opprettholder en løgn, jo mer må man leve seg inn i løgnens 'virkelighet' for å klare å opprettholde illusjonen. Det er vel ikke så merkverdig om man da etter hvert lyger så man i større eller mindre grad tror det selv.

Hvor mye vedkommende faktisk tror og hvor mye som er en del av skuespillet er ikke like enkelt å se fra utsiden.

mvh

[Gjest tenker jeg]

Jeg tenker at ofte er slike løgner fortalt for å fortelle noe som oppleves som viktig for personen. Der er altså et motiv med det og bak løgnen som kan være av varierende årsak, og selve motivet er sant nok. Dette hjelper løgneren til å gradvis tro løgnen. Det kommer bare ut i et løgnaktig språk, men motiv og språk glir i ett etter hvert som løgneren har fotalt det mange nok ganger. Gir dette noe mening?

Men det er klart at man er ikke helt frisk når man driver på med slikt.

[zellica]

Jo lengre man opprettholder en løgn, jo mer må man leve seg inn i løgnens 'virkelighet' for å klare å opprettholde illusjonen. Det er vel ikke så merkverdig om man da etter hvert lyger så man i større eller mindre grad tror det selv.

Hvor mye vedkommende faktisk tror og hvor mye som er en del av skuespillet er ikke like enkelt å se fra utsiden.

mvh

Men kan et menneske lyve seg så fullstendig inn i historien, at han også tror at han har vært til behandling og kontroller?

Eller går man inn og ut av løgnen?

[EnolaGay]

Ja. Vedkommende som gjør det bare omskriver fortiden og velger å tro at han/hun HADDE kreft. Til slutt har personen overbevist seg selv og kan leve ut løgnen uten å tenke over det.

Av og til (ganske ofte faktisk!) glemmer sånne alle løgnene de har gående rundt forbi! Og når noen spør (og de har glemt det) så er det personen som spør som blir sett på som steine gal! *skrattler* Av den som serverte løgnen da.

Folk ser og gjennomskuer sånne relativt raskt. De fleste sier ikke noe, alminnelig høflighet, ubehaget som oppstår når noen ferskes i løgn går begge veier. Og kan resultere i en scene, de fleste vanlige folk vil unngå det. De fleste har heller ikke så nært forhold til personen at de gidder å lage noe ut av det, de trekker seg vekk.

Og så har du de som må leve med mennesket. Og de som havner i nettet uten å skjønne at de blir lurt, manipulert og brukt. Eller skjønner det men har så lavt selvbilde at de ikke kommer seg ut av det.

Diagnose...spør NHD. Ofte tror jeg det er en blanding av flere ting, nevrasteni.. folk med en mangel i seg, ønske om å hevde seg, bli sett, sensasjonslysten blandet med ren og skjær manglende evne til å sette seg inn i andres situasjon- eller motsat: Evnen til å se andres svakheter og misbruke dem.

Jepp. Kjenner minst en sånn. Har fortalt om astma (røyker som en skorstein) hjerteproblemer, psoriassis, slag, diabetes. Og ørti andre ting. Det hele dreier seg om angst og at viljen til å ta tak i det egentlige problemet ikke er tilstede. (Latskap som viser seg på flere måter) osv. Har ikke kontakt mer nei.

[PieLill]

Men kan et menneske lyve seg så fullstendig inn i historien, at han også tror at han har vært til behandling og kontroller?

Eller går man inn og ut av løgnen?

Tror ikke det skjer så ofte, men det er sikkert mulig.

Kanskje vanligere at personen blir så innøvd i vanen med å leve ut løgnen at h*n blir svært overbevisende. Løgnen blir en integrert del av liv og hverdag.

mvh

[EnolaGay]

Men kan et menneske lyve seg så fullstendig inn i historien, at han også tror at han har vært til behandling og kontroller?

Eller går man inn og ut av løgnen?

Min erfaring med denne personen var at for eksempel kraftig mageknip, som var innom legevakta ble til tarmslyng. (Lå over på sykehus den natta) Dermed hadde hun tarmslyng rett og slett, og hun HADDE jo ligget på sykehus for det. Og inni hodet hennes hadde hun da fått behandling for tarmslyng.

Ja hun VET at det ikke er sant. Men VELGER å se bort fra det.

[zellica]

Jeg tenker at ofte er slike løgner fortalt for å fortelle noe som oppleves som viktig for personen. Der er altså et motiv med det og bak løgnen som kan være av varierende årsak, og selve motivet er sant nok. Dette hjelper løgneren til å gradvis tro løgnen. Det kommer bare ut i et løgnaktig språk, men motiv og språk glir i ett etter hvert som løgneren har fotalt det mange nok ganger. Gir dette noe mening?

Men det er klart at man er ikke helt frisk når man driver på med slikt.

Min mening er at det må være en av to forklaringer. Enten er personen psykisk syk av noe slag, eller et menneske som har startet en svindel/bedrageri med vitende og vilje.

[Gjest ikke_vondt_ment]

Tror ikke det skjer så ofte, men det er sikkert mulig.

Kanskje vanligere at personen blir så innøvd i vanen med å leve ut løgnen at h*n blir svært overbevisende. Løgnen blir en integrert del av liv og hverdag.

mvh

Etter å ha servert noen alvorlige løgner for 20 år siden, er jeg den dag i dag ikke sikker på hva som var løgn og sannhet. Løgnene ble fort min virkelighet, og sannheten er for lengst fortrengt.

Uansett - som noen andre her skriver. Motivet bak noe slikt er i alle fal alvorlig, det er ikke noe en gjør for moro skyld.

[zellica]

Min erfaring med denne personen var at for eksempel kraftig mageknip, som var innom legevakta ble til tarmslyng. (Lå over på sykehus den natta) Dermed hadde hun tarmslyng rett og slett, og hun HADDE jo ligget på sykehus for det. Og inni hodet hennes hadde hun da fått behandling for tarmslyng.

Ja hun VET at det ikke er sant. Men VELGER å se bort fra det.

Men hvis denne personen du kjenner, ikke hadde vært på sykehus. Tror du hun kunne ha skapt seg en historie om at hun hadde vært på sykehus, og trodd på det. Virkelig helt og fullt trodd at hun hadde vært på sykehus.

[EnolaGay]

Men hvis denne personen du kjenner, ikke hadde vært på sykehus. Tror du hun kunne ha skapt seg en historie om at hun hadde vært på sykehus, og trodd på det. Virkelig helt og fullt trodd at hun hadde vært på sykehus.

Nei. Hun kunne skapt seg en historie og servert. Men hun ville vært klar over selv at det var jug. Innerst inne. Og det gjelder de aller fleste mennesker.

Jeg tror at de som kan, fullt og fast tro på sine egne løgner. Har en ganske mer omfattende psykisk sykdom. Scizofreni eller noe grunnleggende feil på den måten. Og da er det jo ikke jug lenger, men mer avansert stoff.

[zellica]

Etter å ha servert noen alvorlige løgner for 20 år siden, er jeg den dag i dag ikke sikker på hva som var løgn og sannhet. Løgnene ble fort min virkelighet, og sannheten er for lengst fortrengt.

Uansett - som noen andre her skriver. Motivet bak noe slikt er i alle fal alvorlig, det er ikke noe en gjør for moro skyld.

Tusen takk for at du forteller om din historie:-) Tror du at du ville ha klart å skille løgn fra sannhet hvis dette hadde skjedd for kort tid siden?

Det som er spørsmålet i denne saken er om personen er psykisk syk og faktisk tror på sine løgner, eller om det er et menneske som har satt igang en svindel for å få økonomiske fordeler.

[PieLill]

Etter å ha servert noen alvorlige løgner for 20 år siden, er jeg den dag i dag ikke sikker på hva som var løgn og sannhet. Løgnene ble fort min virkelighet, og sannheten er for lengst fortrengt.

Uansett - som noen andre her skriver. Motivet bak noe slikt er i alle fal alvorlig, det er ikke noe en gjør for moro skyld.

Her var motivet å skaffe seg økonomiske fordeler.

Jeg antar at i et slikt tilfelle er det er vanligere at man husker at man løy på seg en kreftdiagnose, enn at man tror fullt og fast på eventyret.

Men slikt handler selvsagt også om dose-effekt, tid og generell psykisk utrustning.

Jeg tror imidlertid at man blir så ett med løynen at man ikke lengre har en opplevelse av at man lyver når den fortelles. Løynen formidles etter hvert som om den var en sannhet. Fra utsiden er det ikke enkelt å bedømme hva som er innøvd strategi og hva som er selvpåført selvbedrag.

mvh

[zellica]

Nei. Hun kunne skapt seg en historie og servert. Men hun ville vært klar over selv at det var jug. Innerst inne. Og det gjelder de aller fleste mennesker.

Jeg tror at de som kan, fullt og fast tro på sine egne løgner. Har en ganske mer omfattende psykisk sykdom. Scizofreni eller noe grunnleggende feil på den måten. Og da er det jo ikke jug lenger, men mer avansert stoff.

Dette er vel også min tanke. Hvis det er snakk om en virkelig alvorlig psykiatrisk diagnose, mener jeg at den nærmeste familien ville ha sett at noe var alvorlig galt.

[PieLill]

Min mening er at det må være en av to forklaringer. Enten er personen psykisk syk av noe slag, eller et menneske som har startet en svindel/bedrageri med vitende og vilje.

Et problem med løyn er at det ofte baller på seg mye mer enn man hadde tenkt. Det er fryktelig mye å huske og holde styr på når man lyver.

Man fanges av sin egen løyn i en slik grad at det blir lettere å opprettholde løynen, leve som om det var sant, enn å ta et oppgjør med løgnen og innrømme hva man har gjort overfor omgivelsene.

Jo mer integrert og innarbeidet løynen blir, jo mer får man en opplevelse av å snakke sant selv om man lyver. Om noen bestrider løynen vil dermed reaksjonen kunne bli som om man feilaktig blir beskyldt for løyn.

Det er ligger ofte et solid fortregningsarbeid til grunn for å slippe å se galskapen i det man holder på med.

mvh

[Gjest dumt spm]

Tusen takk for at du forteller om din historie:-) Tror du at du ville ha klart å skille løgn fra sannhet hvis dette hadde skjedd for kort tid siden?

Det som er spørsmålet i denne saken er om personen er psykisk syk og faktisk tror på sine løgner, eller om det er et menneske som har satt igang en svindel for å få økonomiske fordeler.

Dumt spm. Ingen her kan vite hans motiver.

[zellica]

Dumt spm. Ingen her kan vite hans motiver.

Men mange her kan ha tanker om hans/hennes motiver, og det er det interessant å diskutere;-)

[PieLill]

Jeg tenker at ofte er slike løgner fortalt for å fortelle noe som oppleves som viktig for personen. Der er altså et motiv med det og bak løgnen som kan være av varierende årsak, og selve motivet er sant nok. Dette hjelper løgneren til å gradvis tro løgnen. Det kommer bare ut i et løgnaktig språk, men motiv og språk glir i ett etter hvert som løgneren har fotalt det mange nok ganger. Gir dette noe mening?

Men det er klart at man er ikke helt frisk når man driver på med slikt.

Årsaken til at man begynner og lyve og årsaken til at man fortesetter behøver ikke være den samme. Både store og små løgner begynner som oftes med at man vil oppnå en fordel eller unngå noe negativt.

Blir man værende i løynen over tid kan det være fordi man har rotet seg inn i et nettverk av løyner som man føler seg tvunget til å opprettholde. Slikt kan balle på seg.

Dermed kan f.eks. en løgn som var motivert av forsikringssvindel opprettholdes for å ikke miste kjæresten.

mvh

[Tristana]

Er det ikke det som kalles Munchausen syndrom?

[Gjest ikke_vondt_ment]

Tusen takk for at du forteller om din historie:-) Tror du at du ville ha klart å skille løgn fra sannhet hvis dette hadde skjedd for kort tid siden?

Det som er spørsmålet i denne saken er om personen er psykisk syk og faktisk tror på sine løgner, eller om det er et menneske som har satt igang en svindel for å få økonomiske fordeler.

Hadde det vært for kortere tid siden ville jeg visst det ja.