Gjest Libera Skrevet 31. januar 2011 Skrevet 31. januar 2011 Hei, jeg er ganske høyt opp på timene til min behandler, og også i litt tid etterpå. Men så utover dagen blir jeg alltid så utrolig deprimert. Tror det er fordi jeg får følelsen av at det er alt for lenge til neste time. Nå er det 1,5 uke til neste time og det er virkelig alt for lenge for meg, og jeg går bare hele dagen og tenker på at jeg skulle vært der. Jeg mister helt motet, og blir alltid redd for at jeg ikke skal overleve til neste time. Andre som blir deprimert etter timene eller har det litt sånn? 0 Siter
Gjest lmslms Skrevet 31. januar 2011 Skrevet 31. januar 2011 Tror ikke det er så uvanlig. Kjenner flere som blir veldig fortvilt etter timene, fordi psykologen har pirket borti akkurat det som er problemet. Tror det kan være mer virksomt med tanke på varig endring enn at man føler seg så bra etter en time at man varer helt til neste time. Sånn får man også en glimrende mulighet til å lære seg nyttige mestringsteknikker. For det første kan dette være et viktig tema allerede i neste time: Hvilken effekt timen har på resten av uka, hvordan man skal takle intense følelser av depresjon når de oppstår som følge av timen, og hvordan man kan holde ut frem til neste time. Kanskje har man noen hjemmelekser man skal øve på. Kanskje kan det også hjelpe å skrive på lapper hva man skal huske å tenke når man blir så fortvilet: F.eks. "Det er bare midlertidig, det går over", "Dra på løpetur", "Ta en varm dusj", "Pust og ta kontroll over følelsene, skriv det ned og skriv så ned hvordan du vil livet skal være og føles hvis du kunne velge". Prøv å ta det opp som første tema i neste time, så har nok psykologen noen lure tanker om temaet 0 Siter
Gjest Libera Skrevet 31. januar 2011 Skrevet 31. januar 2011 Tror ikke det er så uvanlig. Kjenner flere som blir veldig fortvilt etter timene, fordi psykologen har pirket borti akkurat det som er problemet. Tror det kan være mer virksomt med tanke på varig endring enn at man føler seg så bra etter en time at man varer helt til neste time. Sånn får man også en glimrende mulighet til å lære seg nyttige mestringsteknikker. For det første kan dette være et viktig tema allerede i neste time: Hvilken effekt timen har på resten av uka, hvordan man skal takle intense følelser av depresjon når de oppstår som følge av timen, og hvordan man kan holde ut frem til neste time. Kanskje har man noen hjemmelekser man skal øve på. Kanskje kan det også hjelpe å skrive på lapper hva man skal huske å tenke når man blir så fortvilet: F.eks. "Det er bare midlertidig, det går over", "Dra på løpetur", "Ta en varm dusj", "Pust og ta kontroll over følelsene, skriv det ned og skriv så ned hvordan du vil livet skal være og føles hvis du kunne velge". Prøv å ta det opp som første tema i neste time, så har nok psykologen noen lure tanker om temaet Takk for ditt gode svar. Skal prøve å motivere meg for det. Har skaffet meg en bok nå hvor jeg skriver alle følelser og tanker som Er kommer. Har fylt ut 2 sider allerede. Der står det bl.a. at timene er alt jeg har i livet hvor jeg kan være meg. 0 Siter
Gjest lmslms Skrevet 1. februar 2011 Skrevet 1. februar 2011 Takk for ditt gode svar. Skal prøve å motivere meg for det. Har skaffet meg en bok nå hvor jeg skriver alle følelser og tanker som Er kommer. Har fylt ut 2 sider allerede. Der står det bl.a. at timene er alt jeg har i livet hvor jeg kan være meg. Så bra Da er du i gang på vei til et nytt liv. Håper du får god terapi. Vet at en del synes det er greit å ha "påminnelses-kortene" lett tilgjengelige, f.eks. i lommeboka, ettersom de konstruktive tankene ikke alltid er så lett å huske når depresjonen kicker inn. En ting jeg har hørt når det gjelder å skrive, er at man ikke bare bør skrive av seg det vonde, men også skrive ned det ideelle scenarioet, og visualisere det. Selv om livet aldri kan bli akkurat slik vi vil ha det, er vel tanken at man ved hjelp av slik visualisering skal fokusere på å gå i en konstruktiv retning og ikke bli hengende fast i fortiden. Eks: "I morgen våkner jeg og føler meg bedre. Jeg gjør hjemmeleksene jeg har fått av psykologen, og føler meg [...]. Jeg løper en tur, kjenner kroppen fungere, og tar en deilig dusj. Jeg føler håp og ... når jeg tenker på fremtiden." Så prøver man å forestille seg akkurat dét. Om dette har noe for seg eller om det bør ha en plass i ditt liv akkurat nå vet jeg ikke noe om, men det er nå i hvertfall et tips jeg har fått som har virket godt for meg med de plagene jeg har hatt. Kanskje NHD har noen tanker (evt fraråding) om akkurat dette. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.