AD/HD?

[Gjest Jane 30]

Hei. Jeg er ei jente på 30 år, som i lang tid har opplevd og opplever en stadig rastløshet og indre uro, som igjen går utover min funksjon i hverdagen; spesielt i mitt arbeid som krever økt fokus og konsentrasjon. Konsentrasjonsvanskene har jeg hatt så lenge jeg kan huske, fra tidlig barndom til voksen alder, men på et vis har jeg alltid klart å komme meg "igjennom" årene med utdanning og jobb, men med varierende resultater. Som barn var jeg en "gutte-jente" som likte å klatre, løpe, spille fotball ute osv. Jeg klarte meg forholdsvis greit på skolen, men var stille og sjenert. Jeg ble oppfattet som ei fornuftig jente. I voksen alder har jeg fortsatt ikke blitt kvitt konsentrasjonsvanskene og sliter med å få med meg det jeg evt leser. Jeg kan fort bli distrahert av den minste ting som skjer rundt meg, og har vanskelig for å sitte stille i mer enn en halvtime, og finner alltid en årsak for å reise meg fra kontorstolen for å gjøre noe annet. I tillegg har jeg også skiftet arbeid endel ganger i voksen alder fordi jeg ikke klarer å slå meg til ro med det jeg velger, enten fordi jeg ikke føler meg kompetent nok til jobben eller fordi jeg blir rastløs. Og jeg unngår arbeidsoppgaver som krever mental oppmerksomhet. Innimellom plages jeg også å sove om nettene pga at jeg tenker altfor mye på noe. Dette kan være alt fra fliser som jeg ønsker å legge på kjøkkenveggen til tanker som er mer "meningsfulle; uansett så går det ofte utover nattesøvnen. I fritiden må jeg gjøre noe, og jeg trener endel for å "håndtere" rastløsheten min, noe som ikke lenger hjelper. I sommer prøvde jeg å hoppe fallskjerm, men heller ikke dette hjalp. Jeg har aldri dratt til en lege pga dette i frykt for å bli stemplet som psykisk syk og bli sykemelt; dette er det siste jeg ønsker. Og jeg vil påstå at jeg har ignorert disse følelsene i flere år pga reaksjonene jeg muligens vil få fra familie, venner og arbeidskollegaer, som oppfatter meg som ei positiv og aktiv person. Jeg har valgt å være ærlig med meg selv og gjøre noe med dette og ikke lenger ignorere disse følelsene. Det eneste jeg ønsker er å bli kvitt denne stadige uroen og rastløsheten som jeg kjenner inni meg, samtidig som jeg ønsker å kunne konsentrere meg i mitt arbeid og det som ellers skjer rundt meg. Jeg vil samtidig slippe å være irritabel, noe som går utover mine nærmeste. Alt dette tilsammen gjør at jeg blir deprimert og rådvill. Jeg hadde satt stor pris på litt veiledning for å komme meg videre, fordi jeg føler ikke at jeg har en grunn til å være/føle "slik". (ps: jeg har en eldre bror som har hatt ad/hd som barn) Hilsen sliten jente.