Å droppe mat...

[Gjest betenkt bekjent]

En bekjent av meg betrodde meg for en tid tilbake at vedkommende for å spare penger dropper å spise i perioder. H*n kan godt gå en hel uke uten mat, drikker bare vann. Denne personen sliter også med angst og depresjonsproblemer, og har også betrodd meg endel selvmordstanker.

Jeg tenker at dette er fryktlig behandling av kropp og sjel. Særlig når dette er noe som skjer endel.

Jeg har sagt til vedkommende at dette ikke er bra, så nå er ikke jeg særlig populær lenger,og det er ikke noe særlig kontakt.

Hva syns dere? Er det kanskje ikke så ille med en slik måte å takle økonomiske problemer på? Eller var det på sin plass å "si ifra" til en person man trodde var en venn?

[cathlin]

Alle vet vel at det ikke er bra å la være å spise på en uke.

[PieLill]

Det varierer vel en del fra person til person hvor sterke negative utslag dette gjør.

Har du foreslått å spise f.eks. havregryn?

Har du spurt hvor mye som går til mat i periodene h*n spiser?

mvh

[Gjest betenkt bekjent]

Alle vet vel at det ikke er bra å la være å spise på en uke.

Ja, det skulle man kanskje tro, men denne personen vil ikke høre snakk om det...

[Gjest betenkt bekjent]

Det varierer vel en del fra person til person hvor sterke negative utslag dette gjør.

Har du foreslått å spise f.eks. havregryn?

Har du spurt hvor mye som går til mat i periodene h*n spiser?

mvh

Det hører med til historien at vedkommende ikke har så voldsomt med matlyst, slik at det koster denne personen lite å droppe mat helt. Tror kanskje ikke h*n har så lyst på havregryn, selv om dette er billig...

[cathlin]

Ja, det skulle man kanskje tro, men denne personen vil ikke høre snakk om det...

Nei, hva skal man gjør da?

[PieLill]

Det hører med til historien at vedkommende ikke har så voldsomt med matlyst, slik at det koster denne personen lite å droppe mat helt. Tror kanskje ikke h*n har så lyst på havregryn, selv om dette er billig...

Er økonomien en unnskyldning for ikke å spise?

Nå har vedkommende fortalt deg hvordan h*n gjør dette. Du har sagt hva du mener om saken.

Tar h*n det opp igjen, kan du kanskje spørre hvorfor h*n forteller deg dette. H*n vet hva du mener. Saken er dermed utdebattert.

Det høres ikke ut som fornuftige matvalg, men din bekjente har rett til å gjøre sine egne dumheter.

mvh

[Gjest smil til livet :o)]

Jeg synes det var rett av deg å bry deg. Det gjør ekte venner. Selvfølgelig er det ikke sunt å ikke spise. Underernæring medfører dårligere søvn, uten mat blir man sliten og tåler generelt mindre på nær sagt alle områder.

Langvarig underernæring har mange konsekvenser - benskjørhet, kroppen tærer energi fra musklene, det nødvendig fettet rundt innvollene forsvinner, kan risikere å ikke kunne få barn, dun på kroppen for å holde bedre på varmen, mister mye hår.

Men trusselpropaganda har kanskje ingenting for seg?

Du har gjort det du kan. Vedkommende må selv ta ansvaret. Liten matlyst er ikke en unnskyldning for å ikke spise. Dårlig økonomi gjør at man ikke kan plukke fra øverste hylle hva man har lyst på, men det finnes mye billig mat. Er ikke vedkommende motivert er det lite man får gjort.

Du kan kontakte fastlegen til vedkommende, det blir garantert ikke tatt vel imot, men da har legen et ansvar for å følge opp så hun ikke sulter seg ihjel.

[Gjest Auroria]

Høres mer ut som en sf ja, enn behovet for å spare penger. Spiser h*n når hun blir tilbudt mat av deg? Enten du inviterer på mat hjemme eller ute? Reaksjonen på dette vil avgjøre hva som egentlig er problemet. Men du må være innstilt på at h*n trekker seg enda mer unna, hvis det faktisk er snakk om en spiseforstyrrelse.

[beate1234]

Høres mer ut som denne personen er spiseforstyrret.

Prøv å fortsett å vær en god venn.