NHD - utroskap

[Gjest cerruti 1881]

Hei!

Håper du kan komme med noen betraktninger. Jeg er rett og slett vært utro med samboer til min samboers søster i et år nå... Han virker periodevis veldig intensiv og ivrig, men alt styres av ham. Jeg derimot venter og venter på livstegn, og han dominerer tankene mine hele tiden. Jeg har nå begynt å bli rastløs og urolig. Ser for meg et liv med ham, men er redd han kun vil ha et seksuelt forhold. Jeg kunne aldri gjort noe slik pga sex, men det kan kanskje han?

Jeg er konstant sjalu på min samboers søster, og du kan jo tenke deg hvordan familiesammenkomster oppleves - og de er hyppige... Det er foreløpig ikke barn i bildet.

Får jeg ikke ham, vil jeg nok ende med min nåværende samboer, men skjønner ikke hvordan vi fire skal kunne fungere side ved side... Jeg opplever kjærlighetssorg og forelskelse om hverandre her.

Hvordan løser jeg dette uten å gå under

[Gjest Svarttrost]

Prøv å poste denne på samlivsforumet

[PieLill]

På hvilken måte forsøker du å ta hensyn til din samboer og din samboers søster?

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Noen ganger finnes det ingen andre løsninger på vanskelige situasjoner enn at en bestemmer seg for hvordan en vil ha ting/hvordan ting må være og handler i samsvar med det.

a) I dette tilfellet seg jeg ingen bedre løsning enn at du bestemmer deg for at dette er en umulig familiekonstelasjon, og at du bestemmer deg for å legge følelsene og handlingene "død".

b )Alternativet er at dere begge bestemmer dere for samtidig og meget snart å gå ut av deres nåværende forhold for så å slå dere sammen. Om dette ikke synes meget realistisk, må du holde fast ved alternativ a)

[Gjest cerruti 1881]

På hvilken måte forsøker du å ta hensyn til din samboer og din samboers søster?

mvh

Jeg er like grusom mot dem begge, det vet jeg... Min unnskyldning er at jeg hele tiden har hatt dype følelser for ham og har vært interessert i et liv med ham - hele pakka bryllup, barn osv. Jeg hadde aldri vært utro ellers. Jeg har heller ikke tenkt at vi bare kunne bli sammen, men at dette først måtte bli offentlig lenge etter våre brudd. Men hvis det bare er jeg som vil, så sitter jeg skikkelig fint i det nå...

[Gjest cerruti 1881]

Noen ganger finnes det ingen andre løsninger på vanskelige situasjoner enn at en bestemmer seg for hvordan en vil ha ting/hvordan ting må være og handler i samsvar med det.

a) I dette tilfellet seg jeg ingen bedre løsning enn at du bestemmer deg for at dette er en umulig familiekonstelasjon, og at du bestemmer deg for å legge følelsene og handlingene "død".

b )Alternativet er at dere begge bestemmer dere for samtidig og meget snart å gå ut av deres nåværende forhold for så å slå dere sammen. Om dette ikke synes meget realistisk, må du holde fast ved alternativ a)

Tusen takk for svar - regnet med at det ville lyde noe sånt...

Jeg vet at jeg ikke kan leve på denne måten lenger... Jeg får bare panikk på tanken av at det er slutt. Men begynner også å få panikk ved tanken på at hun plutslig skal bli gravid osv.

Hadde det enda vært en som ikke er så nærme. Vil han ikke ha meg, og jeg forblir med samboer, vil vi være i det samme miljøet framover, noe som oppleves som ødeleggende for meg.

Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne komme i denne situasjonen. Og jeg skjønner ikke hvordan han kan være så nærme meg, men likevel ikke...

Jeg må prate med ham.

Takk igjen:)

[Gjest Elextra]

Tusen takk for svar - regnet med at det ville lyde noe sånt...

Jeg vet at jeg ikke kan leve på denne måten lenger... Jeg får bare panikk på tanken av at det er slutt. Men begynner også å få panikk ved tanken på at hun plutslig skal bli gravid osv.

Hadde det enda vært en som ikke er så nærme. Vil han ikke ha meg, og jeg forblir med samboer, vil vi være i det samme miljøet framover, noe som oppleves som ødeleggende for meg.

Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne komme i denne situasjonen. Og jeg skjønner ikke hvordan han kan være så nærme meg, men likevel ikke...

Jeg må prate med ham.

Takk igjen:)

Dere har jo ikke barn som binder dere sammen, hvorfor går du ikke bare fra din samboer?

Synes det er direkte dårlig gjort overfor din partner (kjønn var litt uklart for meg her) å ha h*n på gress i tilfelle det ikke skulle bli noe av forholdet til din den andre (kompliserte forhold her).

[nitty-gritty]

Jeg er like grusom mot dem begge, det vet jeg... Min unnskyldning er at jeg hele tiden har hatt dype følelser for ham og har vært interessert i et liv med ham - hele pakka bryllup, barn osv. Jeg hadde aldri vært utro ellers. Jeg har heller ikke tenkt at vi bare kunne bli sammen, men at dette først måtte bli offentlig lenge etter våre brudd. Men hvis det bare er jeg som vil, så sitter jeg skikkelig fint i det nå...

Du er rimelig selvopptatt i denne situasjonen.

Hvis du ikke kan få han du egentlig vil ha, så tar du til takke med din samboer? Den samboeren du har bedratt og tråkket på i lange tider, den samboeren som ikke er ditt fremste valg i partner, den samboeren som har stått ved din side og delt livet sitt med deg mens du har dolket han i ryggen? Den samboeren du nå, for hvert minutt som går, kaster bort livet til? For du er jo slettes ikke verdt hans tid.

[EnolaGay]

Tusen takk for svar - regnet med at det ville lyde noe sånt...

Jeg vet at jeg ikke kan leve på denne måten lenger... Jeg får bare panikk på tanken av at det er slutt. Men begynner også å få panikk ved tanken på at hun plutslig skal bli gravid osv.

Hadde det enda vært en som ikke er så nærme. Vil han ikke ha meg, og jeg forblir med samboer, vil vi være i det samme miljøet framover, noe som oppleves som ødeleggende for meg.

Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne komme i denne situasjonen. Og jeg skjønner ikke hvordan han kan være så nærme meg, men likevel ikke...

Jeg må prate med ham.

Takk igjen:)

Hoho..du har ingen ANING hvor ødeleggende det kommer til å oppleves når dette kommer ut...

[Gjest cerruti 1881]

Du er rimelig selvopptatt i denne situasjonen.

Hvis du ikke kan få han du egentlig vil ha, så tar du til takke med din samboer? Den samboeren du har bedratt og tråkket på i lange tider, den samboeren som ikke er ditt fremste valg i partner, den samboeren som har stått ved din side og delt livet sitt med deg mens du har dolket han i ryggen? Den samboeren du nå, for hvert minutt som går, kaster bort livet til? For du er jo slettes ikke verdt hans tid.

Jeg er veldig enig i hva du sier. Jeg er svært glad i min samboer - har det trygt og godt sammen, men gnisten er vekk for lenge siden fra min side. Jeg er forelsket i han andre, men begynner også å bli glad i ham. Ja, det er håpløst...

[EnolaGay]

Du er rimelig selvopptatt i denne situasjonen.

Hvis du ikke kan få han du egentlig vil ha, så tar du til takke med din samboer? Den samboeren du har bedratt og tråkket på i lange tider, den samboeren som ikke er ditt fremste valg i partner, den samboeren som har stått ved din side og delt livet sitt med deg mens du har dolket han i ryggen? Den samboeren du nå, for hvert minutt som går, kaster bort livet til? For du er jo slettes ikke verdt hans tid.

Godt sagt!

[Gjest cerruti 1881]

Hoho..du har ingen ANING hvor ødeleggende det kommer til å oppleves når dette kommer ut...

Jo, jeg har en anig... Det er derfor det ikke kan komme ut.

[Gjest cerruti 1881]

Dere har jo ikke barn som binder dere sammen, hvorfor går du ikke bare fra din samboer?

Synes det er direkte dårlig gjort overfor din partner (kjønn var litt uklart for meg her) å ha h*n på gress i tilfelle det ikke skulle bli noe av forholdet til din den andre (kompliserte forhold her).

Jeg er kvinne. Ja, det er dårlig. Jeg er bare redd for å miste begge.

Jeg synes jo min elsker er verst her som gjør dette hvis det kun dreier seg om kåthet fra hans side. Må snakke med ham...

[Gjest Elextra]

Jeg er veldig enig i hva du sier. Jeg er svært glad i min samboer - har det trygt og godt sammen, men gnisten er vekk for lenge siden fra min side. Jeg er forelsket i han andre, men begynner også å bli glad i ham. Ja, det er håpløst...

'' Jeg er svært glad i min samboer - har det trygt og godt sammen, men gnisten er vekk for lenge siden fra min side. Jeg er forelsket i han andre, men begynner også å bli glad i ham''

Da er det vanskelig å forstå hvorfor du er sammen med din samboer. Man gjør mye for å holde sammen dersom man har felles barn, men det er jo ikke tilfellet her. Er det angst for å være alene?

Din samboer fortjener å slippes fri og få mulighet til å finne noen som er ordentlig glad i ham.

[EnolaGay]

Jo, jeg har en anig... Det er derfor det ikke kan komme ut.

Det KOMMER ut. Du kan ikke stoppe det. Han typen du har deg med har allerede vist deg at du ikke kan stole på ham.

1. Han er villig til å juge til samboeren sin

2. Han gjør ikke noe for å bedre situasjonen

3. Han sitter stille og lar deg ta alle avgjørelser

Når det skjer, så stikker han DEG i ryggen for å redde sitt eget skinn.

Og dere begge blir bygdas snakkis veeeeeldig leeeenge.

[Gjest Elextra]

Jeg er kvinne. Ja, det er dårlig. Jeg er bare redd for å miste begge.

Jeg synes jo min elsker er verst her som gjør dette hvis det kun dreier seg om kåthet fra hans side. Må snakke med ham...

''Jeg synes jo min elsker er verst her ''

Jeg synes dere er like ille begge to. Men sikkert lurt å snakke med ham.

[Gjest cerruti 1881]

Du er rimelig selvopptatt i denne situasjonen.

Hvis du ikke kan få han du egentlig vil ha, så tar du til takke med din samboer? Den samboeren du har bedratt og tråkket på i lange tider, den samboeren som ikke er ditt fremste valg i partner, den samboeren som har stått ved din side og delt livet sitt med deg mens du har dolket han i ryggen? Den samboeren du nå, for hvert minutt som går, kaster bort livet til? For du er jo slettes ikke verdt hans tid.

Je vil også poengtere at jeg holder på å gå under av dette. Gjør feil i krevende jobb, går ned i vekt, sover nesten ikke, hjerteflimmer, ja har det grusomt...

[Gjest cerruti 1881]

'' Jeg er svært glad i min samboer - har det trygt og godt sammen, men gnisten er vekk for lenge siden fra min side. Jeg er forelsket i han andre, men begynner også å bli glad i ham''

Da er det vanskelig å forstå hvorfor du er sammen med din samboer. Man gjør mye for å holde sammen dersom man har felles barn, men det er jo ikke tilfellet her. Er det angst for å være alene?

Din samboer fortjener å slippes fri og få mulighet til å finne noen som er ordentlig glad i ham.

Enig i hva du sier igjen... Ja, er redd for å være alene.

[Gjest Elextra]

Je vil også poengtere at jeg holder på å gå under av dette. Gjør feil i krevende jobb, går ned i vekt, sover nesten ikke, hjerteflimmer, ja har det grusomt...

''Je vil også poengtere at jeg holder på å gå under av dette. Gjør feil i krevende jobb, går ned i vekt, sover nesten ikke, hjerteflimmer, ja har det grusomt...

''

Du er jo selv den eneste som kan gjøre noe med situasjonen, så ikke gjør deg til offer.

[Gjest cerruti 1881]

Det KOMMER ut. Du kan ikke stoppe det. Han typen du har deg med har allerede vist deg at du ikke kan stole på ham.

1. Han er villig til å juge til samboeren sin

2. Han gjør ikke noe for å bedre situasjonen

3. Han sitter stille og lar deg ta alle avgjørelser

Når det skjer, så stikker han DEG i ryggen for å redde sitt eget skinn.

Og dere begge blir bygdas snakkis veeeeeldig leeeenge.

Det kommer jo ikke ut så sant vi ikke blir fersket, noe vi ikke vil bli.

Uansett hvor ille det er , så har det skjedd, og ja nå er det jeg som sitter med skjegget i postkassen. Jeg er villig til å ofre alt for å få ham, noe det synes han ikke er. Han har meg i bakhånd, og det finner jeg meg ikke i mer. Da får det bære eller briste og jeg frykter sistnevnte. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut det da.