Selvmordstanker

[Gjest jenta som sliter med livet]

Hei, jeg er jente på 14 år. Jeg får ofte selvmordstanke og jeg blir veldig lei av livet. Jeg skjønner ikke meningen med livet jeg gjør ting får å skade meg selv fordi jeg føler meg bedre av det, jeg slipper ut sinne på meg selv. Jeg er veldig deprimert for tiden, det er masse som skjer. Jeg har hatt selvmordstanke veldig lenge nå og jeg er bare redd får at en dag blir jeg lei å tar livet av meg. Jeg tenker ikke bare på at jeg kommer til å få det godt når jeg tar livet av meg, jeg tenker mest på moren min, broren min og pappa. Jeg vil ikke såre dem , jeg blir lei meg vis jeg ser noen av dem gråte. Jeg vil gjerne få hjelp en psycholog hadde vært fint, men jeg vil ikke at foreldrene mine skal få vite det. Jeg har prøvd å snakke med broren min om deperasjonen min og selvmordstanken min, men jeg får ikke hjelp alt som blir sakt er '' ikke tenk sånn '' Det hjelper meg ikke!! Jeg lurer virkelig på hva poenget med livet er? Hvordan blir det uten meg, hadde noen virkelig brydd seg? Tar jeg livet av meg er det de som elsker meg som hadde brydd seg og gråtet, med dem hadde kommet over det... Jeg vil gjerne få tankene mine bort, jeg vil leve uten deperasjon og uten disse tankene. Vil du kunne hjelpe meg? Mvh Selvmord jenta

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ring til fastlegen din i morgen formiddag. Sia at du må ha time denne uken fordi du er så deprimert. Fastlegen kan henvise deg til en psykolog uten at foreldrene dine får vite det.

Skriv inn et nytt innlegg i morgen ettermiddag og fortell hvordan det gikk.

[Gjest Nerda]

Kjære deg, det er trist å lese at du har det så tøft nå!

Foreldrene dine trenger ikke vite noe som helst. Jeg anbefaler deg sterkt å snakke med noen du føler deg trygg på. Rådgiver på skolen din, eller kanskje helst helsesøster. Eventuelt helsestasjonen for ungdom. Jeg vet at det finnes hjelp til deg der ute, og helsepersonell har taushetsplikt.

Selvmordstanker er kjempevondt, og det kan føles sterkt overveldende når de flommer rundt. Ofte er slike tanker vel så mye et ønske om å komme ut av noe vondt som et ønske om virkelig å dø. Det kan være skremmende å bli overmannet av sånne tanker, men husk at det er lov å ha de. Forskjellen på tanke og handling er enorm her! Det er lov å ønske seg fri fra noe vondt. Det er ikke forbudte tanker. Kanskje du trenger hjelp med å snu på noen tanker, men da får du ikke beskjeden om å ikke tenke sånn av en psykolog - det vil heller bli refleksjon rundt måter å se det fra andre vinkler på.

Du viser ansvar ved å si at du ønsker hjelp f.eks. hos psykolog. Dette kan du få. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å snakke med helsesøster, så kan dere sammen bestemme hvordan dere vil gå videre. En lege må henvise til evt. psykolog, men det betyr ikke at foreldrene dine må vite det.

På den annen side. Er det galt at de vet det? Vil det ikke være bedre for de å vite at du får hjelp når du har det så vondt at du vil skade deg selv, når du er så deprimert? Det er ikke skam å ha psykiske problemer selv om mange tror det. Jeg tror det lureste trekket kan være at du søker hjelp selv først, så blir det å snakke om videre.

Har det skjedd noe vondt i livet ditt? Eller har du bare fått det så vondt? Jeg blir litt bekymret siden du skriver at du vil gjøre ting for å skade deg selv. Nå vil jeg ikke være moraliserende, men det er ganske alvorlig om du først havner i den sirkelen. Jeg er snart 30 år og har slitt mye med selvskading. Man blir hekta, og det er svært vanskelig å finne andre mestringsstrategier om det får gå for langt. Derfor oppfordrer jeg deg desto sterkere til å søke hjelp. Husk at lærere, helseøstre, leger og psykologer har taushetsplikt. Strengt tatt... med mindre loven er forandret siden jeg leste den - så har de taushetsrett fram til du er 16 hvor de da har full taushetsplikt. Taushetsrett betyr at de kan la være å si ting til f.eks. foreldre uten å bli belastet for det i juridisk forstand. Personlig erfaring er at de fleste holder denne taushetsretten. Bit tenna sammen, snakk med noen. Print ut innlegget ditt hvor du skriver godt om hvordan du har det, vis det om det er vanskelig for deg å snakke. Lag deg en liste med stikkord å støtte deg til om du trenger!

Jeg ønsker deg lykke til og alt godt!