Ansten tar snart styringa...

[Gjest dropper nick i dag]

Angsten kommer over meg på den måten at jeg er helt sikker på at det feiler meg noe alvorlig....pga utmattelse, trøtt og sliten, liten tiltakslyst. Jeg MÅ da være syk..... Tenker på kreft.

Man kan jo ikke undersøke HELE kroppen. Hvor mye sier en del blodprøver? Noen som vet.

Fælt å gå med denne bekymringa hver dag og 0 energi.

[Gjest winda]

Jeg også er syk, utmattet, kjempesliten, veldig trett. De sier det kan være en depresjon og dette stemmer nok. Skal innrømme at jeg også tenker at det må være noe veldig galt, kreft har streifet tankene ja.

Men så tenker jeg: Hva om det er kreft da? Hva så? Det er mange som har fått en sånn diagnose og som lever veldig godt med dette. Kreft er faktisk ikke så farlig som man skulle tro, det finnes god behandling for veldig mye.

Jeg er heller ikke redd for å dø. Når den tiden kommer så er det sikkert min tur og da får det være slik. Jeg orker ikke å bruke energi på ting som -kan- skje, og som høyst sannsynlig ikke kommer til å skje likevel. Blodprøver viser ganske mye, men ikke alt.

Sikker på at du ikke er deprimert? Dessuten er det veldig mange som er slitne og trette nå på vinteren, dette er normalt.

[Svimern]

Kjenner meg igjen der..

Min løsning ble medisin (cipralex), og det funker greit. Demper den verste angsten. Jobber i tillegg en del med noen teknikker.

Ikke la det gå for langt før du gjør noe, det gjorde jeg. Tar bare lenger tid å bli frisk.

[Gjest dropper nick i dag]

Kjenner meg igjen der..

Min løsning ble medisin (cipralex), og det funker greit. Demper den verste angsten. Jobber i tillegg en del med noen teknikker.

Ikke la det gå for langt før du gjør noe, det gjorde jeg. Tar bare lenger tid å bli frisk.

Takk for innspill.

Har prøvd Cipralex, 10mg. hadde ingen effekt, prøvde å øke litt, men fikk så nattesvette og diare, men kanskje dette hadde gitt seg......jeg sluttet.

Hadde forøvrig effekt av Cipralex for en del år siden, men var jeg vel ikke så hardt plaget.

[Gjest dropper nick i dag]

Jeg også er syk, utmattet, kjempesliten, veldig trett. De sier det kan være en depresjon og dette stemmer nok. Skal innrømme at jeg også tenker at det må være noe veldig galt, kreft har streifet tankene ja.

Men så tenker jeg: Hva om det er kreft da? Hva så? Det er mange som har fått en sånn diagnose og som lever veldig godt med dette. Kreft er faktisk ikke så farlig som man skulle tro, det finnes god behandling for veldig mye.

Jeg er heller ikke redd for å dø. Når den tiden kommer så er det sikkert min tur og da får det være slik. Jeg orker ikke å bruke energi på ting som -kan- skje, og som høyst sannsynlig ikke kommer til å skje likevel. Blodprøver viser ganske mye, men ikke alt.

Sikker på at du ikke er deprimert? Dessuten er det veldig mange som er slitne og trette nå på vinteren, dette er normalt.

Nei, jeg er ikke sikker på at jeg ikke er deprimert.

Vanskelig å vite forskjellen synes jeg, er vel mange likheter mellom sånn jeg har det og depresjon. Fastlegen har vært inne på dystymi (tror det heter det). I hvertfall kjempeslitsomt å gå og bekymre seg sånn hele tida. Krefter lik 0.

Har fått time hos en psykolig nå og vært der en gang, får se hva han kan hjelpe til med. Førsteinntrykket ok, skal på tre innledende timer først, se om vi finner kjemien sa han. Er en med kommunal støtte så da går det an. Verdt et forsøk i hvertfall. Jeg har prøvd mye gjennom årene, har også fibromyalgi, men synes utmattelsen og angsten er mye verre enn de fysiske smertene.

Går også hos homeopat nå, fotsoneterapi og akupunktur, grei nok i form med en gang etter en behandling, hatt 8 behandlinger n, blir dyrt da.. Har også kjøpt meg lyslampe og sitter foran den 30min. daglig så prøver det jeg kan jeg, men kreftene lar vente på seg. Får ta litt hjelp av Sobril i de verste periodene, men bevisst på at det ikke skal bli for mye og er ikke mye jeg tar av dem.