Hva er egentlig positivt ved å være trygdet?

[Gjest bølger]

Det der er rett og slett ikke sant i mange tilfeller.

Jeg kjenner til flere trygdede som har råd og tid til flere ting enn enkelte med lav lønning, og INGEN trygdede som ikke har råd til noen nye klær, og til å delta sosialt, med mindre de mottar minstenorm på sosialtrygd.

Jeg skal ikke betvile at det finnes noen som har veldig liten trygd, men, utifra mine observasjoner har veldig mange faste trygdede det ganske romslig økonomisk. Uten at jeg sier at det nødvendigvis er galt.

Men jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse.

Jeg er halv uføretrygdet og får halv minstepenjonist utbetaling. Er glad jeg har en mann som tjener penger. Jeg hadde nok hatt problemer med regninger, husleige og andre utgifter, men de klarer seg jo de eldre som har minstepensjon, så jeg hadde vel klart det selv også.

[tonie]

"Å ikke kunne jobbe ville for meg vært en av de største tragedier som kunne ramme meg. (Jeg tror jeg ville måtte anskaffe meg opptil flere avhengigheter for å få tida til å gå, kanskje både WoW og alkoholisme)."

Stakkars deg..

Jeg synes faktisk veldig synd på folk som kun lever for jobben sin, og omtrent ikke har et "liv" utenom!

Hva med familie? Hobbyer? Intreresser og venner??

Det er jo det som er LIVET for de fleste, mens jobben stort sett er av sekundær betydning, og langt på vei noe man gjør for å tjene til livets opphold.

(Medmindre du er så heldig å kunne kombinere jobb og personlige interesser )

Jeg er ihvetfall kjempeglad for at jeg har så mange andre verdier i livet som betyr langt mere enn jobben!

Det hadde ikke vært det aller minste problem å få dagene til å gå. Tvert imot skulle jeg fyllt tiden med ting jeg gjerne ville gjort mere av nå, men ikke får tid til fordi jobben stjeler det meste av tid og energi..

Men jeg ville jo selvsagt ikke være hjemmeværende pga uførhet. For jeg regner med at man "bør" være såpass syk at man har store begrensninger på flere områder i livet,enn akkurat jobben..

Det er nok mange flere enn du tror som kombinerer jobb og interesser. Jeg skjønner ikke hvorfor nordmenn absolutt skal se på jobben som noe herk og alt det andre som selve livet. Vi lever da døgnet rundt, og det er mye mer givende å være mentalt tilstede hele tida. Dessuten blir livet mye mer spennende for mange av oss hvis vi får brukt alle evnene og talentene våre, målt krefter med andre og utfordret oss selv:)

[Giffordsen]

''Ingen verdens ting. Du får akkurat nok penger til at du ligger over sultegrensa, du har ikke råd å dra på ferie, kjøpe klær som andre folk.

''

Dette varierer sterkt fra person til person. Noen uføretrygdede får relativt høy trygd, mens andre får vesentlig mindre.

Når det er sagt, så tror jeg også at mange ville ønsket seg godt tilrettelagt arbeid fremfor trygd.

En har muligheten til å fokusere på seg selv og egen helse. Det er faktisk også bra å ikke ha så mye krav og forventninger. En kan bruke energien på det en synes selv er viktig. Om det er å gå på kino med venninne eller hobbyer fremfor en jobb.

Jeg har klart meg sånn rimelig greit i forhold til utdannelse en stund nå men er veldig spent på om jeg vil klare full jobb. Så spørs det også om noen vil ansette meg med et enormt hull på cven.

Og for noen så lønner det seg faktisk å være trygdet kontra lavtlønnsyrker. En trygdet aleneforsørger kan få bostøtte, dobbel barnetrygd etc. I tillegg mulighet til å faktisk tilbringe tid med sine barn. Se motsatsen med en dame med barn som jobber i butikk. Er utslitt av arbeidet og har svært dårlig råd.I tillegg får hun knapt tid til å se sine egne barn og sliter med dårlig samvittighet ovenfor de. Jeg forstår veldig godt om hun ikke klarer å stå i arbeidslivet for og si det slik.

Jeg er redd for at jeg i full jobb vil brenne raskt ut. En må ha mulighet til å gjøre noe husarbeid,ha energi til å gjøre noe annet i helgene enn å hvile ut i senga ,og mulighet til å vedlikeholde de sosiale relasjonene og trening etc eller andre ting som er viktig for helsen.

[Giffordsen]

Skulle vært noen jobber tilgjengelig for oss som kan jobbe noen timer av og til, men vi vet aldri når. Dette er vel så og si umulig.

Er redd for at hjernen ikke kommer til å fungere like bra lengre når jeg aldri får brukt den. Føler meg litt "hjernedød".

Der jeg har funnet frivillig arbeid et gode. Da kan man ringe å si har du noen oppdrag til meg denne uka. En får ikke betalt for det da men en gjør noe bra for noen andre og for seg selv ; ). Har vært et viktig steg for meg på veien mot å bli friskere ; )

[Dorthe]

''Ingen verdens ting. Du får akkurat nok penger til at du ligger over sultegrensa, du har ikke råd å dra på ferie, kjøpe klær som andre folk.

''

Dette varierer sterkt fra person til person. Noen uføretrygdede får relativt høy trygd, mens andre får vesentlig mindre.

Når det er sagt, så tror jeg også at mange ville ønsket seg godt tilrettelagt arbeid fremfor trygd.

Jeg synes ikke mellom 10 og 13000 er så innmari mye særlig hvis man betaler 8 000 kr i husleie for en toroms.

[frosken]

Jeg synes ikke mellom 10 og 13000 er så innmari mye særlig hvis man betaler 8 000 kr i husleie for en toroms.

Det er mange som får vesentlig mer enn 13000 pr måned.

[løvinne71]

Det er nok mange flere enn du tror som kombinerer jobb og interesser. Jeg skjønner ikke hvorfor nordmenn absolutt skal se på jobben som noe herk og alt det andre som selve livet. Vi lever da døgnet rundt, og det er mye mer givende å være mentalt tilstede hele tida. Dessuten blir livet mye mer spennende for mange av oss hvis vi får brukt alle evnene og talentene våre, målt krefter med andre og utfordret oss selv:)

Dette er jeg selvfølgelig enig i.

Men jeg svarte utiftra det "marlenexxx" skrev at hun ville følt det som en tragedie å miste jobben. Noe jeg tolker som at den har en SVÆRT stor plass i livet hennes, og antagelig ikke er knyttet til hobbier og interesser - (for disse vil man jo kunne beholde selvom man slutter å jobbe.)

Det er selvsagt svært positivt å trives i jobben sin.

Men det finnes mange av de som lar jobben bli så viktig at de prioriterer jobb og karriere på sterk bekostning av sin familie, sin fritid og sitt privatliv.

Disse får seg gjerne en oppvekker den dagen jobben av en eller annen grunn, ikke er der lengre. Og plutselig sitter der uten hobbier/interesser, med få venner, og med en følelse av å ha gått glipp av muligheter og forsømt verdier som de ellers kunne hatt glede av nå.

Derfor tror jeg det er svært viktig å finne en balanse, så man også har noe annet enn jobb å fylle livet med.

[filiokus81]

Det er nok mange flere enn du tror som kombinerer jobb og interesser. Jeg skjønner ikke hvorfor nordmenn absolutt skal se på jobben som noe herk og alt det andre som selve livet. Vi lever da døgnet rundt, og det er mye mer givende å være mentalt tilstede hele tida. Dessuten blir livet mye mer spennende for mange av oss hvis vi får brukt alle evnene og talentene våre, målt krefter med andre og utfordret oss selv:)

Jaaaa! Som jeg skulle skrevet det selv.

[cathlin]

Du kan studere litt selv om du er trygda. Du får en fast inntekt. Det er mulig å få slette studielån. Rabatt på kollektivtransport. Jeg tenker mest på de praktiske fordelene.

[cathlin]

Det er nok mange flere enn du tror som kombinerer jobb og interesser. Jeg skjønner ikke hvorfor nordmenn absolutt skal se på jobben som noe herk og alt det andre som selve livet. Vi lever da døgnet rundt, og det er mye mer givende å være mentalt tilstede hele tida. Dessuten blir livet mye mer spennende for mange av oss hvis vi får brukt alle evnene og talentene våre, målt krefter med andre og utfordret oss selv:)

''Dessuten blir livet mye mer spennende for mange av oss hvis vi får brukt alle evnene og talentene våre, målt krefter med andre og utfordret oss selv:)

''

Der var du utnevnt til statsminister:-)

[Dorthe]

Det er mange som får vesentlig mer enn 13000 pr måned.

Jeg kjenner nesten bare meg som har mer. Men nå kjenner jeg stort sett til folk som har fått uføretrygd i ung alder uten å ha fått ung ufør. Når man ikke har hatt anledning til å jobbe så mange år så har man stort sett minstepensjon.

[marlenexxx27]

"Å ikke kunne jobbe ville for meg vært en av de største tragedier som kunne ramme meg. (Jeg tror jeg ville måtte anskaffe meg opptil flere avhengigheter for å få tida til å gå, kanskje både WoW og alkoholisme)."

Stakkars deg..

Jeg synes faktisk veldig synd på folk som kun lever for jobben sin, og omtrent ikke har et "liv" utenom!

Hva med familie? Hobbyer? Intreresser og venner??

Det er jo det som er LIVET for de fleste, mens jobben stort sett er av sekundær betydning, og langt på vei noe man gjør for å tjene til livets opphold.

(Medmindre du er så heldig å kunne kombinere jobb og personlige interesser )

Jeg er ihvetfall kjempeglad for at jeg har så mange andre verdier i livet som betyr langt mere enn jobben!

Det hadde ikke vært det aller minste problem å få dagene til å gå. Tvert imot skulle jeg fyllt tiden med ting jeg gjerne ville gjort mere av nå, men ikke får tid til fordi jobben stjeler det meste av tid og energi..

Men jeg ville jo selvsagt ikke være hjemmeværende pga uførhet. For jeg regner med at man "bør" være såpass syk at man har store begrensninger på flere områder i livet,enn akkurat jobben..

Det må nok sterkere lut til enn hobbyer og sosialt samvær for å holde det gående 24/7. Det er begrensa hvor store deler av dagen, hver dag, år ut og år inn man kan bruke på det.

Dessuten er det tilfredsstillende å kunne være nyttig. Og det er tilfredsstillende å tjene sine egne penger.

Det er noe galt en plass hvis det ikke anses for å være greit å si at det er en tragedie å bli arbeidsufør.

[marlenexxx27]

Dette er jeg selvfølgelig enig i.

Men jeg svarte utiftra det "marlenexxx" skrev at hun ville følt det som en tragedie å miste jobben. Noe jeg tolker som at den har en SVÆRT stor plass i livet hennes, og antagelig ikke er knyttet til hobbier og interesser - (for disse vil man jo kunne beholde selvom man slutter å jobbe.)

Det er selvsagt svært positivt å trives i jobben sin.

Men det finnes mange av de som lar jobben bli så viktig at de prioriterer jobb og karriere på sterk bekostning av sin familie, sin fritid og sitt privatliv.

Disse får seg gjerne en oppvekker den dagen jobben av en eller annen grunn, ikke er der lengre. Og plutselig sitter der uten hobbier/interesser, med få venner, og med en følelse av å ha gått glipp av muligheter og forsømt verdier som de ellers kunne hatt glede av nå.

Derfor tror jeg det er svært viktig å finne en balanse, så man også har noe annet enn jobb å fylle livet med.

Jeg HAR hobbyer og venner. At jeg vil jobbe handler ikke om at jeg nødvendigvis synes det er så jævla trivelig og fint. Jeg blir ofte fortvilet over jobben min og synes det er et ork.

Men det er noe med å kunne fø seg selv, tjene egne penger, jobbe hardt, gjøre sin plikt som er tilfredsstillende. Jeg skjønner jo at dette er rare ord å komme med i et dekadent samfunn, og at de fleste synes at det aller viktigste er å være "så lykkelig som mulig". Det synes ikke jeg.

[Gjest colors]

Du slipper å bli vekket av ei j' vekkerklokke hver morgen

[Gjest undresunder]

Jeg synes ikke mellom 10 og 13000 er så innmari mye særlig hvis man betaler 8 000 kr i husleie for en toroms.

Hvor har du de tallene fra?

[løvinne71]

Det må nok sterkere lut til enn hobbyer og sosialt samvær for å holde det gående 24/7. Det er begrensa hvor store deler av dagen, hver dag, år ut og år inn man kan bruke på det.

Dessuten er det tilfredsstillende å kunne være nyttig. Og det er tilfredsstillende å tjene sine egne penger.

Det er noe galt en plass hvis det ikke anses for å være greit å si at det er en tragedie å bli arbeidsufør.

"Det er noe galt en plass hvis det ikke anses for å være greit å si at det er en tragedie å bli arbeidsufør."

Selvfølgelig er det en tragedie å bli så syk at man blir ufør!

Men da ville jeg synes at tapet av helsa var en langt større tragedie enn tapet av jobben..

[Gjest sykemeldt for tiden]

Hvis man ikke er istand til å jobbe og få lønn på vanlig måte, er jo trygden erstatning for arbeidsinntekten. Det er ikke positivt å være for syk til å jobbe, men man skal jo leve allikevel. Trygden er inntektssikring, så enkelt er det.

[Dorthe]

Hvor har du de tallene fra?

Nå har jeg spurt mange av de jeg kjenner og ingen har høyere enn 14000 og det er med barnetillegg også.

[siameser]

Sikkerhet. Det er en inntekt du aldri kan miste på samme måte som en jobb. Du trenger ikke å grue deg dag for dag for om arbeidsplassen vil overleve og om du får fortsette der.

[jonia]

Man kan gjøre nødvendige innkjøp andre dager enn lørdag eller på ettermiddagstid i ukedagene.

Man kan prioritere egne behov foran jobbens behov.

Man er sikret inntekt.(Og det er ikke sant at alle trygdede har dårlig råd. Det er ikke mer sant enn at alle med arbeidssinntekt har god råd.)

Man kan lage en døgnrytme som passer ens eget ønske og behov.