Hva er egentlig positivt ved å være trygdet?

[Gjest winda]

Det med å utsette ting man skulle ha gjort fordi man har så god tid, kan fort bli en ond sirkel. For meg er det avgjørende å ha rutiner som jeg MÅ følge, ellers flyter alt over... Det eneste er at pga sykdommen og smerter, hender det likevel at jeg må utsette, men jeg utsetter aldri fordi jeg ikke _gidder_ å gjøre noe akkurat da...

Det blir vel feil å si at jeg utsetter ting fordi jeg ikke gidder egentlig :-). Det er jo fordi jeg er syk, men merker også at dette kan bli litt "unnskyldning" for å tvinge meg til å gjøre noe. Nå er det nok depresjon som plager meg mest akkurat nå og veldig mye fysiske plager.

[Gjest winda]

Du slipper å bo i en pappeske og spise det andre har kastet. Eventuelt, du slipper å plage enkeltindivider i dine omgivelser for at de skal fø på deg. Er ikke det positivt så vet ikke jeg.

Noen synes at det positive med uføretrygd er at man slipper å jobbe. Det skjønner ikke jeg. Å ikke kunne jobbe ville for meg vært en av de største tragedier som kunne ramme meg. (Jeg tror jeg ville måtte anskaffe meg opptil flere avhengigheter for å få tida til å gå, kanskje både WoW og alkoholisme).

Jeg er veldig takknemlig for at jeg slipper å bo i en pappeske .

Utenom dette så ser jeg ikke så mye positivt akkurat. Jeg hadde engang et veldig stessende liv som gjorde meg syk. En mellomting mellom dette livet og nå hadde vært perfekt. Må sikkert slutte og klage og ta livet som det kommer.

[Gjest winda]

Nei, jeg kunne ikke tenke meg det. Og setter veldig pris på at jeg er så heldig at jeg er frisk nok til å kunne jobbe.

Særlig det med fagmiljø og voksenkontakt er noe venninna mi savner, og som jeg verdsetter høyt.

Jeg har jobbet redusert i flere år, men trives nå godt med å jobbe fullt.

Skulle vært noen jobber tilgjengelig for oss som kan jobbe noen timer av og til, men vi vet aldri når. Dette er vel så og si umulig.

Er redd for at hjernen ikke kommer til å fungere like bra lengre når jeg aldri får brukt den. Føler meg litt "hjernedød".

[Gjest Gåten]

Og igjen, det er du som vet hva som er best for deg. Jeg er sikker på at folk kommer med forslag i beste mening. Likevel tjener det ingen at du begir deg ut på noe du ikke har kapasitet til nå

Sant det, får nøye meg med det jeg klarer. Være glad for det

[laguna1]

Ingen verdens ting. Du får akkurat nok penger til at du ligger over sultegrensa, du har ikke råd å dra på ferie, kjøpe klær som andre folk.

Jeg er ganske sikker på at flesteparten av de på trygd heller ville jobbe. Kanskje det er greit hvis man er gift og har en mann som tjener bra med penger, men er man alene eller bor med unger så er det fattigkassa omtrent.

Det der er rett og slett ikke sant i mange tilfeller.

Jeg kjenner til flere trygdede som har råd og tid til flere ting enn enkelte med lav lønning, og INGEN trygdede som ikke har råd til noen nye klær, og til å delta sosialt, med mindre de mottar minstenorm på sosialtrygd.

Jeg skal ikke betvile at det finnes noen som har veldig liten trygd, men, utifra mine observasjoner har veldig mange faste trygdede det ganske romslig økonomisk. Uten at jeg sier at det nødvendigvis er galt.

Men jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse.

[Gjest vivd]

Det der er rett og slett ikke sant i mange tilfeller.

Jeg kjenner til flere trygdede som har råd og tid til flere ting enn enkelte med lav lønning, og INGEN trygdede som ikke har råd til noen nye klær, og til å delta sosialt, med mindre de mottar minstenorm på sosialtrygd.

Jeg skal ikke betvile at det finnes noen som har veldig liten trygd, men, utifra mine observasjoner har veldig mange faste trygdede det ganske romslig økonomisk. Uten at jeg sier at det nødvendigvis er galt.

Men jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse.

Da kjenner du nok de trygdede som hadde høy lønn før de ble syke :-)

[laguna1]

Da kjenner du nok de trygdede som hadde høy lønn før de ble syke :-)

Ikke bare Men jeg synes det ser ut som at staten tar godt vare på de som er inne i trygdesystemet, og mottar et eller annet fast. Noe annet er det jo med folk som innimellom har dårlig råd og må ha dagpenger basert på forrige års deltidsjobb, noen måneder med minste norms sosialtrygd etc..

Selvom jeg selvsagt har forstålse for at det på de fleste måter er kjipt å være syk og/eller kronisk ute av stand til å arbeide, synes jeg, igjen utifra mine (flertallige og oslonabolags) observasjoner, at det IKKE er det økonomiske det skorter på.

Mange i den gruppen har langt høyere inntekter enn noen som for eksempel står i bar eller har en vanlig butikkjobb, og ser ut til å ha penger til å kjøpe seg ganske mye faktisk, og feriere opp til hvert eneste år.

[jubalong70]

Sant det, får nøye meg med det jeg klarer. Være glad for det

Nemlig Du er flott, akkurat som du er

[Gjest vivd]

Ikke bare Men jeg synes det ser ut som at staten tar godt vare på de som er inne i trygdesystemet, og mottar et eller annet fast. Noe annet er det jo med folk som innimellom har dårlig råd og må ha dagpenger basert på forrige års deltidsjobb, noen måneder med minste norms sosialtrygd etc..

Selvom jeg selvsagt har forstålse for at det på de fleste måter er kjipt å være syk og/eller kronisk ute av stand til å arbeide, synes jeg, igjen utifra mine (flertallige og oslonabolags) observasjoner, at det IKKE er det økonomiske det skorter på.

Mange i den gruppen har langt høyere inntekter enn noen som for eksempel står i bar eller har en vanlig butikkjobb, og ser ut til å ha penger til å kjøpe seg ganske mye faktisk, og feriere opp til hvert eneste år.

Det er nok stor forskjell på hvor mye det skorter på økonomisk. Jeg kjenner de som kan dra på ferie og kjøpe ca hva de vil. Det er som sagt de som har hatt en god inntekt før de ble syke. Og så kjenner jeg de som knapt eier noe i den leide leiligheta si og må leve på first price, og gå i stedet for å ta bussen nå og da.

Og så en ting til som du kanskje ikke tenker over: Da jeg selv var trygdet en periode på nesten minste utbetaling, "tok jeg meg råd til" til jeg egentlig ikke kunne. Så utad kunne det virke som jeg hadde bedre råd enn jeg egentlig hadde. Da hadde jeg mindre penger til mat osv, og kunne gå sulten eller spise mat jeg egentlig ikke hadde godt av. For meg ble det en veiing for og imot. Skulle jeg alltid ha nok penger til mat, transport osv, eller skulle jeg bruke penger på sosiale ting som ga meg en følelse av å være med i et fellesskap og dermed øke livskvaliteten? Det er skam å ha det slik, så mange sier nok ikke det høyt.

Men jeg tror ikke det økonomiske er det verste med å motta trygd. Det verste er å stå utenfor,ikke ha en jobb og faste rutiner og være utsatt for mye stigmatisering.

[Gjest Gåten]

Nemlig Du er flott, akkurat som du er

Tusen takk :-)

[Gjest MayLynn]

Ikke bare Men jeg synes det ser ut som at staten tar godt vare på de som er inne i trygdesystemet, og mottar et eller annet fast. Noe annet er det jo med folk som innimellom har dårlig råd og må ha dagpenger basert på forrige års deltidsjobb, noen måneder med minste norms sosialtrygd etc..

Selvom jeg selvsagt har forstålse for at det på de fleste måter er kjipt å være syk og/eller kronisk ute av stand til å arbeide, synes jeg, igjen utifra mine (flertallige og oslonabolags) observasjoner, at det IKKE er det økonomiske det skorter på.

Mange i den gruppen har langt høyere inntekter enn noen som for eksempel står i bar eller har en vanlig butikkjobb, og ser ut til å ha penger til å kjøpe seg ganske mye faktisk, og feriere opp til hvert eneste år.

Men er ikke det riktig da? At en person som har hatt en god jobb og tjent bra (jobbet hardt for å få dette til) skal få mer i uføretrygd en en som aldri har jobbet? Kanskje har vedkommende tatt en lang utdannelse for å få den gode jobben?

Men så blir vedkommende syk og ufør - hvor langt sprang skal det da være ned i inntekt?

Så jeg syns det er en viss rettferdighet i det jeg.

[Gjest vivd]

Men er ikke det riktig da? At en person som har hatt en god jobb og tjent bra (jobbet hardt for å få dette til) skal få mer i uføretrygd en en som aldri har jobbet? Kanskje har vedkommende tatt en lang utdannelse for å få den gode jobben?

Men så blir vedkommende syk og ufør - hvor langt sprang skal det da være ned i inntekt?

Så jeg syns det er en viss rettferdighet i det jeg.

Enig :-)

[løvinne71]

Du slipper å bo i en pappeske og spise det andre har kastet. Eventuelt, du slipper å plage enkeltindivider i dine omgivelser for at de skal fø på deg. Er ikke det positivt så vet ikke jeg.

Noen synes at det positive med uføretrygd er at man slipper å jobbe. Det skjønner ikke jeg. Å ikke kunne jobbe ville for meg vært en av de største tragedier som kunne ramme meg. (Jeg tror jeg ville måtte anskaffe meg opptil flere avhengigheter for å få tida til å gå, kanskje både WoW og alkoholisme).

"Å ikke kunne jobbe ville for meg vært en av de største tragedier som kunne ramme meg. (Jeg tror jeg ville måtte anskaffe meg opptil flere avhengigheter for å få tida til å gå, kanskje både WoW og alkoholisme)."

Stakkars deg..

Jeg synes faktisk veldig synd på folk som kun lever for jobben sin, og omtrent ikke har et "liv" utenom!

Hva med familie? Hobbyer? Intreresser og venner??

Det er jo det som er LIVET for de fleste, mens jobben stort sett er av sekundær betydning, og langt på vei noe man gjør for å tjene til livets opphold.

(Medmindre du er så heldig å kunne kombinere jobb og personlige interesser )

Jeg er ihvetfall kjempeglad for at jeg har så mange andre verdier i livet som betyr langt mere enn jobben!

Det hadde ikke vært det aller minste problem å få dagene til å gå. Tvert imot skulle jeg fyllt tiden med ting jeg gjerne ville gjort mere av nå, men ikke får tid til fordi jobben stjeler det meste av tid og energi..

Men jeg ville jo selvsagt ikke være hjemmeværende pga uførhet. For jeg regner med at man "bør" være såpass syk at man har store begrensninger på flere områder i livet,enn akkurat jobben..

[EnolaGay]

Et skinn av selvstendighet fra kvelende takknemlighet til familie og venner. Valgfrihet i ekteskapet!

[laguna1]

Men er ikke det riktig da? At en person som har hatt en god jobb og tjent bra (jobbet hardt for å få dette til) skal få mer i uføretrygd en en som aldri har jobbet? Kanskje har vedkommende tatt en lang utdannelse for å få den gode jobben?

Men så blir vedkommende syk og ufør - hvor langt sprang skal det da være ned i inntekt?

Så jeg syns det er en viss rettferdighet i det jeg.

Jeg bare reagerte på uttalelsen om at alle trygdede er lutfattige, og nesten ikke har råd til mat, og aldri kan unne seg et plagg eller en ferie.

Jeg har observert opp til flere ganger at dette ofte ikke er tilfelle i det hele tatt. At mange med fast trygd tvert om har det ganske romslig.

Jeg har ikke uttalt meg verken positivt eller negativt om dette som fenomen, kun stilt meg noe undrende til at dette skulle være regelen og ikke unntaket.

De eneste jeg kjenner til her i byen som generelt ser ut til å være lutfattige, er rusmisbrukere, sosialklienter, folk som er nye i systemene og folk som ikke klarer å forholde seg til trygdesystemene og dermed faller utenfor. Folk med jevn trygd, ser ut til, og igjen kun basert på mine observasjoner & her fra Oslo, å ha penger til både å bo, spise og feriere rikelig, samt handle klær og duppedingser og delta sosialt i rikt monn.

Det er helt andre folk jeg ville peke ut som fattige.

[laguna1]

Det er nok stor forskjell på hvor mye det skorter på økonomisk. Jeg kjenner de som kan dra på ferie og kjøpe ca hva de vil. Det er som sagt de som har hatt en god inntekt før de ble syke. Og så kjenner jeg de som knapt eier noe i den leide leiligheta si og må leve på first price, og gå i stedet for å ta bussen nå og da.

Og så en ting til som du kanskje ikke tenker over: Da jeg selv var trygdet en periode på nesten minste utbetaling, "tok jeg meg råd til" til jeg egentlig ikke kunne. Så utad kunne det virke som jeg hadde bedre råd enn jeg egentlig hadde. Da hadde jeg mindre penger til mat osv, og kunne gå sulten eller spise mat jeg egentlig ikke hadde godt av. For meg ble det en veiing for og imot. Skulle jeg alltid ha nok penger til mat, transport osv, eller skulle jeg bruke penger på sosiale ting som ga meg en følelse av å være med i et fellesskap og dermed øke livskvaliteten? Det er skam å ha det slik, så mange sier nok ikke det høyt.

Men jeg tror ikke det økonomiske er det verste med å motta trygd. Det verste er å stå utenfor,ikke ha en jobb og faste rutiner og være utsatt for mye stigmatisering.

Jeg skjønner hva du mener, jeg har lite penger selv, men jeg mener å observere at mange faste trygdede slipper en slik veiing, og har det ganske trygt og romslig økonomisk. Jeg sier ikke noe om hvor vidt jeg synes det er galt eller riktig at det eventuelt er sånn, men stiller meg litt undrende til at de fleste med fast trygd skulle leve av nærmest ingenting. Det medfører ikke riktighet i min verden, det er ofte helt andre grupperinger jeg opplever som lutfattige.

[frosken]

Det der er rett og slett ikke sant i mange tilfeller.

Jeg kjenner til flere trygdede som har råd og tid til flere ting enn enkelte med lav lønning, og INGEN trygdede som ikke har råd til noen nye klær, og til å delta sosialt, med mindre de mottar minstenorm på sosialtrygd.

Jeg skal ikke betvile at det finnes noen som har veldig liten trygd, men, utifra mine observasjoner har veldig mange faste trygdede det ganske romslig økonomisk. Uten at jeg sier at det nødvendigvis er galt.

Men jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse.

Ser nesten ut som om du prøver å påvirke Dorthe til å drive med positiv tenkning. Blir spennende å se om du får det til bedre enn meg...*s*

[frosken]

Ingen verdens ting. Du får akkurat nok penger til at du ligger over sultegrensa, du har ikke råd å dra på ferie, kjøpe klær som andre folk.

Jeg er ganske sikker på at flesteparten av de på trygd heller ville jobbe. Kanskje det er greit hvis man er gift og har en mann som tjener bra med penger, men er man alene eller bor med unger så er det fattigkassa omtrent.

''Ingen verdens ting. Du får akkurat nok penger til at du ligger over sultegrensa, du har ikke råd å dra på ferie, kjøpe klær som andre folk.

''

Dette varierer sterkt fra person til person. Noen uføretrygdede får relativt høy trygd, mens andre får vesentlig mindre.

Når det er sagt, så tror jeg også at mange ville ønsket seg godt tilrettelagt arbeid fremfor trygd.

[laguna1]

Ser nesten ut som om du prøver å påvirke Dorthe til å drive med positiv tenkning. Blir spennende å se om du får det til bedre enn meg...*s*

*s* Tja, jeg syntes vel kanskje det hørtes litt vel negativt ut.

Uten at jeg på noen måte tror at folk ønsker seg trygd i stedet for jobb. Men jeg synes kanskje det var litt vel svartmalt det der. Jeg kjenner veldig få som ikke har penger til noen verdens ting, med mindre de av en eller annen årsak faller helt ut av systemet, eller er veldig kortvarig innom.

[Rith]

Men er ikke det riktig da? At en person som har hatt en god jobb og tjent bra (jobbet hardt for å få dette til) skal få mer i uføretrygd en en som aldri har jobbet? Kanskje har vedkommende tatt en lang utdannelse for å få den gode jobben?

Men så blir vedkommende syk og ufør - hvor langt sprang skal det da være ned i inntekt?

Så jeg syns det er en viss rettferdighet i det jeg.

Akkurat det kan vel diskuteres.

Selvfølgelig høres det veldig rettferdig ut at en som har jobbet hardt har krav på mer, men vil samtidig si at det føles rimelig vanskelig å aldri ha hatt sjansen til å opparbeide seg noe som helst.

Aldri å hatt sjansen til å føle at man bidrar i samfunnet eller å bevise at man kan noe er heller ikke ålreit.