uføretrygd

[Gjest bølger]

Når det nå står en del om uføretrygd på forumet kjenner jeg at jeg blir kvalm av å være delvis uføretrygdet selv. Jeg har hatt en bedre periode psykisk nå, og da kommer tankene om jeg kanskje kunne klart full jobb. Får dårlig samvittighet da.

Det tok lang tid før jeg kom i en jobb der jeg fikk den roen jeg trengte for å fungere skikkelig. Er redd at hvis jeg skal søke på ny full stilling vil jeg få en ustabil situasjon som vil gjøre meg dårligere igjen, og at jeg kanskje ikke vil kunne klare å jobbe lenger. Det tok så mange år for å komme der jeg er i dag. Jeg jobbet fullt, men hadde en ustabil kaotisk psykisk tilværelse.

Hva gjør jeg når disse tankene plager meg? Bør jeg ta sjansen på å søke på full stilling selv om jeg da må bryte ut fra min trygge tilværelsen som nå holder meg forholdsvis stabil?

[Gjest Svaret har du selv.]

Her er svaret opplagt.

[Gjest bølger]

Her er svaret opplagt.

Hva mener du med at svaret er opplagt?

[Gjest bølger]

Her er svaret opplagt.

Jeg sliter med dårlig samvittighet for å være delvis uføretrygdet, samtidig som jeg får angst ved å tenke på å bryte ut av min nåværende trygge stabile arbeidssituasjon, med et resultat jeg ikke vet hva blir. Vet jeg trenger stabilitet for å fungere. Jeg synes ikke svaret er opplagt

[avidi]

Vær glad for at du i det hel tatt klarer å jobbe, det er en prestasjon når du har vært ute av arbeidslivet lenge. Jeg er omtrent i samme situasjon som deg og jeg har innsett at det ikke har noen hensikt for meg å gå opp i stillingsprosent, da bærer det utfor stupet igjen.

[Tristana]

Du skal overhodet ikke skamme deg over å være uføretrygdet.

Vær heller glad for at du bor i et land hvor velferden er så godt utbygget at det går an å få uførepensjon hvis man ikke er i stand til å arbeide.

Og selv om du har perioder du føler deg bedre, så kunne fort det vært helt annerledes hvis du måtte være på jobb 8 timer 5 dager i uka.

Kan hende det faktisk er sånn at det er nettop fordi du er uføretrygdet at du føler deg bedre i perioder.

Se på det som noe positivt.

Hensikten med uføretrygd er jo at folk skal få det bedre. Ikke at deres situasjon skal forbli uutholdelig.

Det er mange som er uføretrygdet av helt andre årsaker enn psyken. F.eks smerter, astma osv.

Også de kan ha dager og perioder hvor de føler seg bedre en vanlig av sykdommen. Og de blir ikke "dømt" fordi de er trygdet.

Uføretrygd er jo ikke noe NAV "deler ut" til hvem som helst.

Har du fått invilget uføretrygd er det gode grunner for at det er til ditt beste.

Husk det!

[Angustia]

Det er helsetilstanden din som bør avgjøre om du ønsker / klarer å jobbe i 100% stilling, ikke dårlig samvittighet og skamfølelse!

Du kjenner din egen situasjon best, men lov meg en ting: Ikke gå rundt med dårlig samvittighet og skam over en gradert uførepensjon - det blir du ikke friskere av, snarere tvert imot.

[Angustia]

Du skal overhodet ikke skamme deg over å være uføretrygdet.

Vær heller glad for at du bor i et land hvor velferden er så godt utbygget at det går an å få uførepensjon hvis man ikke er i stand til å arbeide.

Og selv om du har perioder du føler deg bedre, så kunne fort det vært helt annerledes hvis du måtte være på jobb 8 timer 5 dager i uka.

Kan hende det faktisk er sånn at det er nettop fordi du er uføretrygdet at du føler deg bedre i perioder.

Se på det som noe positivt.

Hensikten med uføretrygd er jo at folk skal få det bedre. Ikke at deres situasjon skal forbli uutholdelig.

Det er mange som er uføretrygdet av helt andre årsaker enn psyken. F.eks smerter, astma osv.

Også de kan ha dager og perioder hvor de føler seg bedre en vanlig av sykdommen. Og de blir ikke "dømt" fordi de er trygdet.

Uføretrygd er jo ikke noe NAV "deler ut" til hvem som helst.

Har du fått invilget uføretrygd er det gode grunner for at det er til ditt beste.

Husk det!

Signeres, godt formulert :-)