Tanker

[Gjest Ble engasjert nå]

Syntest svaret til NHD i tråden om utroskap var fint/interessant.

Om man ikke får den man elsker, da elsker man den man får.

Går det virkelig an å elske den man får? Hvorfor tar noen den de får? Redde for ensomhet? Vil være A4? At det ikke er alle forunt å treffe den store kjærligheten, det er en realitet. Men er det ikke da bedre å bo alene enn sammen med "den man får".

Sånne ting får meg forundret og sikkert noen her som kan gi meg nyttige svar.

Jeg er godt voksen, skilt for ti år siden, og har ikke klart å treffe kjærligheten igjen. Ikke gjort så mye for å finne kjærligheten heller:) Trives alene og da kan man heller ikke bli skuffet. men for all del...det som skjer det skjer. En ting er i hvert fall sikker, jeg tar ikke den jeg evt kan få( viss ikke kjærligheten).

[laerelysten]

Enig med deg, det hørtes ut som et meget rart svar...

[Gjest winda]

Jeg mener og tror at det går an å bli tiltrukket av mange forskjellige typer mennesker i løpet av et langt liv. Kjærlighet er så mye, men den virkelige store kjærligheten med stor K, den finner man ikke så mange ganger nei. Det går jo faktisk an å være gla i noen og føle seg tiltrukket selv om det ikke er den store kjærligheten?

Jeg mener det finnes "gradering" og mange forskjellige typer kjærlighet? En er den pang-forelskelsen, en annen ting er jo en langvarig kjærlighet, respekt og begjær? I tillegg kommer det jo an på om man ønsker å leve sammen med denne personen uansett følesler.

[Svimern]

Så du venter på den store kjærligheten? På en som skal komme inn i livet ditt og sveiper føttene under deg og få deg til å føle deg som en heeeelt spesiell og elsket person:)

Hva skjer etter 3 år? 5 år? Når disse følelsene går over? Skiller du deg på nytt??

Min mening er at dette pisspreiket om å vente på den store kjærligheten nå snart må fjernes fra det intelligente menneskets forventninger!!

Det er klart det er deilig å være forelsket. Av og til kan det skje tilfeldig, og det er fint. Like ofte kan det skje ved at du lar deg selv, tillater deg selv å bli kjent med et menneske. Ja, for eksempel ved å slå deg til ro med noen som i starten ikke får deg til å føle deg som en svimmel nyforelsket fjortis!

Jeg ble sammen med min kjære for 15 år siden. Jeg tenkte da "hun er søt, men jeg er ikke forelsket" jeg sa til meg selv "hun er et kjærringemne og jeg kan trives med henne" To år etter var jeg svimlende glad i henne og ja, kanskje litt forelsket. 7 år etter hadde vi vår første alvorlige samlivskris, og ja, etter ti år en ny, men vi er fortsatt sammen. Vi kommer til å være sammen så lenge vi begge lever:)

Når jeg var 16 år og forelsket hadde jeg helt syke følelser. Helt fantastisk. Fakta er at disse går over IT hverdagen kommer også her. Ofte kan disse fLske forelskelsesfølelsene i starten misslede deg mer enn de veileder deg inn i et langvarig og godt forhold.

Jeg gikk inn i forholdet uten det sløret av forelskelse som skygger for de virkelige dagligdagse følelser.

Det er mitt innspill i den saken!!

[Gjest Ble engasjert nå]

Så du venter på den store kjærligheten? På en som skal komme inn i livet ditt og sveiper føttene under deg og få deg til å føle deg som en heeeelt spesiell og elsket person:)

Hva skjer etter 3 år? 5 år? Når disse følelsene går over? Skiller du deg på nytt??

Min mening er at dette pisspreiket om å vente på den store kjærligheten nå snart må fjernes fra det intelligente menneskets forventninger!!

Det er klart det er deilig å være forelsket. Av og til kan det skje tilfeldig, og det er fint. Like ofte kan det skje ved at du lar deg selv, tillater deg selv å bli kjent med et menneske. Ja, for eksempel ved å slå deg til ro med noen som i starten ikke får deg til å føle deg som en svimmel nyforelsket fjortis!

Jeg ble sammen med min kjære for 15 år siden. Jeg tenkte da "hun er søt, men jeg er ikke forelsket" jeg sa til meg selv "hun er et kjærringemne og jeg kan trives med henne" To år etter var jeg svimlende glad i henne og ja, kanskje litt forelsket. 7 år etter hadde vi vår første alvorlige samlivskris, og ja, etter ti år en ny, men vi er fortsatt sammen. Vi kommer til å være sammen så lenge vi begge lever:)

Når jeg var 16 år og forelsket hadde jeg helt syke følelser. Helt fantastisk. Fakta er at disse går over IT hverdagen kommer også her. Ofte kan disse fLske forelskelsesfølelsene i starten misslede deg mer enn de veileder deg inn i et langvarig og godt forhold.

Jeg gikk inn i forholdet uten det sløret av forelskelse som skygger for de virkelige dagligdagse følelser.

Det er mitt innspill i den saken!!

Takk for svar.

Det siste jeg øneker meg er å skilles en gang til. Det er jo derfor jeg enten vil treffe den store kjærligheten eller bo alene.

Ja, jeg vil gjerne føle meg helt spesiell:-)

Forelskelse går over og har da vel ingenting å gjøre med den store kjærligheten. Kjærlighet starter ofte med et godt vennskap.

[Gjest Ble nysgjerrig nå]

Jeg mener og tror at det går an å bli tiltrukket av mange forskjellige typer mennesker i løpet av et langt liv. Kjærlighet er så mye, men den virkelige store kjærligheten med stor K, den finner man ikke så mange ganger nei. Det går jo faktisk an å være gla i noen og føle seg tiltrukket selv om det ikke er den store kjærligheten?

Jeg mener det finnes "gradering" og mange forskjellige typer kjærlighet? En er den pang-forelskelsen, en annen ting er jo en langvarig kjærlighet, respekt og begjær? I tillegg kommer det jo an på om man ønsker å leve sammen med denne personen uansett følesler.

Synest dette var fornuftig skrevet. Det å finne kjærligheten, om ikke den helt store synest jeg er noe helt annet enn å elske den man kan få. Det er det "ordtaket" jeg synest lyder så negativt. Pang forelskelser har jeg liten tro på.

[Gjest Hulderen]

Jeg har ikke sett den tråden om utroskap. Men bestemoren min sa alltid:"får du ikke den du elsker, så får du elske den du får."

Jeg husker at jeg som tenåring syntes det var så stusselig. Men jeg tror ordtaket har mye for seg, om man ikke tar det helt bokstavelig. Det gjelder å være fornøyd med det man har. Streber man hele tiden etter det perfekte, blir man aldri lykkelig. For uansett hvilken jobb man har, hvilket forhold man er i, eller hvilke venner man har, så vil det være noe grums et sted. Du er jo ikke perfekt du heller?

Det finnes mange mennesker der ute du kan få et godt liv sammen med. Klarer du å huke tak i et av dem, så kan du bli lykkelig. Ikke streb etter utopien. Og det betyr ikke at du skal føle at du bare har nest-best, innse at det kan være godt nok.

[Gjest Ble engasjer nå]

Jeg har ikke sett den tråden om utroskap. Men bestemoren min sa alltid:"får du ikke den du elsker, så får du elske den du får."

Jeg husker at jeg som tenåring syntes det var så stusselig. Men jeg tror ordtaket har mye for seg, om man ikke tar det helt bokstavelig. Det gjelder å være fornøyd med det man har. Streber man hele tiden etter det perfekte, blir man aldri lykkelig. For uansett hvilken jobb man har, hvilket forhold man er i, eller hvilke venner man har, så vil det være noe grums et sted. Du er jo ikke perfekt du heller?

Det finnes mange mennesker der ute du kan få et godt liv sammen med. Klarer du å huke tak i et av dem, så kan du bli lykkelig. Ikke streb etter utopien. Og det betyr ikke at du skal føle at du bare har nest-best, innse at det kan være godt nok.

Jeg er langt fra perfekt. Jeg søker ingen perfekt mann. Kjærlighet for meg handeler om å finne den absolutt rette kjemien.Som jeg svarte de andre, jeg tror ikke på pang forelskelse og tror at den store kjærligheten som regel starter med et godt vennskap.

Sånn jeg oppfatter ordtaket, så er det som om man skal finne et ellr annet menneske bare for å ha noen å leve sammen med. For MEG er det skrekk og gru og takker meg til å være alene.

[Lillemus]

Synest dette var fornuftig skrevet. Det å finne kjærligheten, om ikke den helt store synest jeg er noe helt annet enn å elske den man kan få. Det er det "ordtaket" jeg synest lyder så negativt. Pang forelskelser har jeg liten tro på.

''Pang forelskelser har jeg liten tro på.''

Jeg hadde vært alene i drøye halvannet år (to barn) da jeg traff han som ble den nye Mannen I Mitt Liv. Det tok to treff før jeg var fullstendig solgt og det neste året var en eneste rosenrød spiral av forelsket lykke. )

Nå har det snart gått 6 år og vi elsker hverandre dypt og inderlig med en god ro som ikke var der i mitt forrige forhold og vi er sikre på at vi skal bli gamle sammen. ) For ordens skyld: vi var i slutten av 30-årene da vi møttes.

[Dorthe]

Nei, det går ikke an. Man tar ikke det man får hvis man ikke har riktig kjemi. Jeg hadde aldri klart å bo med noen jeg ikke var forelsket i i begynnelsen og var forelsket i meg.

Men folk er forskjellige. Jeg kjenner folk som ikke blir så veldig forelsket så da får de finne ut grunnen til at de vil være sammen med dem. Jeg håper da virkelig ikke at det er fordi hun ikke kan være alene.

[Gjest Ble engasjert nå]

''Pang forelskelser har jeg liten tro på.''

Jeg hadde vært alene i drøye halvannet år (to barn) da jeg traff han som ble den nye Mannen I Mitt Liv. Det tok to treff før jeg var fullstendig solgt og det neste året var en eneste rosenrød spiral av forelsket lykke. )

Nå har det snart gått 6 år og vi elsker hverandre dypt og inderlig med en god ro som ikke var der i mitt forrige forhold og vi er sikre på at vi skal bli gamle sammen. ) For ordens skyld: vi var i slutten av 30-årene da vi møttes.

Ok, har tro på at slikt skjer av og til:) Men den store kjærligheten trenger jo ikke nødvendigvis starte med et pang.

Koselig å høre det du skriver.Og det er netopp slik jeg og vil ha det VISS jeg noen gang skal bo sammen med en mann igjen. Ellers bor jeg alene, sånn er det. Jeg flytter ikke sammen med en god venn eller en eller annen bare for å ha en mann i huset. Men hver sitt valg:)