Bli uføretrygdet med stil?

[Gjest winda]

Det er så mange fordommer ved dette å bli fullt uføretrygdet. Jeg har selv hatt store vegringer imot dette. Den realistiske delen av meg sier at jeg aldri vil greie å gjennomføre en ny utdanning, starte på jobb igjen. Jeg har i lange perioder nok med å stå opp av senga, vaske meg og spise selv.

Så da er det nok ikke så mange valg jeg har. Jeg må godta at livet mitt skal se ut sånn. Jeg har så veldig mye oppe i hodet mitt som jeg hadde ønsket å utføre, men jeg har ingen sjanse til å gjennomføre det.

Jeg har ikke tenkt å gå rundt å skamme meg resten av livet fordi jeg er syk? Media framstiller jo uføretrygdede som at vi snylter, vi er late, mange er ikke syke nok til å være uføretrygdede, mange flere kunne vært ute i jobb osv.

Har jeg rett til å gå med hodet hevet, ta imot trygd og smile de dagene jeg er friskere? Eller vil alle da si at "hun der går og smiler, er så frisk at hun gjør sånn og sånn, men jobbe det kan hun ikke"? Må jeg helst "oppføre" meg som uføretrygdet og syk hele tiden selv om jeg har dager som er bedre?

Kan jeg få føle en viss verdighet selv om jeg må motta trygd?

[PieLill]

''Har jeg rett til å gå med hodet hevet, ta imot trygd og smile de dagene jeg er friskere? Eller vil alle da si at "hun der går og smiler, er så frisk at hun gjør sånn og sånn, men jobbe det kan hun ikke"? Må jeg helst "oppføre" meg som uføretrygdet og syk hele tiden selv om jeg har dager som er bedre?''

Hvis du en dag ser frisk og glad ut, burde du vært på jobb. Ser du syk ut hele tiden, er du en sutrepave og hypokonder.

;-)

De som har sterkest meninger om dette har ofte også størst avstand til problemet. Har man en bredere livserfaring, er man mer nyansert.

Det viktigste for deg er ikke hylekoret i media, men hvor du har de som står deg nærmest, de som kjenner deg og betyr noe for deg.

''Kan jeg få føle en viss verdighet selv om jeg må motta trygd?''

Det er mange ulike stemmer å lyttet til. Hva sier din egen, den eneste stemmen du kan kontrollere?

Jeg skulle inderlig ønsket vi hadde en mer saklig debatt omkring uføreytelser, sykdom, arbeidsdeltakelse og sykefravær.

Uansett, har du all mulig rett til å forholde deg til fakta om ditt eget liv, heve hode høyt som den fullverdige samfunnsborgeren du er, og motta din rettmessige uføreytelse.

mvh

[Gjest winda]

''Har jeg rett til å gå med hodet hevet, ta imot trygd og smile de dagene jeg er friskere? Eller vil alle da si at "hun der går og smiler, er så frisk at hun gjør sånn og sånn, men jobbe det kan hun ikke"? Må jeg helst "oppføre" meg som uføretrygdet og syk hele tiden selv om jeg har dager som er bedre?''

Hvis du en dag ser frisk og glad ut, burde du vært på jobb. Ser du syk ut hele tiden, er du en sutrepave og hypokonder.

;-)

De som har sterkest meninger om dette har ofte også størst avstand til problemet. Har man en bredere livserfaring, er man mer nyansert.

Det viktigste for deg er ikke hylekoret i media, men hvor du har de som står deg nærmest, de som kjenner deg og betyr noe for deg.

''Kan jeg få føle en viss verdighet selv om jeg må motta trygd?''

Det er mange ulike stemmer å lyttet til. Hva sier din egen, den eneste stemmen du kan kontrollere?

Jeg skulle inderlig ønsket vi hadde en mer saklig debatt omkring uføreytelser, sykdom, arbeidsdeltakelse og sykefravær.

Uansett, har du all mulig rett til å forholde deg til fakta om ditt eget liv, heve hode høyt som den fullverdige samfunnsborgeren du er, og motta din rettmessige uføreytelse.

mvh

''Det er mange ulike stemmer å lyttet til. Hva sier din egen, den eneste stemmen du kan kontrollere?''

Tusen takk for et hyggelig svar . Min indre stemme sier meg at jeg dessverre bør "kapitulere" og motta trygd. Viljen min sier imidlertid at jeg skal gjøre veldig mye, men det er kroppen som er så sliten. Håper på et under og at jeg skal bli frisk, men slike undere sjer vel ikke så ofte...

[frosken]

''Det er mange ulike stemmer å lyttet til. Hva sier din egen, den eneste stemmen du kan kontrollere?''

Tusen takk for et hyggelig svar . Min indre stemme sier meg at jeg dessverre bør "kapitulere" og motta trygd. Viljen min sier imidlertid at jeg skal gjøre veldig mye, men det er kroppen som er så sliten. Håper på et under og at jeg skal bli frisk, men slike undere sjer vel ikke så ofte...

''Håper på et under og at jeg skal bli frisk, men slike undere sjer vel ikke så ofte...

''

Jo, de skjer av og til:-) For noen fungerer både kropp og sjel bedre når de blir litt mindre unge.

[DOLemannen]

Kjenner meg godt igjen i deler av problemstillingen. Siden jeg har arbeidsavklaringspenger er jeg ofte redd for å opptre på en måte som får folk til å tro jeg er en svindler. Når man går til sykehuset skal man gjerne se litt forsiktig og nedtrykt ut! :-P Samme hvis jeg er på NAV. Det er selvsagt bare noe som foregår i mitt hode, for jeg tror ikke jeg endrer adferden av disse tankene... men ofte får jeg mistanker om at de har "avslørt" meg, som igjen fører til visse katastrofetanker... :-P

[Gjest nemlib]

''Det er mange ulike stemmer å lyttet til. Hva sier din egen, den eneste stemmen du kan kontrollere?''

Tusen takk for et hyggelig svar . Min indre stemme sier meg at jeg dessverre bør "kapitulere" og motta trygd. Viljen min sier imidlertid at jeg skal gjøre veldig mye, men det er kroppen som er så sliten. Håper på et under og at jeg skal bli frisk, men slike undere sjer vel ikke så ofte...

Jeg har vært ufør siden jeg var 22. dvs 15 år. Jeg forteller det ikke til hvemsomhelst det er ett dårlig sjekketriks, ikke det att jeg sjekker så mye da.

Jeg har i perioder jobbet, selv om det begynner å bli en stund siden sist. De periodene jeg har jobbet, så har det som regel vært deltid. Jeg har ingen utdannelse, så jeg søker ufaglærte jobber, og det er bra. Jeg tror det er like greit å hoppe rett i "drittjobber" når man har lyst til å utrette noe, fremfor attføring, via attføringsbedrift, kurs, skole o.l.

Det positive med fast uføretrygd er økonomisk en hvis sikkerhet, og det funker positivt på psyken.

[DOLemannen]

''Det er mange ulike stemmer å lyttet til. Hva sier din egen, den eneste stemmen du kan kontrollere?''

Tusen takk for et hyggelig svar . Min indre stemme sier meg at jeg dessverre bør "kapitulere" og motta trygd. Viljen min sier imidlertid at jeg skal gjøre veldig mye, men det er kroppen som er så sliten. Håper på et under og at jeg skal bli frisk, men slike undere sjer vel ikke så ofte...

Uføretrygd er ingen kapitulasjon. Får du innvilget dette får du jo bare bedre økonomi - du kan selv velge å jobbe temmelig mye per år, og vil du jobbe enda mer en gang, kan du fint si fra deg trygdeytelsen. :-)

[DOLemannen]

''Har jeg rett til å gå med hodet hevet, ta imot trygd og smile de dagene jeg er friskere? Eller vil alle da si at "hun der går og smiler, er så frisk at hun gjør sånn og sånn, men jobbe det kan hun ikke"? Må jeg helst "oppføre" meg som uføretrygdet og syk hele tiden selv om jeg har dager som er bedre?''

Hvis du en dag ser frisk og glad ut, burde du vært på jobb. Ser du syk ut hele tiden, er du en sutrepave og hypokonder.

;-)

De som har sterkest meninger om dette har ofte også størst avstand til problemet. Har man en bredere livserfaring, er man mer nyansert.

Det viktigste for deg er ikke hylekoret i media, men hvor du har de som står deg nærmest, de som kjenner deg og betyr noe for deg.

''Kan jeg få føle en viss verdighet selv om jeg må motta trygd?''

Det er mange ulike stemmer å lyttet til. Hva sier din egen, den eneste stemmen du kan kontrollere?

Jeg skulle inderlig ønsket vi hadde en mer saklig debatt omkring uføreytelser, sykdom, arbeidsdeltakelse og sykefravær.

Uansett, har du all mulig rett til å forholde deg til fakta om ditt eget liv, heve hode høyt som den fullverdige samfunnsborgeren du er, og motta din rettmessige uføreytelse.

mvh

''Jeg skulle inderlig ønsket vi hadde en mer saklig debatt omkring uføreytelser, sykdom, arbeidsdeltakelse og sykefravær. ''

Saklig debatt? På TV? (Og med Siv Jensen?)

[beate1234]

Jeg tenker at man kan da være syk nok til å ikke kunne ta på seg fast jobb, selv om man kan ha gode dager eller perioder.

Men kansje du kunne gjort noe fint ulønnet for samfunnet de periodene du føler du har ork til det? Tipper det vill hjulpet med tanke på å holde hodet hevet.

[tjohei]

Jeg har også hatt slike tanker. Men hvis man ser realistisk på det så synes folk det er bedre å omgås positive mennesker enn negative. Hvis man er negativ hele tiden kan man bli sett på som en som ikke er villig til å jobbe med seg selv. Hvis man er positiv er man til mindre byrde sosialt. Jeg har inntrykk av at samfunnet forventer at man er positiv fremfor negativ. Ofte er det de andres fordommer som er problemet. Tror man må løsrive seg fra "hva andre måtte tenke om meg" selv om det er vanskelig. Man blir ikke bedre av å skamme seg resten av livet og ikke blir man friskere av det heller. De fleste er opptatt av seg selv stort sett likevel.

[tjohei]

''Det er mange ulike stemmer å lyttet til. Hva sier din egen, den eneste stemmen du kan kontrollere?''

Tusen takk for et hyggelig svar . Min indre stemme sier meg at jeg dessverre bør "kapitulere" og motta trygd. Viljen min sier imidlertid at jeg skal gjøre veldig mye, men det er kroppen som er så sliten. Håper på et under og at jeg skal bli frisk, men slike undere sjer vel ikke så ofte...

Hvis det bedre selvfølelsen kan man jo gå på tiltak som f.eks. attføringsbedrift eller praksisplass.

[Dorthe]

Hvis det bedre selvfølelsen kan man jo gå på tiltak som f.eks. attføringsbedrift eller praksisplass.

Det hadde faktisk gitt meg mye dårligere selvfølelse enn å jobbe. Da er det faktisk bedre å motta trygd. Og jeg har hatt arbeidspraksis og noen steder blir man behandlet ordentlig dårlig og får bare lov å gjøre drittjobbene og ikke vise det man kan.

[tjohei]

Det hadde faktisk gitt meg mye dårligere selvfølelse enn å jobbe. Da er det faktisk bedre å motta trygd. Og jeg har hatt arbeidspraksis og noen steder blir man behandlet ordentlig dårlig og får bare lov å gjøre drittjobbene og ikke vise det man kan.

Jeg er i samme dilemma. Jeg er ikke uføretrygdet. Har vært igjennom flere praksisplasser. Har de samme erfaringene som deg. Hvordan er prosessen med å bli utføretrygdet?

[Dorthe]

Jeg er i samme dilemma. Jeg er ikke uføretrygdet. Har vært igjennom flere praksisplasser. Har de samme erfaringene som deg. Hvordan er prosessen med å bli utføretrygdet?

Jeg var på attføring i 8 år og så jobbet jeg ett år og så var jeg sykemeldt ett år. Da jeg kom tilbake for å jobbe igjen kollapset jeg etter fire dager og fikk uføretrygd på under en uke. Jeg hadde så vondt at jeg trodde jeg skulle dø.

Men det var legene på jobben min som ordnet, ikke den sløve fastlegen jeg hadde. Egentlig angrer jeg, men siden jeg ikke kunne få rehabiliteringspenger så hadde jeg ikke valg, enten jobbe eller bli uføretrygdet. Jeg skulle gjerne hatt den jobben nå.

Og jeg husker faktisk ikke hva som skjedde akkurat da, jeg var full smertestillende medisiner, men ingen som hjalp. Siden har jeg fått smertestillende som hjelper så nå kunne jeg antagelig ha jobbet uten problemer - tror jeg...

[Gjest Gåten]

''Kan jeg få føle en viss verdighet selv om jeg må motta trygd?''

Vet ikke. Jeg har trygd og har endel like tanker som deg, og det er flaut å si det..så jeg sier det ikke men mine nærmeste vet det. Har virkelig lyst å gjøre noe i livet, drømmer om det..utdannelse, gå med hevet hode og tjene mine egne penger. Prøver å ikke skamme meg fordi jeg vet hvor syk jeg har vært, men er bedre nå..men likevel syk.

Hvor stor sjanse er det for at jeg skal bli frisk?

Har vært syk så lenge jeg kan huske, de kunne prøvd det de med fordommer..de som kaller meg lat (hvis de gjør det)

Føler ikke jeg skylder samfunnet noe heller...

[vanilje]

Jeg er uføretrygdet og har vært det en god del år nå.

For meg har det vært en stor hjelp, fordi jeg har kunnet bruke tiden på meg selv og behandling, uten å tenke på hva jeg egentlig burde.

Jeg er fortsatt trygdet, men har begynt å jobbe bittelitt som tilkallingsvikar. Jeg er ikke nødt til å jobbe for pengene sin del, men jeg kan teste ut hva jeg klarer. Jeg kan si ja eller nei når de ringer. Tror aldri jeg kommer tilbake i full jobb, det er ikke et realistisk mål, men muligens litt mer etterhvert.

[tjohei]

''Kan jeg få føle en viss verdighet selv om jeg må motta trygd?''

Vet ikke. Jeg har trygd og har endel like tanker som deg, og det er flaut å si det..så jeg sier det ikke men mine nærmeste vet det. Har virkelig lyst å gjøre noe i livet, drømmer om det..utdannelse, gå med hevet hode og tjene mine egne penger. Prøver å ikke skamme meg fordi jeg vet hvor syk jeg har vært, men er bedre nå..men likevel syk.

Hvor stor sjanse er det for at jeg skal bli frisk?

Har vært syk så lenge jeg kan huske, de kunne prøvd det de med fordommer..de som kaller meg lat (hvis de gjør det)

Føler ikke jeg skylder samfunnet noe heller...

Man skal ikke skamme seg fordi om man er syk. Det er sykt i deg selv, men du er ikke alene.