Levende død! NHD

[Gjest loop84]

Føler at jeg ikke har noen livsgnist, ting interesserer meg ikke, har ikke ork, ser ikke poeng i å være sosial(ikke det at jeg har et sosialt nettverk lenger), lav til ingen matlyst.

Følelseslivet er dødt. Tankeløs. Makter ikke å rydde, vaske og ikke for å skremme folk, men jeg gir nesten blaffen i personlig hygiene.

Høres ut som depresjon, men jeg har ikke selvmordstanker overhode.

Mao, alt har stoppet opp.

Cipramil 60mg i tolv år, Lamictal 400mg.

Behandleren klør seg i hue og vet ikke hva hun skal gjøre. Annet er innleggelse på åpen, men hva skulle poenget med det være?

Lille stemmen i hodet sier at dette er ikke normalt og at jeg trenger hjelp, men når andre ikke vet hvordan de skal hjelpe meg og jeg ikke vet hvordan jeg skal hjelpe meg selv, så uler det. Livet paserer uten at jeg får gjort noe.

Alltid vært utadvent og sosial, men nå spiller det ingen rolle. Det er ikke bare bare å "ta seg sammen" og være sosial.

Hva skal en tenke? Medisiner eller?

Har en sekk full med diagnoser, men det gjør ingen klokere.