Gamle Arr og arbeidsliv

[Gjest ikke_fast_nick_idag]

Har en arm hvor det særlig er noen synlige arr. Selv om dette er noe som ligger sikkert minst 5 år tilbake i tid. Det er hvite streker og veldig avslørende at de kommer fra selvskading. Angrer så veldig på dette. Sånn ellers plager de meg ikke så mye. De er endel av meg akkurat som arret jeg har på låret etter en operasjon. Har omtrent aldri fått noen kommentarer som er

Jeg har nå tatt utdannelse og er blitt mer og mer bevist min disse arrene jeg har og liker ikke at fortiden blir eksponert. Kommer kanskje til å arbeide i helsevesenet eller i det offentlige og disse arrene er begynt å hjemsøke meg igjen. Enkelte ganger så glemmer jeg meg feks når jeg skal vaske hendene mine på toalettet eller rekker opp hånden også glir gensern litt ned.

Vil jeg resten av livet behøve å skjule disse arrene mine?

[Gjest Louise Victoria]

jeg har også arr etter selvskading. Hos meg er de på håndleddene. For noen år siden var jeg veldig opptatt av å dekke dem til med digre armbånd, og svettebånd som var trendy på den tiden, mange små risleringer i metall osv. Da jeg endelig sluttet med å skjule dem så veldig, viste det seg at ingen legger merke til dem allikevel.

Da jeg fortalte en nær venninne at jeg tidligere hadde vært selvskader ble hun overrasket. Hun hadde ikke lagt merke til arrene overhodet.

Det jeg forsøker å si et at andre merker mye mindre enn man tror. Jeg ville forsøkt å ikke tenke så veldig på dette, på selve jobbintervjuet kan det sikkert være lurt å ha litt lange ermer, så ikke arrene tar fokus. Når du først er i jobb, villle jeg ikke tenkt så veldig på det. Ingen legger som sagt merke til så mye allikevel. Kan være vanskelig i begynnelsen, men etterhvert så glemmer du nesten at du har arr. Det har ihvertfall jeg gjort.

[jubalong70]

Nei, du behøver ikke å skjule arrene. Sannsynligvis vil de færreste legge merke til dem. Og om noen legger merke til dem og spør deg, så kan du med stolthet si at det er arr fra fortiden din. Det er noe du er ferdig med.

Jeg tror de aller fleste har empati nok til å forstå at livet kan være vanskelig, og at noen velger selvskading som løsning.

Men du skal være kjempestolt over at du har kommet deg ut av det, og nå fungerer godt.

[tonie]

Jeg tror jeg ville brukt endel kroner på å få dem fjernet hvis de er veldig synlige. De forteller alle og enhver endel mer enn du kanskje føler for å avsløre, og de kan jo lett tro at du fortsatt er ustabil. Jeg tenker at det kanskje ikke er så heldig i alle typer jobber.

[Gjest winda]

Jeg tror at det er bra å gjemme arrene så fremt dette går an. Det er ikke alle som har forståelse for dette dessverre.

Det kommer jo litt an på hva du skal arbeide med. Jeg vet ikke om det går an å fjerne, eller "pynte" på slike arr. Kanskje ta kontakt med en hudlege?

[Gjest Svarttrost]

Blås i å skjule dem, det er din fortid, ikke nåtid.

[Gjest ikke_fast_nick_idag]

Jeg tror at det er bra å gjemme arrene så fremt dette går an. Det er ikke alle som har forståelse for dette dessverre.

Det kommer jo litt an på hva du skal arbeide med. Jeg vet ikke om det går an å fjerne, eller "pynte" på slike arr. Kanskje ta kontakt med en hudlege?

Du har nok rett. Jeg skal be om å bli henvist til en hudpoliklinikk men antagelig er det ikke noe å gjøre. Finnes noe kosmetisk behandling som er rådyrt og jeg ikke har råd til.

Heldigvis er det ikke så trøblete i norge å gå med langermen.Som sagt så er jeg åpen ellers. Altså kan gå i kortermen etc.Og er komfortabel i forhold til dette. Det er en slags offentlig hemmelighet. Jeg tror de fleste vet at jeg har slitt ganske så alvorlig i perioder av livet mitt og det er egentlig greit for meg. Samtidig er det noe personlig og privat jeg ikke ønsker å utbrodere eller prate om og det har faktisk blitt respekt

I tillegg kan jeg ha sånne helt tynne nesten gjenomsiktige bluser over meg og arrene synes da ikke i det hele tatt.

Men er noe annet i en profesjonell setting. Det er ikke noe problem og kle seg diskret på jobb. Men jeg vil nok få utfordringer etterhvert da. Eks julebord eller hvor en kanskje møtes på trening sammen. Men det får jeg ta når det kommer.

[Gjest bølger]

Jeg skjuler arrene når jeg er på jobb. Også for det meste ellers. Men på sommeren når jeg har fått litt brunfarge over arrene vises de ikke så godt og jeg har begynt å gå litt med kortermet når jeg er ute i varmen. Ingen har sagt noe.

[florista]

Du har nok rett. Jeg skal be om å bli henvist til en hudpoliklinikk men antagelig er det ikke noe å gjøre. Finnes noe kosmetisk behandling som er rådyrt og jeg ikke har råd til.

Heldigvis er det ikke så trøblete i norge å gå med langermen.Som sagt så er jeg åpen ellers. Altså kan gå i kortermen etc.Og er komfortabel i forhold til dette. Det er en slags offentlig hemmelighet. Jeg tror de fleste vet at jeg har slitt ganske så alvorlig i perioder av livet mitt og det er egentlig greit for meg. Samtidig er det noe personlig og privat jeg ikke ønsker å utbrodere eller prate om og det har faktisk blitt respekt

I tillegg kan jeg ha sånne helt tynne nesten gjenomsiktige bluser over meg og arrene synes da ikke i det hele tatt.

Men er noe annet i en profesjonell setting. Det er ikke noe problem og kle seg diskret på jobb. Men jeg vil nok få utfordringer etterhvert da. Eks julebord eller hvor en kanskje møtes på trening sammen. Men det får jeg ta når det kommer.

Hei.

Jeg har fått korrigert et par av arrene mine som i utgangspunktet burde vært sydd, men som jeg aldri gikk til lege med. De arrene de kunne ta ble tynnere, men jeg hadde for lite hud til at de kunne ta flere arr enn tre stk.

Det tok meg ca 2 1/2 år eller noe fra søknad til jeg kom til (husker ikke helt) fordi jeg kom helt bakerst i køen.

For min del hjalp det lite, dette fordi jeg hadde så mange arr at de som de kunne korrigere bare ble en liten del av alt sammen. Jeg betalte vanlig egenandel og litt for utstyr de brukte tror jeg, da jeg fikk dette på offentlig sykehus.

Jeg sliter med å vise armene/beina mine, og bruker helst langermet. Men med de aller nærmeste klarer jeg nå å gå kortermet.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du blir bedømt etter hvordan du er - ikke etter hva du har slitt med.

[marlenexxx27]

Folk flest tenker vel neppe "selvskading" når de ser noen med arr? Folk med arr har stort sett blitt skadet i ulykke eller vanvare eller noe helt annet. Folk tenker vel neppe over det i det hele tatt når de ser noen sine arr, så fremst de ikke er veldig påfallende. Arr er ikke særlig interessant for folk flest, tror jeg.

[Gjest bare en liten idé?]

Hei! Jeg er enig med resten, at det er en del av deg, og ikke noe å skjemmest over. Siden dette er et problem for deg, tenker jeg at det enkelt kan løses med en fin tatovering over arrene? Jeg har selv tatovert over et stort arr fra en operasjon. Tatovøren ville ikke garantere noe, for det kan være en utfordring å få det pent over arrene, sa han. Men det store, tykke arret mitt viser ikke i det hele tatt nå, bare en nydelig, feminin og stor tatovering - som gjør at nå går jeg gjerne i bikini, noe jeg ikke gjorde tidligere, pga arret.

[Gjest bare en liten idé?]

Hei.

Jeg har fått korrigert et par av arrene mine som i utgangspunktet burde vært sydd, men som jeg aldri gikk til lege med. De arrene de kunne ta ble tynnere, men jeg hadde for lite hud til at de kunne ta flere arr enn tre stk.

Det tok meg ca 2 1/2 år eller noe fra søknad til jeg kom til (husker ikke helt) fordi jeg kom helt bakerst i køen.

For min del hjalp det lite, dette fordi jeg hadde så mange arr at de som de kunne korrigere bare ble en liten del av alt sammen. Jeg betalte vanlig egenandel og litt for utstyr de brukte tror jeg, da jeg fikk dette på offentlig sykehus.

Jeg sliter med å vise armene/beina mine, og bruker helst langermet. Men med de aller nærmeste klarer jeg nå å gå kortermet.

Mvh

Hei! Legger inn dette svaret til deg også. Jeg er enig med resten, at det er en del av deg, og ikke noe å skjemmest over. Siden dette er et problem for deg, tenker jeg at det enkelt kan løses med en fin tatovering over arrene? Jeg har selv tatovert over et stort arr fra en operasjon. Tatovøren ville ikke garantere noe, for det kan være en utfordring å få det pent over arrene, sa han. Men det store, tykke arret mitt viser ikke i det hele tatt nå, bare en nydelig, feminin og stor tatovering - som gjør at nå går jeg gjerne i bikini, noe jeg ikke gjorde tidligere, pga arret.