Rith Skrevet 25. januar 2011 Skrevet 25. januar 2011 Jeg har i hele mitt liv hatt vansker med angst og depresjoner. Fikk ADD diagnose i en alder av 27 år, hatt tankekaos og konsentrasjonsproblemer. Bruker 10 mg cipralex, har forsøkt å slutte med de to ganger, men klarer ikke livet uten de. Etter at jeg startet med de ble jeg så å si helt angstfri, det hemmer ikke livet mitt lenger. Har brukt seroquel mot tankekaos tidligere. Jeg fikk aldri tatt en utdanning og har klart meg kun periodevis i arbeid. Har vært i NAV systemet siden jeg var 20. Nå har jeg vært stabil lenge, lenge vil si noen år. Jeg har et sterkt ønske om videre utdanning, noe min tidligere psykiater har støttet meg på. Jeg ønsker å ta studiekompetanse og evt etter hvert sykepleien, med tanke på psykiatrisk sykepleier. Jeg merker nå når ting er i gang, at jeg får panikk, tankekaos og flukttanker. Noe jeg ser på som normalt med min bakgrunn. Vil du tro det er normalt? Jeg liker likevel ikke disse reaksjonene, og er redd jeg ikke skal takle dette og falle tilbake til der jeg en gang var. Jeg anser meg selv som ganske frisk nå, og jeg har et sterkt ønske om å realisere disse planene. Mulig det er vanskelig for deg å svare på dette, men hvor langt bør man presse seg selv før man innser at man ikke klarer å takle ting? Jeg har en tendens til å legge veldig press på meg selv, og tenker at mye kan gjøres ved å endre tankemønster. Jeg vet også at når det kommer til angst så er det best å gjennomføre det man har angst for, men hva når tankene løper løpsk og man bare vil vekk? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.