Forhold (og eupf)

[Gjest Ladytron]

Mesteparten av tiden er jeg veldig glad i kjæresten min, men av og til vet jeg ikke om jeg orker mer... Han er veldig snill og god, men jeg har vel kommet dit at jeg ser at han ikke er perfekt. Av og til føler jeg at han ikke tar hensyn til mine følelser - dette gjelder spesielt i forhold til matlaging (jeg har tidligere hatt sf - har derfor et litt anstrengt forhold til mat - men det vet han ikke) og å gjøre ting sammen (jeg har et høyere aktivitetsnivå). Jeg blir lei av den sarkastiske humoren hans, synes iblant at han er litt for selvhevdende, og synes det er slitsomt å forholde meg til datteren hans som veldig ofte klager på hvordan jeg gjør ting - uten at han griper inn - og uten at jeg føler at det er min oppgave og oppdra/irrettesette henne. Prøver å være hyggelig og positiv - uten at det hjelper stort.

Når jeg merker at jeg blir sur/lei meg tenker jeg at det ikke vil bli godt mottatt om jeg sier grunnen. Så da holder jeg det ofte for meg selv, noe som heller ikke blir så godt mottatt (med kommentarer som "jeg ser jo at det er noe galt, kan du ikke bare si det?"). Føler det er en vegg i mellom meg og typen... Alt som ikke kan snakkes om eller settes ord på.

I går ble jeg irritert over en melding han skrev til meg på facebook, slettet den fra veggen min. Han lurte på hva som var galt - jeg forklarte at jeg reagerte på ordlyden (enda en sarkastisk ytring). Jeg sa siden beklager dersom jeg har overreagert. Ble møtt av stillhet. Vet ikke hva mer jeg kan si...

Hva skal jeg egentlig gjøre? Jeg er glad i han, men føler jeg må svelge så mange kameler. Føler meg ikke lykkelig lenger. Men jeg sliter med tilbakevendende depresjon, så det kan godt være jeg hadde hatt det like kjipt som singel.

Jeg lurer mye på om det er han eller meg som er problemet - og skjønner vel på en måte at det for det meste er meg... Er jeg uegnet til å være i noe forhold generelt sett? Jeg prøver å jobbe med meg selv - se ting på andre måter - og ikke handle for impulsivt når jeg kjenner det raser som verst...

Har vel gjort en del framskritt på det personlige planet det siste året. Misbruker ikke alkohol lenger og klarer å holde kontroll på matinntaket. Har satt meg en del langtidsmål som jeg har klart å holde... Det er bare dette med kjærlighet og nære forhold som er så vanskelig... Men jeg ønsker jo å mestre det også...