NHD - utroskap

[Gjest Kayia]

Det kommer jo ikke ut så sant vi ikke blir fersket, noe vi ikke vil bli.

Uansett hvor ille det er , så har det skjedd, og ja nå er det jeg som sitter med skjegget i postkassen. Jeg er villig til å ofre alt for å få ham, noe det synes han ikke er. Han har meg i bakhånd, og det finner jeg meg ikke i mer. Da får det bære eller briste og jeg frykter sistnevnte. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut det da.

''Jeg er villig til å ofre alt for å få ham'' Når man føler at man kan ofre alt (og det ikke handler om sine egne barn) er det lurt å ta et skritt tilbake og forsøke å se saken fra flere sider enn den emosjonelle.

Hva om du setter opp en liste over det du tror blir bra dersom du og din svoger blir sammen på den ene siden, og det som ikke blir så bra på den andre, og deretter samme gjennomgang i forhold til din nåværende samboer? Kanskje du også skal skrive ned hva som kan bli bra om du ikke velger noen av dem, og hva som blir dårlig for deg om du velger bort begge?

På denne måten kan du få en oversikt over hva "alt du er villig til å ofre" består av.

[PieLill]

Jeg er like grusom mot dem begge, det vet jeg... Min unnskyldning er at jeg hele tiden har hatt dype følelser for ham og har vært interessert i et liv med ham - hele pakka bryllup, barn osv. Jeg hadde aldri vært utro ellers. Jeg har heller ikke tenkt at vi bare kunne bli sammen, men at dette først måtte bli offentlig lenge etter våre brudd. Men hvis det bare er jeg som vil, så sitter jeg skikkelig fint i det nå...

Du vil ha sikkerhet for å ha en samboer.

Du vil ha mulighet til å finne deg en ny kjæreste om noe mer forlokkende dukker opp.

Du vil ikke slippe den du har før du har noe nytt.

Du vil at elskeren din ikke skal gjøre mot deg som du har gjort mot din samboer.

Du vil at de valgene du gjør ikke skal slå negativt ut for ditt rykte og dine øvrige relasjoner.

Ikke så mye som to av disse ønskene lar seg kombinere.

Du gambler høyt, men har problemer med å akseptere risikoen og den prisen du vil kunne komme til å betale.

Enten må du velge trygghet med de begrensningene dette gir. Eller så får du fortsette å gamble og akseptere risikoen. Du stresser deg selv ved å forsøke å tviholde på både tryggheten og valgfriheten på en gang.

mvh

[PieLill]

selvopplevd? virker som du kjenner deg igjen:)

At rykter flyr på raske vinger må vel kunne betegnes som allmennmenneskelig kunnskap.

mvh

[Gjest Kayia]

selvopplevd? virker som du kjenner deg igjen:)

Man trenger ikke ha opplevd dette selv for å ane at kollegaer liker hverandre bedre enn som kollegaer vel? Jeg er enig med EngolaGay at folk ser mye mer enn de forelskede tror, uten at man nødvendigvis konfronterer dem det gjelder av den grunn.

Jeg (og mange med meg) "visste" at to på min første arbeidsplass hadde et forhold foreksempel, men ingen sa noe til dem. Det ble imidlertid nevnt oss andre imellom noen ganger. For egen del følte jeg at jeg ikke hadde noe med det, og siden jeg ikke kjente dem godt var det ikke naturlig å "advare" eller konfrontere dem med antagelser og rykter heller, jeg følte andre kollegaer stod dem nærmere.

Tilslutt kom det selvfølgelig for en dag at de hadde hatt et forhold et par års tid, han er skilt i dag, mens hun er gift med samme mann.

[Gjest cerruti 1881]

Rene moralske belæringer har meget sjelden effekt vedr hensiktsmessig adferd eller ikke.

Ja, her kommer det mange svar. Jeg skjønner det etiske og moralske her, og jeg skjønner at det i teorien kan komme ut. Vi tar dog våre forholdsregler.

Problemet mitt nå er jo at jeg også innser at han nok ikke vil velge meg - da ville ha vel gjort det. Vi har dog aldri pratet i disse banene, men han sa ofte før vi hadde sex hvor glad han var i meg. Ergo når gnisten slo helt ut, trodde jeg at dette kom av følelser! Han virker helt opphengt i det seksuelle, og jeg er redd det er kun det. Da er det helt uaktuelt fra min side. Igjen - jeg ønsker et forhold.

Jeg klarer ikke tanken på å bli alene - lik det eller ikke. Jeg får jo straff så det holder når jeg da må forholde meg til min elsker i all framtid - og det vet jeg ikke hvordan skal gå.

Hadde jeg lest noe sånt, hadde jeg helt sikkert blitt kvalm selv, før jeg altså stod mitt i det. Jeg vil bare understreke at vi er helt oppegående, friske, velutdannede, veltilpassede mennesker, som nå har gjort noe fundamentalt galt. Han ville vel ha masse sex - jeg ville ha ham...

[Gjest cerruti 1881]

Det er et gammelt ordtak som sier: "Om en ikke får den en elsker, får en elske den en får".

Dette er nok en realitet for svært mange. Jeg har sett det gang på gang i min praksis. Det er imidlertid tabu å snakke om det.

Igjen - prippen moralisering bringer sjelden folk inn i mer hensiktsmessig adferd.

Ja, det ordtaket stemmer godt...

Jeg virkelig elsker han jeg ikke får, og kunne "fulgt ham jorda rundt." Jeg har aldri opplevd slik forelskelse eller kjærlighetssorg - grusomt er det, helt, helt grusomt. Jeg må trene og trene for å få ut stress.

[Gjest Elextra]

Ja, det ordtaket stemmer godt...

Jeg virkelig elsker han jeg ikke får, og kunne "fulgt ham jorda rundt." Jeg har aldri opplevd slik forelskelse eller kjærlighetssorg - grusomt er det, helt, helt grusomt. Jeg må trene og trene for å få ut stress.

''Jeg virkelig elsker han jeg ikke får, og kunne "fulgt ham jorda rundt." ''

Den umulige kjærligheten vil ofte synes langt mer heftig enn den tilgjengelige...

[Gjest Fattiglusa]

Enig i hva du sier igjen... Ja, er redd for å være alene.

Går ikke an å fortsette slik pga at du er redd for å være alene!!

[Gjest cerruti 1881]

''Jeg virkelig elsker han jeg ikke får, og kunne "fulgt ham jorda rundt." ''

Den umulige kjærligheten vil ofte synes langt mer heftig enn den tilgjengelige...

Ja, det er sant... Men jeg synes vi har så mange like preferanser - også utenom sex.

Jeg er så glad da vi meldes og treffes at jeg ikke tør å ta opp dette - og tror vel at om han var klar for noe mer, hadde han sagt det.

[Gjest cerruti 1881]

Går ikke an å fortsette slik pga at du er redd for å være alene!!

Jeg er utrolig glad i samboeren min, men etter mange år sammen, så er ikke gnisten der lenger. Sånn er det kanskje i mange forhold? Det er ikke så lett dette i praksis - jeg skjønner teorien, men....

[Gjest jeip]

Jeg er utrolig glad i samboeren min, men etter mange år sammen, så er ikke gnisten der lenger. Sånn er det kanskje i mange forhold? Det er ikke så lett dette i praksis - jeg skjønner teorien, men....

Jeg har ikke svar på hva som er vanlig/ikke vanlig, men jeg tror ikke det er uvanlig at perioder i et langt forhold kan være litt labre. Det er da man må tenke på om man er villig til å jobbe for å få det bedre sammen igjen eller om forholdet ikke er verdt det/sterkt nok. Du har komplisert det hele ved å la deg falle for en i familien. Partnerens venner og familiemedlemmer bør ansees som helt uaktuelle partnere. Om du likevel kjente følelser for han skulle du stoppet det med en gang du fikk det første blikket. Hvis du likevel ønsker å bli sammen med denne andre fyren så hadde det vært ekstremt viktig at du gjorde dette i riktig rekkefølge, avslutte forholdet til samboer først. Hvordan forhold vil du se for deg at du får til resten av familien om dere nå skulle blitt sammen?

[Gjest i dine sko]

Dette var meg for et tiår siden. Akkurat samme situasjon.

Mannen til min svigerinne, vi hadde et forhold i halvannet år.

Jeg levde på en rosa sky og trodde det aldri skulle bli oppdaget.

Det ble det forsåvidt heller ikke, vi ble ikke tatt på fersken, men forholdet til han og min svigerinne tok slutt. Så forholdet til min samboer og meg. Etter en periode fra hverandre gikk det opp for meg hvordan et liv med denne mannen ville bli, og jeg gikk tilbake til min samboer.

Da startet bråket, og alt kom frem i dagens lys.

Jeg vet at hverdagen kan være tung for et forhold, det er det fortsatt. Det var spenningen jeg søkte, men tryggheten er verdt så mye mer.

Foreslår at du tar en alvorlig samtale med din elsker. Finne ut hvor dere begge står, og jeg foreslår at du går dypt i deg selv for å finne ut hva du egentlig vil. Akkurat nå er du forelsket, og svever derfor litt på den rosa skyen.

Forestill deg hvordan et liv med denne mannen vil bli, kontra mannen du har nå.

[Mary Poppins]

Du er i hvert fall nødt til å finne ut hva elskeren din tenker og føler. Jeg tror det blir vanskelig for deg å tenke klart, eller ta noen som helst valg før du vet dette,

[PieLill]

Ja, her kommer det mange svar. Jeg skjønner det etiske og moralske her, og jeg skjønner at det i teorien kan komme ut. Vi tar dog våre forholdsregler.

Problemet mitt nå er jo at jeg også innser at han nok ikke vil velge meg - da ville ha vel gjort det. Vi har dog aldri pratet i disse banene, men han sa ofte før vi hadde sex hvor glad han var i meg. Ergo når gnisten slo helt ut, trodde jeg at dette kom av følelser! Han virker helt opphengt i det seksuelle, og jeg er redd det er kun det. Da er det helt uaktuelt fra min side. Igjen - jeg ønsker et forhold.

Jeg klarer ikke tanken på å bli alene - lik det eller ikke. Jeg får jo straff så det holder når jeg da må forholde meg til min elsker i all framtid - og det vet jeg ikke hvordan skal gå.

Hadde jeg lest noe sånt, hadde jeg helt sikkert blitt kvalm selv, før jeg altså stod mitt i det. Jeg vil bare understreke at vi er helt oppegående, friske, velutdannede, veltilpassede mennesker, som nå har gjort noe fundamentalt galt. Han ville vel ha masse sex - jeg ville ha ham...

''Jeg skjønner det etiske og moralske her, og jeg skjønner at det i teorien kan komme ut. Vi tar dog våre forholdsregler. ''

Det er stor forskjell på å "skjønne" det etiske og moralske, kontra å _ta_konsekvensene_ av det. Noen vil hevde at viss du ikke tar konsekvensen av det du vet, har du ikke skjønt så mye.

''Problemet mitt nå er jo at jeg også innser at han nok ikke vil velge meg - da ville han vel gjort det. Vi har dog aldri pratet i disse banene, men han sa ofte før vi hadde sex hvor glad han var i meg. Ergo når gnisten slo helt ut, trodde jeg at dette kom av følelser! Han virker helt opphengt i det seksuelle, og jeg er redd det er kun det. Da er det helt uaktuelt fra min side. Igjen - jeg ønsker et forhold.''

Det er mange definisjoner av 'glad i'. Du sier du er glad i din samboer samtidig som du jobber aktivt med å skaffe deg en annen. Elskeren din sier han er glad i deg. Hva hans planer og intensjoner er finner du bare ut ved og spørre ham og prøve svarene du får mot virkeligheten.

Du har flere valgmuligheter.

Du kan velge å fortsette som før. Da vil sannsynligvis omstendigheter og andre enn du selv ta kontroll over situasjonen.

Du kan gi elskeren et ultimatum om at enten bryter dere begge to ut av de respektive forhold og blir et par dere to eller så er det slutt på romansen.

Du kan bryte med både elskeren og din samboer.

Du kan bryte med elskeren og satse steinhardt på å reparere forholdet til din samboer. Dette bør innebære at du bestemmer deg for at han er god nok for deg og at all vidre jakt avblåses. Dessuten bør du lage en strategi og handlingsplan for å hindre at du roter deg selv inn i den samme smørja en gang til både på kort og lang sikt. Om du ikke er motivert for dette, bør du i anstendighetens navn gi slipp på din samboer. Ingen av dere vil få det godt.

''Jeg klarer ikke tanken på å bli alene - lik det eller ikke. Jeg får jo straff så det holder når jeg da må forholde meg til min elsker i all framtid - og det vet jeg ikke hvordan skal gå.''

Om du ikke klarer tanken på å bli alene er det åpenbart mest strategisk klokt å ta vare på den mannen du har. Om du likevel blir alene pga dette er det ikke en straff, men en konsekvens.

''Hadde jeg lest noe sånt, hadde jeg helt sikkert blitt kvalm selv, før jeg altså stod mitt i det. Jeg vil bare understreke at vi er helt oppegående, friske, velutdannede, veltilpassede mennesker, som nå har gjort noe fundamentalt galt. Han ville vel ha masse sex - jeg ville ha ham...''

Selv om du har forrådt mye av det du trodde du sto for, er det ikke for sent å rette ryggen og gjøre det som blir riktigst ut fra den situasjonen du nå står i. Er man for ensidig fokusert på å berge sitt eget skinn, setter man gjerne katastrofale feller for seg selv.

Ønsker deg og de andre som er berørt av denne situasjonen alt godt.

mvh

[PieLill]

Ja, det er sant... Men jeg synes vi har så mange like preferanser - også utenom sex.

Jeg er så glad da vi meldes og treffes at jeg ikke tør å ta opp dette - og tror vel at om han var klar for noe mer, hadde han sagt det.

''Ja, det er sant... Men jeg synes vi har så mange like preferanser - også utenom sex. ''

Ingen ting kan bli så fantastisk som det som ikke kan prøves mot virkeligheten. Også denne forelskelsen vil falme og den gråere hverdagen melde seg.

''Jeg er så glad da vi meldes og treffes at jeg ikke tør å ta opp dette - og tror vel at om han var klar for noe mer, hadde han sagt det.''

Det finnes en viss mulighet for at han antar det samme om deg. Ønsker du å fortsette å ha ham som elsker selv om han ikke er interessert i noe mer?

mvh

[PieLill]

Jeg er utrolig glad i samboeren min, men etter mange år sammen, så er ikke gnisten der lenger. Sånn er det kanskje i mange forhold? Det er ikke så lett dette i praksis - jeg skjønner teorien, men....

''Jeg er utrolig glad i samboeren min, men etter mange år sammen, så er ikke gnisten der lenger. Sånn er det kanskje i mange forhold? Det er ikke så lett dette i praksis - jeg skjønner teorien, men....''

Tror du din samboer vil mene at du er utrolig glad i ham om han visste at du sår i med hans svoger fordi forholdet dere imellom er labert? Og at du var så fasinert av elskeren din at du dumpet din samboer når som helst til fordel for elskeren om du kunne få ham? Hva legger du egentlig i at du er "utrolig glad i ham"?

Dette er ikke vanskelig i praksiss. Men å betale prisen kan være tungt.

mvh

[Gjest Fattiglusa]

Jeg er utrolig glad i samboeren min, men etter mange år sammen, så er ikke gnisten der lenger. Sånn er det kanskje i mange forhold? Det er ikke så lett dette i praksis - jeg skjønner teorien, men....

Mener ikke å fordømme altså, men er man utrolig glad i noen så går man ikke til andre:(

[Gjest cerruti 1881]

''Jeg skjønner det etiske og moralske her, og jeg skjønner at det i teorien kan komme ut. Vi tar dog våre forholdsregler. ''

Det er stor forskjell på å "skjønne" det etiske og moralske, kontra å _ta_konsekvensene_ av det. Noen vil hevde at viss du ikke tar konsekvensen av det du vet, har du ikke skjønt så mye.

''Problemet mitt nå er jo at jeg også innser at han nok ikke vil velge meg - da ville han vel gjort det. Vi har dog aldri pratet i disse banene, men han sa ofte før vi hadde sex hvor glad han var i meg. Ergo når gnisten slo helt ut, trodde jeg at dette kom av følelser! Han virker helt opphengt i det seksuelle, og jeg er redd det er kun det. Da er det helt uaktuelt fra min side. Igjen - jeg ønsker et forhold.''

Det er mange definisjoner av 'glad i'. Du sier du er glad i din samboer samtidig som du jobber aktivt med å skaffe deg en annen. Elskeren din sier han er glad i deg. Hva hans planer og intensjoner er finner du bare ut ved og spørre ham og prøve svarene du får mot virkeligheten.

Du har flere valgmuligheter.

Du kan velge å fortsette som før. Da vil sannsynligvis omstendigheter og andre enn du selv ta kontroll over situasjonen.

Du kan gi elskeren et ultimatum om at enten bryter dere begge to ut av de respektive forhold og blir et par dere to eller så er det slutt på romansen.

Du kan bryte med både elskeren og din samboer.

Du kan bryte med elskeren og satse steinhardt på å reparere forholdet til din samboer. Dette bør innebære at du bestemmer deg for at han er god nok for deg og at all vidre jakt avblåses. Dessuten bør du lage en strategi og handlingsplan for å hindre at du roter deg selv inn i den samme smørja en gang til både på kort og lang sikt. Om du ikke er motivert for dette, bør du i anstendighetens navn gi slipp på din samboer. Ingen av dere vil få det godt.

''Jeg klarer ikke tanken på å bli alene - lik det eller ikke. Jeg får jo straff så det holder når jeg da må forholde meg til min elsker i all framtid - og det vet jeg ikke hvordan skal gå.''

Om du ikke klarer tanken på å bli alene er det åpenbart mest strategisk klokt å ta vare på den mannen du har. Om du likevel blir alene pga dette er det ikke en straff, men en konsekvens.

''Hadde jeg lest noe sånt, hadde jeg helt sikkert blitt kvalm selv, før jeg altså stod mitt i det. Jeg vil bare understreke at vi er helt oppegående, friske, velutdannede, veltilpassede mennesker, som nå har gjort noe fundamentalt galt. Han ville vel ha masse sex - jeg ville ha ham...''

Selv om du har forrådt mye av det du trodde du sto for, er det ikke for sent å rette ryggen og gjøre det som blir riktigst ut fra den situasjonen du nå står i. Er man for ensidig fokusert på å berge sitt eget skinn, setter man gjerne katastrofale feller for seg selv.

Ønsker deg og de andre som er berørt av denne situasjonen alt godt.

mvh

Takk for et meget konstruktivt og fint svar!

[Gjest cerruti 1881]

''Ja, det er sant... Men jeg synes vi har så mange like preferanser - også utenom sex. ''

Ingen ting kan bli så fantastisk som det som ikke kan prøves mot virkeligheten. Også denne forelskelsen vil falme og den gråere hverdagen melde seg.

''Jeg er så glad da vi meldes og treffes at jeg ikke tør å ta opp dette - og tror vel at om han var klar for noe mer, hadde han sagt det.''

Det finnes en viss mulighet for at han antar det samme om deg. Ønsker du å fortsette å ha ham som elsker selv om han ikke er interessert i noe mer?

mvh

Jeg kan bare ikke nedverdige meg selv til det. Da vet jeg at han ikke vil ha meg, og at det vil ta slutt før eller siden. Det vil også føles desto mer simpelt hvis jeg vet at han ikke vil ha meg som noe mer.

[Gjest Nickløsheletiden]

Enig. Mer fokus på trådstarters behov virker i alle tilfeller feil. NHD svarer jo i profesjonell kapasitet, mens vi andre kun kan svare slik vi føler er riktig.

Jeg synes også det er noe nedlatende å kalle omtanke for offeret i denne situasjonen for moraliserende.

''NHD svarer jo i profesjonell kapasitet, mens vi andre kun kan svare slik vi føler er riktig''

Ikke en gang for en profesjonell er det mulig å styre unna moralisering.

Rådene her inne på dol er fulle av moralisering og slik vil det nødvendigvis bli. F.eks Du får ikke bedre psykisk helse før du gjør slik og sånn, er like mye moralisering som det du sa.

På samme måte får en det ikke bra med seg selv og sine omgivelser, hvis man behandler dem dårlig. Man får det ikke bra på jobb, hvis man ikke behandler sine kollegaer bra. Man kan aldri få et bra parforhold ved å tråkke på partneren. Da er det bedre å la partneren gå fri.

Man er nødt til å trekke frem alle sider av saken, når man skal svare på et slikt spørsmål. Moralisering er umulig å komme utenom, mener nå jeg da :-)