Forfølgelsesvannvidd

[Gjest Rådløs venninne]

Min venninne på 66 år sliter med forfølgelsesvannvidd. Hun forstår ikke selv at hun er syk, så hun går til politiet og andre for at "de" skal bli tatt. Hun bor alene og har ingen nær familie, så hun går til venninner når hun ikke tør bo hjemme. For hjemme vil "de" drepe henne, spionere på henne, forgifte henne m.m. Det nytter ikke å si til henne at dette ikke har rot i virkeligheten, og hun vil ikke søke hjelp hos psykiater o.l. Vi venniner er uenige i om vi bare skal jatte med, eller hele tiden si hun tar feil. Hva bør vi gjøre? Hun trenger hjelp, men vi vet ikke hvordan, når hun selv sier at forfølgerne er virkelige, og at det er vi som tar feil.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dere bør varsle kommuneoverlegen som har plikt til å skaffe henne behandling, om nødvendig med tvang.

Dere bør bare si at dere ikke ser det på samme måte uten å gjøre mer ut av det. Òvertalelse er nytteløst, og jatte med bekrefter hennes forestilinger.

[DOLemannen]

Jeg hadde det på lignende måte en gang, kanskje ikke like ille, hvem vet... men i alle fall, folk oppfordret meg til å søke hjelp, og det gjorde jeg. Anta ikke hva som var feilen med meg, men det fikk jeg etterhvert gradvis forståelse for... med medikamenter, selvsagt.

Hvis jeg slutter på medikamenter nå, så har jeg fortsatt denne kunnskapen inne... selv om det blir jævla ubehagelig å være meg...

Så jeg er nok litt uenig med NHD.