Nære relasjoner 2

[Gjest må det fikses før et forhold?]

Er det realistisk å håpe på at man kan finne en kjæreste som er tålmodig og forståelsesfull nok til å holde ut med en som har relasjonsproblemer og får panikk, eller må slikt alltid fikses hos en psykolog før man begir seg ut i et nytt forhold?

[Gjest Libera]

Lurer jeg og på, har veldig lyst på kjæreste, men har en del issues som ikke er på plass.

[Gjest Mrs. Me]

Lurer jeg og på, har veldig lyst på kjæreste, men har en del issues som ikke er på plass.

Melder meg inn i denne klubben..

[Gjest anonymous today]

Melder meg inn i denne klubben..

Har dere dannet klubb? Da vil jeg også være med, men jeg ønsker foreløpig å være anonym

Går i terapi.. Men tviler sterkt på at jeg noengang vil kunne bli "normal" på dette området.

[Gjest athos]

Man trenger vel ikke å nevne hvilke problemer man har , i begynnelsen av et forhold?

Senere, når man blir mere kjent med hverandre, så er det mere naturlig å snakke om sine sterke og svake sider.

Selv om man har ting man sliter med , så må man jo huske på sine mer sterkere sider også.

[Gjest må det fikses før et forhold?]

Man trenger vel ikke å nevne hvilke problemer man har , i begynnelsen av et forhold?

Senere, når man blir mere kjent med hverandre, så er det mere naturlig å snakke om sine sterke og svake sider.

Selv om man har ting man sliter med , så må man jo huske på sine mer sterkere sider også.

Problemet er at når jeg kommer til et visst punkt i forholdet, får jeg masse angst, veldig trist, litt sint og tenker at det er håpløst uansett. Selv om jeg ikke egentlig vil avvise han, så er det det som skjer. Så da lurer jeg på om det er noen særlig sjanse for å finne en kjæreste som kan forstå hvor vanskelig dette er for meg og møte meg på halvveien, selv om det ikke akkurat er en vanlig kjæresteoppgave. Eller om det å fikses først, og om det i det hele tatt er mulig å fikse det når man ikke er i et forhold.

[Gjest må det fikses før et forhold]

Har dere dannet klubb? Da vil jeg også være med, men jeg ønsker foreløpig å være anonym

Går i terapi.. Men tviler sterkt på at jeg noengang vil kunne bli "normal" på dette området.

Regner med det er en del av oss, ja. Rart det er så lite snakk om det...

[Gjest athos]

Problemet er at når jeg kommer til et visst punkt i forholdet, får jeg masse angst, veldig trist, litt sint og tenker at det er håpløst uansett. Selv om jeg ikke egentlig vil avvise han, så er det det som skjer. Så da lurer jeg på om det er noen særlig sjanse for å finne en kjæreste som kan forstå hvor vanskelig dette er for meg og møte meg på halvveien, selv om det ikke akkurat er en vanlig kjæresteoppgave. Eller om det å fikses først, og om det i det hele tatt er mulig å fikse det når man ikke er i et forhold.

Hvordan tror du han vil reagere om du forteller han noe om det du sliter med da?

Jeg sier ikke at du skal fortelle alt.Mange er veldig forståelsesfulle når det gjelder psykiske problemer, fordi mange har kjennskap til det.Enten fordi man har slitt selv eller at man har noen i familien eller venner som har vært igjennom det samme.

[Gjest må det fikses før et forhold]

Hvordan tror du han vil reagere om du forteller han noe om det du sliter med da?

Jeg sier ikke at du skal fortelle alt.Mange er veldig forståelsesfulle når det gjelder psykiske problemer, fordi mange har kjennskap til det.Enten fordi man har slitt selv eller at man har noen i familien eller venner som har vært igjennom det samme.

Noen vil vel takke for seg, andre vil prøve likevel, hel- eller halvhjertet.

Men er det rettferdig ovenfor en ny kjæreste, å ville at han prøver helhjertet, når det kommer til å innebære at jeg blir vanskelig til tider?

[Gjest athos]

Noen vil vel takke for seg, andre vil prøve likevel, hel- eller halvhjertet.

Men er det rettferdig ovenfor en ny kjæreste, å ville at han prøver helhjertet, når det kommer til å innebære at jeg blir vanskelig til tider?

Han må vite å kunne sette grenser for seg selv.

Om du selv velger å ha en psykolog eller terapeut du kan snakke med når disse utfordringene kommer, helst i forkant om mulig, så vil jo det være til hjelp.

Hvor rettferdig det er kan jeg ikke svare på.

[Gjest anonymous today]

Regner med det er en del av oss, ja. Rart det er så lite snakk om det...

Ja... og det burde vært mer åpenhet rundt dette..Da hadde det kanskje vært litt lettere å komme seg gjennom det... for det er i grunnen ganske vondt å ha det slik. Det er vondt å gå rundt å føle seg dum og uerfaren og at man på et visst område føler seg feks 30 år yngre enn man egentlig er..Å ikke tørre prøve, når man egentlig ønsker det mer enn noe annet... Ingen andre enn de som har opplevd det selv kan vel egentlig forstå hvor vanskelig det egentlig er.. Så det burde vært mer opplyst om akkurat dette slik at man slipper føle seg så unormal....