utredning og medisinering av bipolar-hjelp!

[Gjest nette1976]

Jeg har i 2 år hatt behandling hos poliklinikk. (psykolog) behandlingen avsluttet før jul pga manglende virkning. Fikk ikke endelig diagnose, men de vurderte depressiv lidelse, personlighetsforstyrrelse og dissosiasjon. Jeg har ikke gått på medisiner.

Jeg føler at jeg enda trenger hjelp bl.a. pga ustabile følelser, veksler veldig mellom dyp passiverend depresjoner og frenetisk aktivitet,har problemer med å konsentrere meg, gjennomføre arbeidsdager og være sammen med andre mennesker uten å dissosiere meg vekk.

Jeg tok kontakt med fastlegen for å se på muligheter. Hun kalte inn en psykiater (privat) til kortkonsultasjon for å få råd.

Etter 15min sier han at jeg sannsynligvis er bipolar, og bør begynne med lamictal. Han har ikke kapasitet til å følge meg opp, og mener fastlegen bør gjøre dette.

Jeg snakket med fastlegen etter at psykiateren gikk, og ba om å bli søkt til medisinoppfølging fra poliklinikken. Jeg er inneforstått med at om det er en bipolar lidelse må jeg ta medisiner, men ønsker å ha medisinoppfølging med en spesialist til jeg er mer stabil.

Jeg har fått avslag på søknaden, men en psykiater (overlege) har mulighet til å ha en engangstime med meg hos min fastlege, for derretter å la min fastlege overta. Psykiateren var urokkelig på at jeg ikke trengte oppfølging av poliklinikkens psykiatere og at dette var en jobb for fastlegen. (telefonkontakt mellom fastlege og psykiater)

Møtet med psykiateren, fastlegen og meg skal være neste uke. Jeg ønsker der en grundigere utredning med sikte på bipolardiagnosen, og mulighet til å bli fulgt opp 2-4. ganger i halvåret til vi har funnet riktig medisinkombinasjon, og jeg er mer stabil.

Psykiateren begrunnet avslaget med at dignosen stilles via sykdomshistorikk, og at gjennom behandlingen over 2 år har de mye informasjon om dette. Utredningen hos poliklinikken har aldri blitt knyttet opp til en bipolardiagnose, og jeg forstår derfor ikke hvordan de kan ha nok informasjon til å bekrefte/avkrefte dette.

Spørsmål:

1. er dette tilstrekkelig utredning av diagnosen?

2. bør jeg vurdere en privat utredning/oppfølging om jeg ikke får dette av poliklinikken?

3. har fastleger tilstrekkelig kompetanse til å håndtere bipolar medisinering før det er kommet i en stabil fase?

4. er det viktig å vite sikkert om om det er bipolar, og hvilken form av bipolar det er før medisinering startes?

5. er det urimelig å forvente medisinsk oppfølging av en psykiater til jeg er mer stabil?

6. må alle former av bipolar være på medisin resten av livet, eller kan jeg håpe på å bli medisinfri på sikt?

Setter utrolig stor pris på svar.

[Gjest Nerda]

Jeg kan dessverre ikke svare på alle spørsmålene dine, men dersom det dreier seg om en bipolar lidelse er oppfølging fra spesialist eller godt kompetent lege under spesialisering nødvendig. Det er forskjell på fastleger, men de fleste føler nok at deres kunnskaper om dette feltet ikke går dypt nok.

Du kan selvsagt oppsøke privatpraktiserende, men det koster penge deretter. En telefon til resursklinikken kanskje. http://www.resursklinikken.no

Ellers mener jeg det er viktig å vite om de som har gitt deg avslag faktisk har lest igjennom det du har hatt av tidligere behandlinger/utredninger, og ikke bare tenkt at jaja hun var her i to år uten framgang... Og hvordan var psykologen? Mest behandlingsorientert? Eller ble du konkret utredet for de tingene du nevner? Jeg tenker et argument man kanskje kan bruke er at det er mulig å ha flere psykdommer på en gang, og at man har spørsmål om noe er blitt oversett.

[Gjest nette1976]

Jeg kan dessverre ikke svare på alle spørsmålene dine, men dersom det dreier seg om en bipolar lidelse er oppfølging fra spesialist eller godt kompetent lege under spesialisering nødvendig. Det er forskjell på fastleger, men de fleste føler nok at deres kunnskaper om dette feltet ikke går dypt nok.

Du kan selvsagt oppsøke privatpraktiserende, men det koster penge deretter. En telefon til resursklinikken kanskje. http://www.resursklinikken.no

Ellers mener jeg det er viktig å vite om de som har gitt deg avslag faktisk har lest igjennom det du har hatt av tidligere behandlinger/utredninger, og ikke bare tenkt at jaja hun var her i to år uten framgang... Og hvordan var psykologen? Mest behandlingsorientert? Eller ble du konkret utredet for de tingene du nevner? Jeg tenker et argument man kanskje kan bruke er at det er mulig å ha flere psykdommer på en gang, og at man har spørsmål om noe er blitt oversett.

takk for svar. behandlingen var mest nåtidsorienter, og siden jeg skifter så utrolig fort var det vanskelig å lande på en problemstilling. Som regel gikk det så fort i hodet mitt at jeg ikke rakk å si alt som var inne i hodet mitt og det ble litt oppstykkede samtaler.

Ser i ettertid at det burde vært stoppet mye før, og at det ville vært bedre å komme til pyskiater med en gang. Men nå er det poliklinikken som avgjorde hvilken behandler jeg skulle få, hadde ingen kontroll på dette selv.

Fikk ingen utredning knyttet til bipolar, men har hatt en psykosespesialit undersøke meg, og konkluderte med at jeg ikke var psykotisk. Vet at psykologen gjorde så godt han kunne, men er litt lei meg for at jeg brukte 2 år på behandling hos han, uten å bli sendt videre for vurdering av psykiater.