Gjest Vraket Skrevet 26. januar 2011 Skrevet 26. januar 2011 Etter å ha vært langt nede og sykemeldt i flere uker, gjorde selvfølgelig kjæresten det slutt og jeg som aldri har vært så glad i noen som han. I går lurte jeg på om jeg i hele tatt kom til å overleve. I dag mobilisert jeg alle krefter og gikk til butikken med store mørke solbriller. Overlevelsesinnstinktet har tatt over og selvmordstankene som surret i hodet er borte. Dette skal jeg overleve, men fy f....... så vondt det er. Trenger ikke svar på denne. Måtte bare få det ut et eller annet sted. Setter veldig pris på dette forumet. 0 Siter
Giffordsen Skrevet 26. januar 2011 Skrevet 26. januar 2011 Huff får ordentlig vondt av deg. Ser du sier du ikke trengte svar men håper du tar godt vare på seg selv og at du har god støtte rundt deg. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 26. januar 2011 Skrevet 26. januar 2011 Så flott at du kom deg ut Dette klarer du å komme gjennom! Klem 0 Siter
Gjest livet byr på mange utfordringer Skrevet 26. januar 2011 Skrevet 26. januar 2011 Dette har jeg vært gjennom også Å her sitter jeg, lykkelig som bare det !!! Flott at du kom deg ut !!! Men du, legg igjen de solbrillene ved neste tur ut 0 Siter
Gjest Vraket Skrevet 26. januar 2011 Skrevet 26. januar 2011 Huff får ordentlig vondt av deg. Ser du sier du ikke trengte svar men håper du tar godt vare på seg selv og at du har god støtte rundt deg. Akkurat nå er jeg usikker på om jeg kommer til å overleve likevel. Føles som jeg holder på å revne innvendig .. 0 Siter
100%ull Skrevet 26. januar 2011 Skrevet 26. januar 2011 . Er han virkelig verd din smerte og sorg? 0 Siter
Giffordsen Skrevet 26. januar 2011 Skrevet 26. januar 2011 Akkurat nå er jeg usikker på om jeg kommer til å overleve likevel. Føles som jeg holder på å revne innvendig .. Overleve gjør du nok selv om det ikke føles sånn. Bare å holde ut rett og slett. Det føles ofte nesten som om hjertet fysisk blir revet i stykket. Har du noen gode venner i RL som kan støtte deg i gjennom dette?. Ellers får du bare gjøre hva du føler for. Om det er å spise sjokolade, skrive på forumet, Gråte skikkelig ut så er det bare sunt. 0 Siter
Gjest roundabout Skrevet 26. januar 2011 Skrevet 26. januar 2011 vet alt om hvor hardt det er å miste noen man er glad i, tillat deg selv til å sørge skikkelig så kommer du raskere over det.... 0 Siter
Gjest Vraket Skrevet 26. januar 2011 Skrevet 26. januar 2011 Overleve gjør du nok selv om det ikke føles sånn. Bare å holde ut rett og slett. Det føles ofte nesten som om hjertet fysisk blir revet i stykket. Har du noen gode venner i RL som kan støtte deg i gjennom dette?. Ellers får du bare gjøre hva du føler for. Om det er å spise sjokolade, skrive på forumet, Gråte skikkelig ut så er det bare sunt. Hadde ei venninne som var hos meg i natt helt til jeg ble så sliten at jeg sovnet. Har bipolardiagnose og var langt nede i utgangspunktet. I natt torde hun ikke la meg være alene og sånt setter jeg uendelig stor pris på. Ellers ser det bekmørkt ut akkurat nå ... 0 Siter
Gjest Vraket Skrevet 26. januar 2011 Skrevet 26. januar 2011 Jeg skjønner bare ikke hvordan det er mulig å kose og klasse og kline seg gjennom 9 mnd og plutselig slå helt om... ?? 0 Siter
Gjest Merlen Skrevet 26. januar 2011 Skrevet 26. januar 2011 Det ser bekmørkt ut akkurat nå, men det blir bedre når du får tid på deg. I mellomtiden må du bare konsentrere deg om å holde ut. Grine, være med folk, se noen hjernedøde filmer, anything. Bare hold ut. Og søk hjelp om du trenger. Krise+bip er ingen god kombinasjon nei. 0 Siter
Gjest Vraket Skrevet 26. januar 2011 Skrevet 26. januar 2011 Det ser bekmørkt ut akkurat nå, men det blir bedre når du får tid på deg. I mellomtiden må du bare konsentrere deg om å holde ut. Grine, være med folk, se noen hjernedøde filmer, anything. Bare hold ut. Og søk hjelp om du trenger. Krise+bip er ingen god kombinasjon nei. Vet ikke om jeg tør å være alene i natt ... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.