Selvmordstanker

[Gjest jenta som sliter med livet]

Hei igjen Jeg har snakket med broren min om det, og han holdt ikke ut så han sa ifra til mamma. Jeg turte ikke å snakke om problemene mine med mamma fordi jeg visste ikke hvordan hun skulle reagere, jeg vet jeg alltid kan snakke med henne om alt men denne situasjonen var ikke helt lett å snakke om. Mamma snakket med meg rolig hun var veldig bekymret får meg, hun ble litt skuffet fordi jeg ikke hadde sakt det til hun men det var vanskelig og si fra. Mamma ble ganske lei seg for at jeg har sånne tanker, hun tok meg med til legen i dag og ba om en psycholog, jeg er litt usikker på å dra til psycholog fordi jeg vet ikke helt hvordan det er. Mamma tar dette ganske seriøst og jeg er glad for det. Jeg skal til psycholog så fort vi finner en, og jeg er takknemlig får støtten jeg fikk. Takk for hjelpen!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fint at du har snakket med moren din og at dere har søkt hjelp for deg.

Prøv å tenke på at de andre som har hatt det slik som deg, har hatt nytte av å snakke med en psykolog.

Lykke til :-)

[cathlin]

Så bra:-)

Lykke til videre!

[Gjest Nerda]

Kjempebra at du klarte å åpne deg! Det er vanskelig. Følelsene moren din uttrykker er nok vel så mye medfølelse og et ønske om å hjelpe deg som et uttrykk for at hun har det vondt!

Det var bra at dere gikk til lege sammen og fikk ordnet henvisning til en psykolog.

Du blir ikke stemplet som gal, psykologer er opptatt av hvordan man tenker og hvordan man kan sortere det. Finne andre innfallsvinkler der det er lett å tenke negativt, jobbe med hvordan du føler. Først av alt vil dere nok bruke litt tid på å bli kjent med hverandre, og kartlegge litt hva du strever med slik at dere kan finne en "slagplan" for hvordan dere skal ta fatt på situasjonen.

Jeg håper at du blir bedre, og ønsker deg lykke til med det!