terapeut, pasient og blikkontakt

[Gjest bipoklara]

ses det på som et problem hvis ikke pasienten har øyekontakt med terapeuten når h*n forteller om ting og tang? Har dette mye å si for diagnose og behandlingsmål?

[Gjest Gåten]

Tror det har noe å si ang diagnose, ved noen diagnoser har en problemer med blikk-kontakt...har jeg fått høre.

[Melba1365380968]

Hos min psykolog er det ikke noe problem. Jeg ser sjelden eller aldri i øynene, og ihvertfall ikke hvis jeg skal fortelle noe vanskelig.

Vi bruker EMDR, som vel egentlig skal gjøres med øyebevegelser. Men det har vi modifisert til å bli tapping i håndflatene. Fungerer utmerket.

[Gjest Nerda]

Hva terapeuter liker er sikkert forskjellig. Samtidig tror jeg nok mange har full forståelse for at man ikke ønsker direkte øyekontakt.

For noen kan det nok være med på å gi bilde av en diagnose, men ikke som en isolert sak.

Jeg har et flakkende blikk jeg ikke kan styre ifm det som også gjør meg synshemmet. En viss form for øyekontakt kan jeg få til på så pass nært hold, men den blir aldri god. Som regel pleier jeg å bare se på ansiktet til psykologen min når vi snakker sammen. Nevnte dette med blikkontakt en gang, og hun sa det var mange som unnviker mer enn det jeg gjør uten at det handler om annet enn sjenanse.

[Gjest bipoklara]

Hva terapeuter liker er sikkert forskjellig. Samtidig tror jeg nok mange har full forståelse for at man ikke ønsker direkte øyekontakt.

For noen kan det nok være med på å gi bilde av en diagnose, men ikke som en isolert sak.

Jeg har et flakkende blikk jeg ikke kan styre ifm det som også gjør meg synshemmet. En viss form for øyekontakt kan jeg få til på så pass nært hold, men den blir aldri god. Som regel pleier jeg å bare se på ansiktet til psykologen min når vi snakker sammen. Nevnte dette med blikkontakt en gang, og hun sa det var mange som unnviker mer enn det jeg gjør uten at det handler om annet enn sjenanse.

'' Nevnte dette med blikkontakt en gang, og hun sa det var mange som unnviker mer enn det jeg gjør uten at det handler om annet enn sjenanse.

''

Men timene hos terapeuten kan jo ikke sammenliknes med liv et utenfor. Man er i en spesiell rolle hos denne personen, man sitter ikke og prater sånn blant andre folk og spesielt ikke venner.

Da jeg først så en seng nede ved kontoret hennes, så lurte jeg først på om det var hun som trengte en høneblund i blant;)

Hun sa at det var mange pasienter som foretrakk sengen, så de kunne unngå direkte øyekontakt. Stolene og rommet er heller ikke utformet slik at en skal kunne se direkte på hverandre.

Er målet å skulle ha øyekontakt, eller er det i grunnen greit bare man får sagt det en trenger å si?

Når jeg tenker etter så er det jo ikke så dumt å skylde på at pasientene foretrekker senga. Det gir jo henne et alibi for å slappe av til tider;-)

[frosken]

'' Nevnte dette med blikkontakt en gang, og hun sa det var mange som unnviker mer enn det jeg gjør uten at det handler om annet enn sjenanse.

''

Men timene hos terapeuten kan jo ikke sammenliknes med liv et utenfor. Man er i en spesiell rolle hos denne personen, man sitter ikke og prater sånn blant andre folk og spesielt ikke venner.

Da jeg først så en seng nede ved kontoret hennes, så lurte jeg først på om det var hun som trengte en høneblund i blant;)

Hun sa at det var mange pasienter som foretrakk sengen, så de kunne unngå direkte øyekontakt. Stolene og rommet er heller ikke utformet slik at en skal kunne se direkte på hverandre.

Er målet å skulle ha øyekontakt, eller er det i grunnen greit bare man får sagt det en trenger å si?

Når jeg tenker etter så er det jo ikke så dumt å skylde på at pasientene foretrekker senga. Det gir jo henne et alibi for å slappe av til tider;-)

''Er målet å skulle ha øyekontakt, eller er det i grunnen greit bare man får sagt det en trenger å si?

Når jeg tenker etter så er det jo ikke så dumt å skylde på at pasientene foretrekker senga. Det gir jo henne et alibi for å slappe av til tider;-)

''

Dette vil jo komme noe an på hva slags terapiform det er snakk om. I klassisk psykoanalyse vil pasienten stort sett ligge på en sofa uten mulighet til å se terapeuten, og hensikten med dette er blant annet at det antas å gi gode muligheter for frie assosiasjoner.

I motsatt ytterlighet vil du finne terapiformer hvor man anser samtalen i terapirommet til også å skulle være en "øvelse" på hvordan forholde seg i RL. I såfall vil jo øyenkontakt i et rimelig omfang være vesentlig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Terapeuter vet at det er stor variasjon i hvordan folk er uten at det er unormalt og uten at en knytter det til diagnose. Jeg har aldri koblet blikkontakt og diagnose.

[Gjest Javoil]

Terapeuter vet at det er stor variasjon i hvordan folk er uten at det er unormalt og uten at en knytter det til diagnose. Jeg har aldri koblet blikkontakt og diagnose.

Jeg trodde at det var tegn på løgn hvis man ikke se vedkommende i øynene når man forteller.

[beate1234]

Jeg trodde at det var tegn på løgn hvis man ikke se vedkommende i øynene når man forteller.

Hva med skam,sjenanse,usikkerhet,frykt,sinne og pinlig dårlig kjemi, tror du ikke det kan være grunner til å unngå blikkontakt?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg trodde at det var tegn på løgn hvis man ikke se vedkommende i øynene når man forteller.

Det er slikt ukeblad og tabloidpressen liker å skrive om i agurktider.

Det finnes ingen sikker måte å se på folk om de lyver eller ikke.

[Gjest bipoklara]

Det er slikt ukeblad og tabloidpressen liker å skrive om i agurktider.

Det finnes ingen sikker måte å se på folk om de lyver eller ikke.

Eller kanskje hvis de rødmer? Jeg er en veldig dårlig løgner så jeg har sluttet å lyve.